Norge jobber for å frigjøre bortførte ukrainske barn

5 months ago 30

Kortversjonen

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på toppmøte i Sveits for å diskutere Ukrainas krig og fredsplan.
Kun én av fire nordmenn tror på ukrainsk seier, og i snitt tror nordmenn at krigen varer i fire år til.
Norge, Canada og Qatar leder arbeidet med å få hjem bortførte ukrainske barn, ukrainske sivile og krigsfanger.

Ved 15-tiden lørdag landet helikopteret med statsminister Jonas Gahr Støre ved det fornemme hotellet Burgenstock ved Vierwaldstätter See i Sveits.

Hotellet er denne helgen samlingssted for hele 92 stater som har takket ja til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs invitasjon til å diskutere veien mot fred for det krigsherjede landet.

Toppmøtet skulle egentlig være en markering av 500 dager med krig, og forhåpentligvis vendepunkt mot fred.

Men som på slagmarken i Ukraina, gikk heller ikke konferansen i Sveits slik den ukrainske presidenten hadde tenkt: Møtet har blitt utsatt fem ganger, ifølge The Economist. Vi skiver dag 843 og 844 av krigen i Ukraina denne helgen.

En fersk undersøkelse viser at troen på at Ukraina skal vinne krigen mot Russland nå er svekket i den norske befolkningen, ifølge Opinions samfunnsmonitor.

Andelen som tror på Ukrainsk seier, er halvert det siste året.

Knapt én av fire nordmenn tror ukrainerne vil vinne krigen. I gjennomsnitt tror nordmenn nå at krigen vil vare i nesten fire år til.

Støre er denne helgen klar for enda flere arbeidstimer for å bistå Ukraina.

– Helt ærlig, har du også endret ditt syn på hvor lenge denne krigen vil vare? spør VG statsminister Støre like før han lander i den sveitsiske fjellheimen.

– Jeg er jo av de som egentlig har vært kritisk til begrepene seier og tap. Krig er egentlig et tap for alle. Fordi ødeleggelsene er så store, og konsekvensene så varige, sier han.

Støre minner om at historien har få kriger som har endt i full seier. Han konstaterer at det nå er «en lang frontlinje, som i det store og hele har vært ganske stabil det siste året».

– Jeg tror at nordmenn som sier at dette kan vare... Det er dessverre mulig at de har rett, sier Støre til VG.

– I dag er dagen hvor verden tar fred litt nærmere, sa Zelenskyj med en enda mer ru stemme enn vanlig da han åpnet toppmøtet ved 18-tiden lørdag.

Ved den ukrainske presidentens side på podiet i Burgenstock sto statsledere og regjeringssjefer fra hele verden. Noen sentrale land glimrer likevel med sitt fravær. Kina uteblir. Tyrkia sender ikke toppsjefen, heller ikke USA og Saudi-Arabia. Russland er ikke invitert.

Topplederne fra de deltagende landene skal gjennom lørdagskvelden og søndag morgen diskutere tre av punktene fra Ukrainas ti-punkts fredsplan. Disse er:

Matsikkerhet
Kjernefysisk sikkerhet
Frigjøring av krigsfanger, bortførte sivile og bortførte ukrainske barn.

Norge har påtatt seg et særlig ansvar for de to siste temaene.

Sammen med Canada leder Norge en arbeidsgruppe som omfatter sivile fanger, krigsfanger og deporterte barn.

Ukrainske myndigheter har anklaget russerne for å ha bortført nesten 20.000 barn fra østlige og sørlige deler av Ukraina.

Støre sier arbeidet Norge er med på for å få de bortførte barna tilbake, er særlig krevende.

– Her gjenstår det veldig mye arbeid. Utveksling av krigsfanger er det som skjer oftest. For her har begge parter noe å veksle ut, sier Støre, og fortsetter:

– Ukrainerne har krigsfanger de kan utveksle, men de har jo ikke russiske barn eller russiske sivile. Så dette er et veldig vanskelig tema, og en av de tingene vi må snakke om, og som Norge vil ha særlig oppmerksomhet på under møtet.

For å lykkes i arbeidet med å få hjem bortførte ukrainere, er nøkkelen nettopp internasjonalt samarbeid lik det som gjøres på helgens toppmøte, sier Støre til VG.

– En av utfordringene er hvilke kontakter man har i Russland for å identifisere mennesker på navnelister, og koblinger mot pårørende hjemme. Der er det begrensninger for de fleste land i Europa nå, at kontaktene opp med Russland er så få. Men der er det andre land som har flere åpne kanaler enn det vi har nå. Så når vi skal jobbe her i Sveits, skal Canada, Qatar og Norge jobbe sammen.

For Støre byr dag 843 av Ukrainakrigen på en mulighet til å sikre en bedre fremtid for hele Europa.

Han sier vi allerede nå må tenke at det kommer en dag etter, enten det er etter en avslutning av krigshandlingene, eller en fredelig løsning.

– Det kommer en fremtid hvor vi må tenke på samarbeidet i Europa, der alle stater skal oppleve trygghet, slik FN-pakten garanterer alle lands grenser og rett til å bestemme over egen fremtid.

Dette arbeidet vil vare i mange år fremover, forteller statsministeren til VG.

– Det må komme i gang, og dette møtet slår fast noen viktige prinsipper som må gjelde. Nå får jeg gjøre det som er riktig på min vakt.

Slik støtter Norge Ukraina

Nansenprogrammet

I femårsperioden 2023–2027 skal Norge støtte Ukraina med 75 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet. Støtten omfatter blant annet bred militær støtte langs flere spor for å støtte Ukrainas forsvarskamp. I 2023 var den norske militære støtten på rundt 10 milliarder kroner, og i 2024 ligger beløpet an til å bli 13,5 milliarder kroner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 økte regjeringen den militære støtten til Ukraina med 6 milliarder kroner. Dette omfatter mer luftvern, våpen og ammunisjon.

Forsvaret:

Norske instruktører driver opplæring og trening av ukrainske soldater på en rekke områder. I 2024 har Norge økt antallet instruktører, og planlegger å bruke over 1 milliard kroner på opplæring via Nansen-programmet.
Sammen med Storbritannia leder Norge samarbeidet Maritime Capability Coalition. Dette samarbeidet trene og bygge opp det ukrainske kyst- og sjøforsvaret til en varig og solid kapasitet.
Forsvaret deltar i medisinsk luftevakuering av sårede og syke ukrainere. Norge stiller med helsepersonell og fly gjennom en avtale med SAS. Oppdraget startet i 2022, og regjeringen har besluttet at oppdraget fortsetter ut november 2024 etter ønske fra EU.
Norge har til nå donert store mengder militært utstyr, blant annet beltegående transportkjøretøy, F-16 jagerfly, NASAMS luftvern, mineryddingsutstyr, artillerigranater, artillerilokaliseringsradarer og rakettartilleri og Leopard 2A4 stridsvogner.
Forsvarets høgskole har intensivert utdannings- og forskningssamarbeidet sitt med National Defence University of Ukraine, særlig innen digital læring.
Forskning gjennom Ukraina-programmet.