Norge har ikke hatt flere på sosialhjelp på over ti år

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

En ny analyse viser at flere mottar sosialhjelp i Norge. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Andelen som får sosialhjelp i Norge har økt kraftig det siste året, viser en ny analyse fra NAV.

I 2023 var utgiftene til sosialhjelp og antallet mottakere av sosialhjelp høyere enn det har vært siden 2010. Økningen kan ses i sammenheng med den kraftige veksten av ukrainske flyktninger, men den gjelder også for andre grupper, viser en ny analyse fra NAV.

I 2023 ble det utbetalt til sammen 9,7 milliarder kroner i sosialhjelp i Norge. Utgiftene økte med 1,9 milliarder fra 2022 til 2023. Det tilsvarer en økning på 25 prosent etter prisjustering.

Analysen er gjennomført på bakgrunn av SSBs sosialhjelpstall, og er en oppdatert versjon av en analyse fra 2022.

67.000 fikk sosialhjelp hver måned

Analysen viser også at det var en kraftig økning i antallet som mottok sosialhjelp i 2023, sammenliknet med 2022. 

I en gjennomsnittsmåned i 2023 var det 67.280 sosialhjelpsmottakere. Det er det klart høyeste antallet siden 2010. I 2023 mottok 1,5 prosent av befolkningen i alderen 18-89 år sosialhjelp.

Økte levekostnader og dyrere boutgifter har medført en bekymring for at flere mottakere av trygdeytelser lever i fattigdom. Det bekrefter analysen: Det også er en økning i andelen som mottar såkalt supplerende sosialhjelp.

Supplerende sosialhjelp er ekstra økonomisk støtte fra NAV til personer som ikke har nok inntekt til å dekke nødvendige levekostnader. Denne hjelpen skal sikre at man kan betale for grunnleggende behov som mat og husleie.

Ikke uventet

Andelen med supplerende sosialhjelp er nå høyere enn i årene før pandemien. Ivar Lima som står bak undersøkelsen mener det har å gjøre med økte levekostnader i perioden.

– Dette er ikke uventet. De økte levekostnadene kan ha ført til at noen flere med lave trygdeytelser søker om supplerende sosialhjelp for å klare seg, sier Ivar Lima som står bak undersøkelsen.

Flere unge på arbeidsavklaring får sosialhjelp

Det har også vært en kraftig økning i unge på arbeidsavklaring som også får sosialhjelp. Arbeidsavklaringspenger er støtte til personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom.

– Vi ser en dobling i andelen unge som fikk arbeidsavklaringspenger og som også mottar sosialhjelp siden 2020. 

I 2020 kom en lovendring som reduserte utbetalingen av arbeidsavklaringspenger til unge. 

– Vi antar at dette særlig treffer unge som bor for seg selv, sier Lima.

Rett før endringen var andelen med supplerende sosialhjelp like høy for aldersgruppene 18-24 og 25-49. Etter endringen er det over dobbelt så mange som mottar supplerende sosialhjelp i den yngste aldersgruppen.

Sterk økning i utgifter til sosialhjelp kan knyttes til ukrainske flyktninger

Det kom et historisk høyt antall flyktninger til Norge i 2022 og 2023, de fleste fra Ukraina. Dette har bidratt til en sterk økning i de samlede sosialhjelpsutgiftene og i antallet sosialhjelpsmottakere. 

80 prosent av økningen i sosialhjelp kan knyttes til ukrainske flyktninger.

– I 2023 ble 1,8 milliarder av sosialhjelputgiftene utbetalt til mottakere med ukrainsk bakgrunn, forteller Lima. 

Det gjennomsnittlige månedsbeløpet til ukrainske og andre utenlandsfødte mottakere var på 13.640 kroner. 

– Til sammenligning var det gjennomsnittlige månedsbeløpet for norskfødte på 9.560 kroner, sier Lima

Fra 2021 til 2023 økte antallet mottakere i måneden med 13.500 personer. I 2023 gikk 69 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til utenlandsfødte inkludert ukrainere.

Fortsatt et godt arbeidsmarked

Analysen tar også for seg tilstanden til arbeidsmarkedet i Norge. Både i 2022 og 2023 var arbeidsmarked preget av lav arbeidsledighet og historisk høy andel av befolkningen i jobb.

Selv om ledigheten økte litt igjen i 2023, så er den fortsatt på et lavt nivå. Blant de som er i jobb er det en stabilt lav andel som samtidig mottar sosialhjelp. Godt arbeidsmarked er nok en grunn til at andelen sosialhjelpsmottakere fortsatt er lavere enn i årene før pandemien.

– Det kan være grunn til å tro at det gode arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere behovet for sosialhjelp i fjor. Selv om prisvekst og renteøkninger har ført til en liten økning i andelen som rapporterer om trangere økonomi, så kan vi anta at de som for eksempel har lån har tatt ulike grep for å redusere utgiftene sine, sier Lima.

Ukrainske flyktninger har på samme måte som andre flyktninger et høyt mottak av sosialhjelp i de første årene etter at de er bosatt. Blant ukrainske flyktninger som har vært lengst i landet og fullført introduksjonsprogrammet er det nå cirka 30 prosent som er i jobb. 

Andelen som ikke er i jobb, vil trolig ha behov for sosialhjelp etter de har fullført introduksjonsprogrammet og ikke lengre mottar introduksjonsstønad.