Nå risikerer selskaper kjempebøter for brudd på arbeidsmiljøloven

Frem til nå har Arbeidstilsynet hatt hjemmel til å ilegge arbeidsgivere overtredelsesgebyr på inntil 15 G, det vil for tiden si snaut to millioner kroner. Sommeren 2022 vedtok Stortinget – mot regjeringspartienes stemme – å be regjeringen fremme forslag om å heve denne grensen «betydelig».

Regjeringspartiene pekte på at det allerede var nylige endringer i praksis på området, og mente man burde se an disse før man gjorde ytterligere justeringer. Ikke desto mindre ble forslaget, som ble fremsatt av Rødt, vedtatt med støtte fra Høyre, FrP, SV og V.

I været

Departementet svarte med å foreslå en heving av maksimalgebyret fra 15 til 50 G, altså rundt 6 millioner kroner. I tillegg skal gebyret kunne være inntil 4 prosent av omsetning, dersom dette overstiger 50 G. En virksomhet med to milliarder i omsetning vil med andre ord kunne få et gebyr på 80 millioner kroner.

I høringsrunden var arbeidsgiversiden gjennomgående negativ til endringen, mens arbeidstakerorganisasjonene var positive. Havindustritilsynet pekte på at en gebyrramme på inntil 4 prosent av omsetning kunne bety milliarder i oljebransjen, og stilte spørsmålstegn ved om det er naturlig å håndtere så store gebyrer i forvaltningssporet, heller enn i strafferetten.

Regelrådet ga forslaget tommel ned, og pekte på at lovforslaget ikke begrunnet at det virkelig var behov for en slik økning. Ikke desto mindre ble forslaget vedtatt, og før sommeren fastsatte regjeringen ikrafttredelse fra 1. juli 2024.

Les: Regelrådet slakter regjeringens forslag om kjempebøter i arbeidsmiljøloven

– Funnet en balanse

I stortingsbehandlingen understreket arbeids- og sosialkomiteen  viktigheten av at Arbeidstilsynet har en oppdatert verktøykasse i kampen mot arbeidslivskriminaliteten.

«Det er viktig at gevinsten av bruddet ikke blir større enn sanksjonen man risikerer. Man må unngå at overtredelsene ender med å bli lønnsomme for de useriøse virksomhetene. Komiteen merker seg at regjeringen mener man med det nye gebyrtaket har funnet en balanse mellom rettssikkerhet og en effektiv, adekvat reaksjonsbruk», het det i komitéens innstilling til Stortinget.