Mitt eksempel var ikke presist nok

<-ANINE STANG

gründer og artist

Les også: Stangs skattemisforståelse

Jeg er overveldet over de mange hundre støtteerklæringer jeg har fått etter min kronikk i VG om utfordringene formuesskatten skaper for gründere og bedriftseiere i Norge.

Spesielt hyggelig har det vært å høre fra andre gründere og fra de som har små og store bedrifter.

Jeg er takknemlig for at Tomas Brattelid Veiden i sitt motsvar klargjør enkelte poenger og samtidig at jeg nå får muligheten til å presisere og utdype.

Det er mange detaljer som spiller inn i hvordan formuesskatten beregnes, og jeg innser at mitt eksempel ikke var presist nok.

Målet med min kronikk var å forklare hvordan skattepolitikken påvirker norske gründere på en enkel og lettfattelig måte, slik at også de som ikke jobber i næringslivet kunne forstå konsekvensene for oss alle.

Jeg ønsket å nå dem som tror at formuesskatten og exit-skatten kun rammer de aller rikeste.

SKREV SVAR: Gründer og styremedlem i Kjelsås Ap, Thomas Brattelig Veiden. Foto: Privat

Hvis Abonera eller et tilsvarende selskap henter penger via børsnotering, ville beregningen i mitt eksempel vært korrekt. For unoterte selskaper beregnes formuesskatten ut fra skattemessige formuesverdier, som ofte er lavere enn markedsverdien.

Jeg burde undersøkt bedre og fått frem at eksemplet kun hadde vært rett om selskapet var børsnotert.

Formuesverdien vil også inkludere det man måtte eie av varelager, maskiner eller lokaler – som ikke nødvendigvis er penger på bok. La oss si dette utgjør 50 millioner kroner, men selskapet tjener fortsatt ikke penger.

Dette innebærer en formueskatt for norske eiere på over 400.000 kroner, noe utenlandske eiere slipper. Det illustrerer hvordan formuesskatten kan ramme bedrifter som allerede sliter med å vokse.

I tillegg må mange norske bedriftseiere ta ut utbytte for å betale formuesskatten, med 38 prosent utbytteskatt.

Dette er penger som normalt ellers ville blitt investert i å bygge bedriften, skapt arbeidsplasser og andre større skatteinntekter.

Regnestykkene er kompliserte å forstå, men konklusjonen er at formuesskatten kan være en stor belastning for alle som prøver å bygge noe stort for fremtiden.

SKATTEDEBATTEN: Her fra en diskusjon på scenen under Finansnæringens dag i Oslo i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Selv om arbeiderpartimannen Veiden og jeg skulle ha samme mål, påpeker ikke Veidens kronikk at de andre tallene jeg presenterte, IKKE er feil. Exit-skatten baseres på markedsverdier, og vil være så høy som det jeg skisserer i mitt eksempel selv om selskapet er unotert.

Gründerskap er uten tvil risikosport, men det burde ikke være slik at man også risikerer livsvarig skattegjeld for å følge drømmen, dersom den ikke skulle lykkes.

Jeg er ingen skatteekspert, men en gründer med ambisjoner og skapertrang.

Jeg har satset på en skalerbar abonnementsløsning som i dag løser et hverdagsproblem, men som på sikt kan bli en tech-platform som kan hjelpe folk med å handle på en enklere, smartere og mer bærekraftig måte.

Om vi skal realisere dette potensialet, blir vi nødt til å hente kapital. Vi trenger rett og slett gode rammebetingelser og investorer som vil satse i Norge.

La oss sammenligne med et reelt eksempel. Estrid er et svensk oppstartsselskap i samme kategori som Abonera, som startet med å selge barberblader på abonnement.

Etter bare ett år i drift, hentet Estrid 180 millioner kroner for å kunne sørge for vekst. Dette basert på en verdsettelse på én milliard.

Hvis Abonera i fremtiden skulle gjøre det samme i Norge, ville formuesskatten blitt langt høyere enn i mitt eksempel – en skatt mine utenlandske konkurrenter slipper.

To år senere hentet Estrid ytterligere 300 millioner kroner på en verdsettelse på to milliarder. Hvis jeg eide 25 prosent av selskapet, og mannen min fikk jobb i USA og vi måtte flytte, ville jeg personlig med norske regler måtte betale cirka 190 millioner i exit-skatt.

Går selskapet konkurs etter utflytting, vil jeg måtte slite med livslang skattegjeld.

Mange forstår ikke hvor mye kapital som kreves for å bygge en internasjonal suksess. Estrid har gått med underskudd hvert år siden oppstart, fordi de har prioritert vekst og markedsandeler.

Dette er helt vanlig for vekstselskaper, men i Norge blir slike selskaper straffet med dagens skattesystem.

SKATTEDUELL: Formuesskatten seiler nok en gang opp som en viktig sak frem mot stortingsvalget i september. Foto: Vidar Ruud / NTB

Hovedproblemene med formuesskatten er at

• den beregnes på verdier som er bundet i selskapet, uavhengig av om selskapet tjener penger eller ikke.
• den må betales hvert eneste år, uansett om selskapet går i pluss eller minus.
• norske eiere må ofte ta ut utbytte for å betale skatten, noe som svekker bedriftens vekstpotensial.
• utenlandske eiere slipper denne skatten, noe som gir dem en betydelig konkurransefordel.
• det på sikt vil dette redusere statens inntekter til velferd, slik studier fra andre land har vist.

Ifølge den liberale tankesmien Civita betaler rundt 420 000 nordmenn formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Små og mellomstore bedrifter, med alle sine arbeidsplasser, utgjør en betydelig del av dette.

Dette er ikke bare en debatt om «de rike». Det handler om hele Norges fremtid.

Hvis Norge skal fostre selskaper som Spotify, Klarna eller Estrid, trenger vi et skattesystem som tilrettelegger for vekst, og ikke motsatt. Problemet er ikke norske gründere – vi har talentene og ambisjonene. Problemet er politikken.

Jeg håper denne debatten kan føre til konkrete løsninger som gjør det mulig å ha store ambisjoner i Norge.

For skattene vi diskuterer nå, er ikke bare tall – de er avgjørende for hva vi som nasjon skal leve av i fremtiden.