Miriam (34) har hatt mild angst – får ikke helseforsikring for psykisk sykdom

Kortversjonen

• Miriam Øyna får ikke dekning for psykiske lidelser på helseforsikringen sin grunnet tidligere mild angst.
• Forsikringsselskapet If sier at de dessverre ikke kan ta individuelle hensyn, og må sikre at alle kunder blir rettferdig vurdert etter samme kriterier.
• Leder i Norsk psykiatrisk forening kritiserer forsikringsselskapene for å ikke skille mellom ulike psykiske lidelser.

– Dette er en helt tydelig forskjellsbehandling, sier Miriam Øyna (34) fra Nesodden.

Høsten 2020 gikk hun til psykolog for mild angstAngst kan være normale reaksjoner på opplevelser som oppleves som truende. Sykelig angst er når angsten er overdreven og urimelig. Typiske symptomer på angst er skjelving, svetting, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet og pustevansker., og to år senere tok hun noen oppfølgingstimer. Utenom dette har hun aldri hatt psykiske lidelser, forteller hun.

– Jeg tror ikke jeg har noen høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser enn det andre har. Da jeg oppsøkte psykolog for mild angst var det ingen dramatikk i det. Jeg tenkte at hvis jeg gjør dette nå, så investerer jeg i helsen min.

– Ikke overrasket

Øyna byttet nylig jobb, og må derfor betale for helseforsikring selv.

Hun tok kontakt med forsikringsselskapet If, og fikk i mars godkjent helseforsikring, men med flere reservasjoner.

Det vil si at forsikringen på grunn av Øynas tidligere angst, ikke ønsker å dekke behandling for psykiske lidelser i fremtiden.

– Fysisk og psykisk helse er ikke likestilt i samfunnet, så jeg ble ikke overrasket, men jeg er likevel skuffet.

Hun mener at If kunne lagt en begrensning på angstlidelser, i stedet for en begrensning på alle psykiske lidelser.

VG har sett journalen hennes fra psykologen hun gikk til i 2020. Det var ikke noe som tydet på at hun hadde alvorlige psykiske lidelser, ifølge journalen.

Miriam mener If forskjellsbehandler. Bildet er fra august i fjor. Foto: Line Møller / VG

Kommunikasjonssjef i If, Ellen Paulsen, sier at det ikke er uvanlig at kunder er skuffet over reservasjoner eller avslag.

– Vi har forståelse for det, men vi kan dessverre ikke ta individuelle hensyn, og må sikre at alle kunder blir rettferdig vurdert etter samme kriterier.

Øyna har andre diagnoser, for eksempel psoriasisartrittPsoriasisartritt er en form for leddbetennelse (artritt) som rammer ca. 10 prosent av personer med psoriasis. og cøliakiCøliaki er en kronisk sykdom hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, et protein som finnes i mange typer mel., som helseforsikringen ikke vil dekke behandling for.

– Det er spesifikke ting, så fair enough. Det virker som at forsikringsselskapet har vært strengere når det kommer til det psykiske sammenlignet med det fysiske, sier 34-åringen.

– Har du ingen forståelse for at de har satt den begrensningen?

– Jeg kan gå til fastlegen for fysiske plager, men hvis jeg skal gå til psykolog utløser det en kostnad for forsikringsselskapet, så det har jeg en forståelse for. Men jeg mener definitivt at de ikke burde begrense på denne måten.

Ønsker et skille

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Høgskolen Innlandet, Lars Lien, synes dette er ekstremt urettferdig.

– Jeg mener forsikringsselskapene må lære seg å skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene. De kan ikke sette alle psykiske lidelser i en bås.

<-Lars Lien

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Høgskolen Innlandet

Han mener at mangel på kunnskap eller ren diskriminering ligger bak.

– Det finnes god behandling for angst, men det virker som at de forventer at det er noe som vil vare livet ut. Det skaper et bilde om at psykisk sykdom er noe kostbart og uhelbredelig.

Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Rundt 20–25 prosent vil oppleve å få en angstlidelse.

Professoren tror mange kjenner seg igjen i Øyna sin opplevelse.

– Jeg er redd for at denne praksisen gjør at folk ikke opplyser selskapene om at de har slitt psykisk, og det er ikke ønskelig.

Kommunikasjonssjefen i If har forståelse for at folk vegrer seg for å oppgi opplysninger om alle helseproblemer, men sier at de trenger dem for å gjøre en korrekt og rettferdig vurdering.

– Å holde tilbake eller oppgi uriktige opplysninger for å oppnå en bedre forsikring, er straffbart i henhold til Forsikringsavtaleloven, så det vil vi absolutt ikke anbefale.

Økning

Paulsen sier at psykisk sykdom skiller seg fra fysisk sykdom ved at det mangler biologiske markører.

– Derfor blir diagnose i større grad opp til hver enkelt behandler. Det vi vet er at tidligere psykiske lidelser gir betydelig høyere risiko for å senere få flere eller andre diagnoser.

<-Ellen Paulsen

Kommunikasjonssjef i if

Hun forteller at psykiske lidelser er sykefraværsårsaken som øker mest, og er en av de største årsakene til behandling, sykemelding og uførhet.

– Dette er noe av det vi som forsikringsselskap må ta hensyn til i medisinsk risikovurdering.

Avslo tilbudet

På grunn av begrensningene bestemte Øyna seg for å takke nei til If, og heller videreføre forsikringen hun hadde i den forrige jobben sin. Prislappen er rundt 800 kroner i måneden.

– Jeg er privilegert som har muligheten til å ha en dyr og god forsikring, siden jeg har en stabil inntekt. Det er ikke alle som har det.

Miriam Øyna i august 2023 i forbindelse med en annen reportasje. Foto: Line Møller / VG

Ved privat helseforsikring gjøres det en helsevurdering av den enkelte, mens dette ikke er tilfelle for kollektiv helseforsikringEn kollektiv forsikring er forsikring for en gruppe personer som hører til i en medlemsorganisasjon, bedrift eller et forbund. Denne gruppen forsikres på samme forsikringsavtale og på like forsikringsvilkår..

– Derfor vil det i dette tilfellet være en fin løsning å videreføre den kollektive helseforsikringen, som ikke krever en helsevurdering, mener Paulsen i If.

Hun forteller at Nemnda for helsevurderingNemnda for helsevurdering utarbeider retningslinjer som gir veiledning i hvordan forskjellige helsemessige forhold påvirker dødelighet og fremtidig uførhet og sykdomsrisiko, og gir forsikringsselskapene anbefalinger om hvordan dette bør behandles i forhold til en forsikringssøknad. anbefaler at alle psykiske lidelser sees under ett ved uføreforsikring, fordi det gir høyere risiko.

– Vi forholder oss til denne anbefalingen også ved vurdering av behandlings- og helseforsikringsdekning.

Kommunikasjonssjef i Finans NorgeNemnda for helsevurdering er et organ bestående av fagkyndige fra ti forsikringsselskap tilknyttet Finans Norge., Stine Neverdal, opplyser at forsikringsselskapene er selvstendige juridiske enheter og at det er de som avgjør enkeltsakene.

– Nemnda for helsevurdering har ikke noen rådgivende retningslinjer for behandlings- og helseforsikringer.