Mer krig enn fred

Macron, Biden og Zelenskyj. Du har sett dem mange ganger de siste årene. I dag samles de igjen, men hva om vi i nær framtid får se Trump, Le Pen og Meloni side om side på samme seremoni?

Mer om det senere.

Du har sikkert også sett filmene, hørt historiene om kuleregn, sand, landgangsfartøyer, personlig mot og endeløse tragedier der unge menn ble drept i hopetall.

D-dagen i Normandie var en dag som endret historien. Dagen da vestmaktene stod sammen og slo tilbake mot Adolf Hitlers Nazi-Tyskland, som hadde festet et jerngrep over hele det europeiske kontinentet.

Krigen skulle vare enda ett år til, men det var her krigens slutt begynte. Det igjen var starten på en lang periode med fred – i hvert fall fravær av storkrig – i Europa. En lengre periode uten stormaktskrig enn dette kontinentet kan huske.

Fra Normandie til Ukraina

Den perioden er nå over. Etter Russlands invasjon av Ukraina ser vi på ny store flyktningstrømmer på tvers av grensene. På ny drepes unge menn i skyttergravene.

Minnene og opplevelsene til veteranene fra D-dagen som fortsatt lever, er de samme som ukrainske menn hver eneste dag går gjennom ved den 1000 kilometer lange fronten som strekker seg øst i Europa, fra Svartehavet i sør og nordover.

Historien var ikke slutt likevel.

Putins tomme stol

Med et stort unntak for USAs politiske problemer og forsinkede våpenleveranser, har både EU og USA i det store og hele stått samlet og støttet Ukraina. Alvoret kom fort og ble forstått.

For sent, vil kritikerne hevde, men det ble handlet rask da storkrigen var et faktum. Det fellesskapet blir markert i dag. Det er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som er æresgjest og Russlands ledere uteblir, selv om vestmaktene vant andre verdenskrig sammen.

Nå skrus heller temperaturen i forholdet mellom Vesten og Russland opp dag for dag. Det går knapt en uke uten nyheter eller diskusjon om alt fra russiske operasjoner i Europa, til bruk av vestlige våpen mot mål inne på russisk territorium.

Hvor langt Russland og de vestlige landene har sklidd fra hverandre, og hvor fiendtlig klimaet er, blir ekstra tydelig på dager som denne.

Vladimir Putin var her på 70-årsmarkeringen, like etter at Russland hadde annektert Krim og kampene var i gang i Øst-Ukraina. Han hadde et iskaldt møte med den daværende ukrainske presidenten Petro Porosjenko. Siden har det bare blitt verre.

Skjebnevalg i Europa

Ytre farer er heller ikke den eneste trusselen for de vestlige statslederne som samles i Normandie.

Fra og med i dag og frem til søndag kan EU-borgere gå til stemmeurnene for å velge sine representanter til Europaparlamentet. At det skjer over hele Europa, er et tegn på at demokratiet har satt seg over hele kontinentet.

Samtidig peker meningsmålingene mot en tydelig vekst for ytre høyre-partier. Det kan true stabiliteten i unionen.

I Frankrike har Marine Le Pens parti, Nasjonal Samling, ligget stabilt på over 30 prosent på meningsmålingene, med en ledelse over de andre partiene på 10–15 prosent. Innvandring har seilt opp som et av valgets viktigste temaer.

Le Pen er nærmere å vinne det franske presidentvalget som kommer i 2027 enn noensinne, og det som leder av et parti med røtter som peker mer i retning av den tapende siden i andre verdenskrig, enn de som i dag markerer at det er 80 år siden D-dagen.

Det er et uavklart spørsmål hvordan disse partiene vil stille seg til Nato og vestlig samarbeid om de skulle komme til makten, og ikke minst hvordan de vil forholde seg til Russland og demokratiske normer.

Ytre høyre har allerede fått makten i Italia. Så langt har Giorgia Meloni samarbeidet med de internasjonale institusjonene Italia er medlem av, men det er usikkert hvordan dette blir om flere store europeiske land går i samme retning. Melonis kritikere beskylder henne dessuten for å spille på to hester og blant annet begrense pressefriheten i Italia.

Bør lytte når Trump prater

På den andre siden av Atlanteren brygger det også opp til storm. Presidentvalget til høsten blir, uansett utfall, en utfordring for verdens mektigste stat. Valgkampen vil få fram forskjeller og spenninger, og kan ende med at Donald Trump igjen vinner valget.

Det blir i så fall noe annet enn sist gang han hadde makten. Den første gangen kom han uforberedt. Denne gangen ligger det an til et mer grunnleggende regimeskifte der Trump og hans allierte vil går mer systematisk til verks.

Trumps uttalelser om at han vil oppfordre Putin til å angripe alle Nato-land som ikke bruker nok penger på forsvar, sendte sjokkbølger inn i Europa. Kanskje var det et forvarsel. Vi bør i hvert fall ha lært nok til å lytte når Trump prater. Han gjør ofte det han sier. Skulle han bli president, vil han sette dagens allianser under et voldsomt press, om enn ikke gjøre alvor av alle truslene.

Ta derfor en ekstra kikk på statslederne som samles i Frankrike i dag. De kjemper sine livs politisk kamper, og det er hverken noen garanti eller selvfølge at du ser dem igjen på Normandies strender.

Lytt til Utenriksredaksjonens ukentlige podkast: