Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft

5 months ago 110

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Hvert år får rundt 5.000 personer denne diagnosen, ifølge Kreftregisteret.

Maja Søndergaard er tidligere forskningssykepleier ved Stavanger universitetssjukehus. Hun har forsket på pasienters behov for informasjon og deres opplevelse av psykologisk stress. Hun har også sett på strategier for mestring i den diagnostiske fasen av krefttypen.

Studien hennes avdekker at det er store forskjeller i pasienters tilfredshet med informasjonen og støtten de fikk under utredningen for prostatakreft.

Undersøker menns erfaringer under utredning

– Ved utredning av menn for mulig prostatakreft tas det først blodprøver, som regel hos fastlegen. Det vanligste er å måle mengden av proteinet prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet, forklarer Søndergaard.

Som et ledd i forskningen for å bedre diagnostikken for prostatakreft ble den såkalte Stockholm3-testen innført i Sør-Rogaland. Søndergaard utførte sin forskning i forbindelse med utprøvingen av denne.

Dataene samlet hun inn fra pasienter som ble henvist til utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA- eller Stockholm3-test. Videre dybdeintervjuet hun og brukte spørreskjemaer for å undersøke erfaringene til menn under og kort tid etter utredning for prostatakreft.

Forskningen til Søndergaard er tredelt:

Den første studien tar for seg dybdeintervjuer av ti menn kort tid etter at de hadde avsluttet utredningen for prostatakreft basert på en forhøyet PSA-test.

I den andre studien dybdeintervjuet hun 20 menn kort tid etter avsluttet utredning. 10 av disse hadde tatt PSA-test og 10 hadde tatt Stockholm3-test.

I den andre og tredje studien svarte 250 menn også på spørreskjemaer rett før en prostatabiopsi. 130 av disse hadde tatt en PSA-test og 120 en Stockholm3-test.

Hva er forskjell på PSA og Stockholm3-tester?

PSA står for prostata spesifikt antigen og er et protein som kun produseres i prostataceller. Mengden PSA i blodet kan øke ved flere tilstander, men benyttes i dag i primærhelsetjenesten til å finne menn som bør henvises videre til utredning for mulig prostatakreft.

Stockholm3 er en algoritme som baserer seg på svar på fem proteiner i blodet (inkludert PSA), 101 gentester og pasientens svar på noen få spørsmål (om han bruker legemidler for prostatabesvær, om han har tatt vevsprøve fra prostata tidligere og om andre menn i nær familie har prostataskreft).

Målet med utviklingen av Stockholm3 testen er å bedre seleksjonen av pasienter i primærhelsetjenesten som bør utredes for mulig prostatakreft. Det vil si å redusere antallet som trenger å ta biopsi av prostata og samtidig øke oppdagelsen av menn med behandlingskrevende prostatakreft.

Store forskjeller i oppfølging

Søndergaard fant ut at pasientene som tok Stockholm3-testen, var mer tilfreds med informasjonen de mottok under utredningen, enn de som tok PSA-testen.

– Noen deltakere i studien uttrykte at de ikke var klar over at PSA-testen var relatert til prostatakreft. Derfor kom det som en overraskelse for dem at de skulle utredes for mulig prostatakreft når de fikk resultatet av testen, sier hun.

En deltaker sa: «Jeg visste at han [fastlegen] hadde tatt blodprøve, men jeg visste ikke at han hadde undersøkt PSA, og han hadde heller ikke gjort en sånn fingerundersøkelse av prostata.»

Generelt var det stor variasjon i kvaliteten og mengden informasjon pasientene fikk fra fastlegen i forbindelse med testen. Om lag 15 prosent av mennene i studien opplevde symptomer på mild til alvorlig angst før prostatabiopsien.

– De fleste pasientene anså den diagnostiske utredningen som en utfordring. Noen få så på situasjonen som en trussel, forklarer Søndergaard.

Yngre pasienter, de med dårligere selvrapportert helse, og de som opplevde situasjonen som en trussel, rapporterte høyere grad av psykologisk stress.

– Videre viste funnene at symptomer på angst og depresjon var knyttet til økt bruk av ulike strategier for mestring. Det kunne være problemløsning, sosial støtte og strategier for unngåelse.

En del pasienter beskrev at de fant informasjon om prostatakreft på internett. Også informasjon fra andre menn som hadde erfaring med prostatakreft, ble verdsatt.

Behov for mer individuelt tilpasset informasjon

Funnene fra Søndergaards forskning har betydning for helsepersonell som arbeider med pasienter under utredning for prostatakreft.

Hun fant at mange pasienter ikke får tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell i den fasen. Studien viser at det er behov for mer individuelt tilpasset informasjon gjennom hele utredningsforløpet.

Søndergaard sier at det viktigste er at legen involverer den enkelte mann i beslutningen om å starte en utredning for prostatakreft. Han bør få nødvendig informasjon til å forstå konsekvensene av en slik utredning. Han bør også få svar på de spørsmål han måtte ha.

– Sykepleiere kan være en viktig ressurs ved å tilby støtte og informasjon. De kan ved behov formidle kontakt med urolog. Det er en lege som spesialiserer seg på denne typen sykdom, mener hun.

Funnene kan også bidra til å identifisere pasienter som har behov for oppfølging for psykologisk stress under utredning for prostatakreft.

Referanse:

Maja Søndergaard: Information needs, psychological distress, and coping during the diagnostic phase of prostate cancer - a mixed methods study. Doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, 2024. Sammendrag.

Om studien

Doktorgradsavhandlingen er et resultat av samarbeid med Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Bergen. Forskningen har vært finansiert av Helse Vest og Stavanger universitetssjukehus.

Maja Søndergaard disputerer for doktorgraden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger den 20. juni.