Kortversjonen
- Kriminalomsorgen har kjøpt sensorer som skal forhindre selvmord i fengsel. Slik systemet virker i fengsel, varsler det ikke om selvmord der en innsatt er i bevegelse frem til øyeblikket han slutter å puste.
- Anskaffelsesekspert Jan Erlend Rong mener systemet derfor ikke gir noen verdi, og at kontrakten derfor bør heves.
- Kriminalomsorgsdirektoratet står fast ved avtalen og vurderer ikke å heve den.
– Poenget med disse sensorene er å redde liv. Det virker ikke som de er i stand til å gjøre slik de fungerer i fengsel, sier Rong til VG.
Han har lest sakene i VG om de såkalte selvmordssensorene som er installert i norske fengsler. Sensorene ble kjøpt inn av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) for å hindre selvmord og overdoser.
I en avtale fra 2022
forplikter den norske produsenten, Elotec, seg til at sensorene kan se forskjell på om en celle er tom – eller om det er en innsatt der inne som ikke puster.Men per i dag kan ikke sensorene i fengsler varsle om selvmord der en innsatt er i bevegelse frem til øyeblikket han slutter å puste. Fengselsansatte har tidligere uttalt til VG at dette vil gjelde de fleste selvmord som skjer bak murene – og at de trodde sensorene ville varsle i en slik situasjon.
Hva er en selvmordssensor?
En selvmordssensor er en pust- og bevegelsessensor som måler om et menneske beveger seg og/eller puster. Når sensoren brukes i fengsel, måler den aktiviteten på en celle. Dersom en innsatt puster færre enn åtte ganger i minuttet, skal sensoren varsle. Formålet er at de ansatte skal bli varslet og kunne gripe inn ved selvmordsforsøk og overdoser.
– Når de ikke kan varsle om at noen dør på den måten, er hele hensikten med sensorene borte, sier Rong om hvordan sensorene brukes i fengsel.
Deretter legger han til:
– I realiteten har kriminalomsorgen betalt for noe som ikke gir noen verdi. Da bør kontrakten heves.
Produsenten av sensorene, det norske selskapet Elotec, sier til VG at sensoren har to hovedfunksjoner, som brukes aktivt i politiets arrester.
– Det er altså feil at systemet ikke «kan». I fengsel kunne derimot ikke begge funksjoner brukes, av årsaker Elotec ikke har styring over og som ligger utenfor anbudet, skriver avdelingsleder Fredrik Falch Nymo i en e-post til VG.
Han understreker at selskapet sammen med kriminalomsorgen har jobbet med å finne juridiske løsninger som gjør at disse utfordringene kan løses.
– Skal leveres fra dag én
VG har fått innsyn i en rekke dokumenter fra da politiet og kriminalomsorgen lyste ut anbud for selvmordssensorene. Rong, som er juridisk direktør i konsulentselskapet HRP og har jobbet med offentlige anskaffelser i over 15 år, uttaler seg etter å ha lest innholdet i disse dokumentene.
Han har ikke kunnskap om det tekniske i sensorene utover det han har lest i disse dokumentene og i VGs artikler.
I e-poster sendt av ansatte i kriminalomsorgen etter selvmordet til Toralf Løite, kommer det frem at kriminalomsorgen på høsten 2023 får muligheten til å oppgradere til en annen versjon av sensorene. Med denne versjonen vil systemet varsle også hvis en innsatt er i bevegelse frem til han dør, står det.
Kriminalomsorgen opplyser i starten av oktober 2024, mer enn to år etter at avtalen ble signert, at de i et testforsøk i Trondheim fengsel har lyktes med å få varslinger om at en innsatt ikke er i bevegelse.
– Det er for sent. Det som står i avtalen, skal leveres fra dag én, sier Rong.
Elotec er uenige i dette.
- Dette er helt feil fremstilt. Det som testes i Trondheim, er merfunksjonalitet og tilpasninger som ikke ligger i avtalen, skriver avdelingsleder Nymo i en e-post.
Han understreker videre at det er tatt høyde for slikt arbeid i avtalen.
– Heller ikke særlig bra
I flere e-poster VG har fått innsyn i diskuterer jurister i kriminalomsorgen hvilke av funksjonene til sensoren fengslene rent har lov til å bruke.
VG spør anbudsekspert Rong:
– Hva hvis det er begrensninger i loven som gjør at fengslene ikke kan bruke alle funksjonene til sensorene?
– Da har kriminalomsorgen bedt om og brukt penger på et produkt de ikke har noe bruk for med dagens lovverk. Det er jo heller ikke særlig bra. I så fall bør de heve kontrakten og lyse den ut på ny, så den er tilpasset lovverket som gjelder, sier Rong.
Anskaffelseseksperten har også bitt seg merke i at Kriminalomsorgsdirektoratet ikke kan vise til et eneste tilfelle der sensorene har varslet om et selvmordsforsøk i norske fengsler de to årene de har vært i bruk.
– Men politiet forteller at det har reddet liv hos dem?
– Selv om det fungerer hos politiet, så er det likevel grunnlag for heving av den delen av kontrakten som gjelder fengslene.
KDI: Ikke aktuelt å heve kontrakt
Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sier til VG at de aldri har vurdert å heve kontrakten. Anskaffelsesekspert Rongs uttalelser endrer heller ikke på det.
– Vi kan ikke se at det er grunnlag for det. Vi har nå et system som varsler ved lav respirasjon, og etter siste oppgradering ser vi at systemet også varsler ved «ingen bevegelse». En eventuell ny vurdering vil i så fall tas etter at oppgradering er gjort dersom det mot formodning skulle vise seg at systemet ikke leverer som forventet, skriver Sandlie i en e-post til VG.
Oppgraderingen Sandlie viser til er gjort i et prøveprosjekt i Trondheim fengsel.
Han påpeker videre at fengslene frem til dette prøveprosjektet ikke har kunnet få varsel om brå dødsfall, siden systemet da også ville varslet ved rømning eller tomt rom – noe som ville vært i strid med lovens hensikt.