Medisin-tall blir verre: – Dette går ikke lenger

5 months ago 55

Kortversjonen

Norske pasienter må vente i gjennomsnitt 494 dager på nye medisiner, sammenlignet med 109 i Danmark og 223 i Sverige.
På ventetid for kreftmedisiner ligger Norge på 590 dager.
Kun 60 av 167 EU-godkjente medisiner er tilgjengelige i Norge.
Lavest mulig medisinpris hindrer raskere tilgang for pasienter, særlig de med sjeldne sykdommer, mener legemiddelindustrien.

Det viser en internasjonal rapport – WAIT-24, som ble offentliggjort onsdag morgen.

Her er hovedfunnene:

I Norge tar det 494 dager fra EU har godkjent et legemiddel, til Norge har godkjent det (snitt for perioden 2019 til 2022). I Danmark tar det eksempelvis 109 dager og i Sverige 223 dager.
Og det går feil vei: Fra 2021 til 2023 har antallet dager før legemiddelet er godkjent i Norge økt med 51 dager.

Noen flere tall fra rapporten:

For kreftmedisiner tar det 590 dager før et legemiddel er godkjent i Norge, mot eksempelvis 84 i Danmark og 210 i England.
For medisiner hvor det er få pasienter som har sykdommen, de med sjeldne sykdommer, har Norge bare godkjent syv av de 47 medisinene som EU har godkjent (mellom 2019 og 2022). Og det tar 587 dager før medisinene for denne gruppen blir tilgjengelig.
Av 167 medisiner som EU har godkjent mellom 2019 og 2022, har Norge bare gjort tilgjengelig 60 av dem for pasientene, altså at de får kostnadene dekket. Tyskland har tilgjengeliggjort 147 og Danmark 109 av de 167 medisinene.

Med godkjent i Norge menes at legemiddelet er tilgjengelig gjennom det offentlige helsevesenet, og gratis for pasienten.

– Norge har et bra helsevesen, men iver etter å spare penger på legemidler har gått altfor langt. Så langt at det går utover pasienter i Norge. Undersøkelsen bekrefter at vi venter lenge i Norge på at pasienter får tilgang til legemidler etter at de er godkjent hos europeiske myndigheter, sier leder i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, som er ansvarlig i Norge for den internasjonale undersøkelser, som omfatter 36 land.

<-Leif Rune Skymoen

Leder i Legemiddelindustrien (LMI)

– Mener du at norske myndigheter bevisst venter på at andre land skal forhandle med legemiddelprodusentene først, slik at Norge kan komme i etterkant og få en pris som andre land har forhandlet ned?

– Vi konstaterer at pasienter i Norge venter lenge fordi Norge har et klart politisk mål om å ha lavest mulig priser på legemidler. Det målet kommer i veien for at pasienter i Norge kan få tilgang til medikamenter raskere.

– Blir verre og verre

Han sier det nesten ikke er til å tro, etter all fokuset det har vært de siste årene, om å få ned behandlingstiden.

– Selv etter alle de gode målene og intensjonene om å effektivisere behandlingstiden, ser vi at det blir verre og verre for hvert år og at behandlingstiden har gått opp med 51 dager de siste årene, i stedet for å gå ned. Det skjer på tross av at det er iverksatt en rekke tiltak for å få ned ventetiden.

– Hva er årsakene?

– Det er fire legemiddelpolitiske mål i Norge, hvor ett er lavest mulig pris. De skal vektes likt, men vår opplevelse er at lavest mulig pris har høyere prioritet enn de tre andre.

Her er målene:

Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.
Legemidler skal ha lavest mulig pris.
Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.
Legge til rette for forskning og innovasjon.

– Hvem er bremseklossen?

– Det begynner på politisk nivå, fordi lavest mulig pris er en så klar føring. Vi mener at målet om at legemidler «skal ha lavest mulig pris», må endres. Jeg vil derfor oppfordre vår nye helseminister, Jan Christian Vestre. Han har vært ute med et ventetidsløfte, å få ned ventetiden på behandling. Det løftet må han også gi når det gjelder legemidler, slik at vi får ned ventetiden for å få legemidler.

– Dere representerer legemiddelprodusentene som kan tjene på at norsk myndigheter blir litt mindre opptatt av å få lavest mulig pris?

– Vi er opptatt av at legemidler som skal innføres er kostnadseffektive.
Legemiddelutviklingen har gitt mer persontilpasset medisin og behandling for svært sjeldne sykdommer. Utfordringen er at systemet er ikke rigget for å håndtere denne utviklingen. Derfor må vi se på nye finansieringsløsninger som sikrer kostnadseffektive priser.

– Dette går ikke lenger

VG har tidligere fokusert på en gruppe pasienter, de med cystisk fibrose, som kjempet en langvarig kamp for å få tilgang til dyre medisiner som kunne gjøre dem veldig mye friskere på kort tid.

– Vi mener at dette ikke går lenger. Pasientenes behov må bli sterkere prioritet. Nå er det pengene som prioriteres, på bekostning av pasientene.

Han sier undersøkelsen viser at det er en gruppe som er spesielt skadelidende.

– Det er de med sjeldne sykdommer som kommer dårligst ut. Det skjer på tross av at myndighetene har bedt industrien om å utvikle legemidler for slike sykdommer. Vi mener det blir feil at Norge ikke godkjenner den dokumentasjonen det europeiske medisinske byrået (EMA), legger til grunn. Det er ikke er godt nok for norske myndigheter, knyttet til de helseøkonomiske analysene. Iveren etter å spare penger har
gått for langt.

– Dør unødvendig

Frp-leder Sylvi Listhaug har engasjert seg for å få ned behandlingstiden, blant annet knyttet til pasienter med cystisk fibrose.

– Norske pasienter som ikke har råd til å betale medisinene av egen lomme betaler prisen for at Norge er en sinke blant landene i Europa i å ta i bruk nye legemidler. Nordmenn lider og dør helt unødvendig, sier hun og er oppgitt over statistikken.

– Det verste er at dette går fra vondt til verre, slik disse tallene viser. Det er grusomt å møte dødssyke pasienter som ikke får medisinen de trenger, fordi fire regionale helsedirektørene som bestemmer hvilke medisiner som skal godkjennes, vektlegger pris alt for høyt, ikke liv og helse.

Hun viser til at de fire direktørene leder Beslutningsforum, som avgjør om og når medisiner skal godkjennes i Norge.

Vestre tar ingen selvkritikk

Helseminister Jan Christian Vestre sier at høye legemiddelpriser er et globalt problem.

– Det er ofte behov for å forhandle om pris, og det forsinker tilgangen til nye legemidler. WAIT-rapporten er ikke offisiell statistikk, det er selvrapporterte tall fra industrien. Våre nasjonale tall viser at legemiddelselskapene står for mer enn halvparten av tidsbruken.

– Prosessen er forenklet

Han fremholder også at flertallet av legemidlene som blir vurdert, innføres.

– I systemet for vurdering av nye medisiner er det opprettet en ordning for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand. Ordningen åpner for at det ved visse tilstander kan godtas lavere kvalitet på dokumentasjon av effekt og sikkerhet, samt en høyere betalingsvillighet.

Vestre sier at de har iverksatt flere tiltak for å frigjøre ressurser og effektivisere arbeidet.

– Det er nå leverandørene som skal be om vurdering av sine produkter når de ønsker å levere dokumentasjonen, slik at vurderingsprosessen starter når det faktisk er et grunnlag for vurdering. Godkjenningsprosessen er forenklet for noen nye legemidler som kan være sammenlignbare med allerede innførte legemidler.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)