Marie Nesvik valgt til ny norsk representant i voldgiftsdomstolen ICC

Det internasjonale handelskammeret ICC er verdens desidert største næringsorganisasjon, med en portefølje på mer enn 45 millioner virksomheter i over 170 land. En av organisasjonens primærfunksjoner er å tilby tvisteløsningstjenester gjennom ICC Court, og til dette arbeidet velger de nasjonale ICC-kommisjonene sine respektive representanter.

Inntil nylig har professor Giuditta Cordero Moss fra privatretten på juridisk fakultet i Oslo vært Norges utsendte, men fra 1. juli er det Marie Nesvik fra Wikborg Rein som figurerer i oversikten på ICCs hjemmeside.

PhD om internasjonal rett

– Gratulerer. Hvordan havnet du her?

– Takk, jeg ble rett og slett nominert av Oslo handelskammer / ICC Norge, og deretter oppnevnt av ICC i Paris. 

– Hva innebærer dette i praksis?

– Medlemmene i ICC Court administrerer og overvåker alle ICCs voldgiftsprosesser, blant annet ved å oppnevne voldgiftsdommere og å kontrollere voldgiftsavgjørelsene som blir avsagt, forteller Nesvik, som i sin tid skrev doktoravhandling om internasjonal privatrett.

Etter at hun var ferdig på universitetet begynte hun å jobbe med voldgift i Schjødts tvisteavdeling.

Ulikt norsk voldgift

– Senere skiftet jeg til Wikborg Rein, som har en veldig stor internasjonal voldgiftsportefølje. Her jobber jeg nesten utelukkende med internasjonal voldgift.

– Hvordan vil du sammenligne internasjonal og norsk voldgift?

– Internasjonal voldgift er ganske ulik norsk ad hoc voldgift, som ligner mer på alminnelig norsk domstolsprosess. I internasjonal voldgift foregår det meste skriftlig, og høringene er korte. Videre starter man gjerne med å gjennomregulere veldig detaljert hvordan prosessen skal foregå.

– Man lager en slags ad hoc tvistelov?

– Ja, nettopp. Og en ting jeg liker godt er at det er forventet at man allerede i den første skriftlige inngivelsen leverer inn alt man har av bevis. Så man spiller egentlig med mer åpne kort enn hva som er vanlig i norsk domstolsprosess, hvor det er vanligere at partene dukker opp med nye bevis sent i prosessen.

– Hvor foregår dette?

– Zürich, Dubai, Stockholm – over hele verden. Når det gjelder ICC Court, ligger hovedkontoret i Paris, og der deltar vi ICC medlemmene på flere møter i måneden, enten fysisk eller på videokonferanse, sier Nesvik.

Maks seks år

Årlig registreres det rundt 900 saker i ICC, og administrasjonen i ICC Court har mer enn hundre ansatte. 

– Slike internasjonale voldgiftsprosesser kan være ganske langdryge, har jeg inntrykk av?

– Sammenlignet med norsk domstolsprosess tar det kanskje lang tid før man kommer til hovedforhandling, men til gjengjeld er det ikke mulig å anke. Så alt i alt er tidsforløpet ganske likt som i en norsk prosess, forteller Nesvik.

Medlemmene i ICC Court velges for treårsperioder, og kan kun gjenvelges én gang.