Laksen kommer ikke: – Vet ikke hvorfor dette skjer

Lite laks kommer inn i elvene fra havet, og ingen vet helt hvorfor. Lokale aktører begrenser nå fisket i håp om å unngå stengning.

Illustrasjonsbilde av fluefiske i Numedalslågen for noen år siden. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det jeg er mest bekymret for nå er hvor laksen faktisk er, sier Nils-Olav Gjone til E24.

Han er leder i Holmfoss Lakselag i Numedalslågen, rundt 20 kilometer nord for Larvik. Gjone håper å unngå at Numedalslågen blir stengt, slik som mange andre lakseelver.

Tilsiget av laks inn til elvene er lavt, og det skaper bekymringer. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på årsaker som klimaendringer og oppdrett.

– Numedalslågen har ikke oppdrett eller sjølaksefiske på utsiden. Så de faktorene som er mest åpenbare langs Vestlandet, de har vi ikke her. Det fritar overhodet ikke oppdrettsnæringen, men det er også andre forhold ute i havet som vi ikke har kontroll på. Vi vet ikke hvorfor dette skjer, sier Gjone.

Han er koordinator for en rekke organisasjoner i Europa som jobber for å beskytte laksen gjennom North Atlantic Salmon Conservation Organization.

Gjone hevder at tilsvarende utvikling har skjedd i Sverige, Danmark, Skottland, Irland, Wales og langs hele norskekysten fra svenskegrensen og opp til Troms og Finnmark.

– Det har skjedd før at laksen har hatt et år med pause, men ikke i så mange vassdrag samtidig, så vidt vi har dokumentert, sier Gjone.

Det er begrenset fiske også i danske lakseelver. Danmarks Sportsfiskerforbund melder om et samarbeid med tilsvarende forbund i England, Norge, Sverige og Tyskland for å oppdatere hverandre om utviklingen og formidle mulige forklaringer.

– På grunn av de meget bekymringsfulle meldingene fra elver i hele Nord-Europa har vi nå besluttet å danne en task force, sier biolog Kaare Manniche Ebert i Danmarks Sportsfiskerforbund.

Vet ikke hva som skjedde i år

Seniorforsker Torbjørn Forseth ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) trekker frem to årsaker til laksemangelen i elver sør for Trøndelag:

• Overlevelsesforholdene i havet har blitt dårligere, noe som har pågått i flere år og ser ekstra ille ut i år. Det knyttes til klimaendringer og store endringer i havmønster, der mindre næringsrikt vann strømmer inn i områdene laksen bruker.

– Akkurat hva som skjedde i år, vet vi ikke. Men vi ser at det er en markant endring i overlevelse, og det kan se ut som om laksen trekker lenger og lenger nord for å finne gunstige beiteforhold, sier Forseth.

• Menneskeskapte påvirkninger, der de knyttet til oppdrettsnæringen er de viktigste, som spredning av lakselus og andre sykdommer fra rømt laks.

– Laksen går ut i elven fra de typisk er to til fire år gamle for å dra til havet for å gjøre seg feite. På veien ut møter man disse lakselusene, som produseres i enorme mengder i oppdrettsmerdene. Det skal ikke mange lakselus til før de dør av det, sier seniorforskeren.

Lav overlevelse i havet, i kombinasjon med påvirkning fra oppdrett, gjør at tilsiget innsiget av laks er mindre i store områder sør fra Trøndelag og sørover.

– På Sørlandet er det ikke mye lakseoppdrett, så der er det bare overlevelsen i havet som slår ut, men det blir verre på Vestlandet på grunn av disse menneskeskapte faktorene, fastslår Forseth.

Frykter Numedalslågen kan stenge

Nylig stengte Miljødirektoratet 33 norske elver for laksefiske, på grunn av svikt i innsiget av laks fra havet. Hvis det ikke bedrer seg, kan det snart bli enda flere stengte elver, advarte direktoratet denne uken.

– Lokalt registrerer vi må noe mer innsig av laks enn tidligere, men vi ligger fortsatt langt bak fjoråret. Konsekvensen vil i verste fall kunne være at Miljødirektoratet stenger Numedalslågen også, sier Gjone.

Lokale aktører i Numedalslågen har tatt grep for å unngå stengning.

– Fra 1. juli ble det betydelig strammere kvoter og begrenset fisketid, sier Gjone.

– Det ligger også an til at vi begrenser fisketiden mot slutten av sesongen uavhengig av hva Miljødirektoratet sier, og at det ikke blir fiske i august.

– Jobber med å stramme inn

Leder Torfinn Evensen i organisasjonen Norske Lakseelver er bekymret. Han har hatt regionvise møter og sier at situasjonen lengst nord er litt bedre enn ellers i landet.

Leder Torfinn Evensen i organisasjonen Norske Lakseelver. Foto: Norske Lakseelver

– Vi skal ha et møte fredag for å se om det trengs ytterligere tiltak. Dette er en krise, og vi er innstilt på å følge de biologiske rådene som kommer fra Miljødirektoratet, sier Evensen til E24.

– Noen stengte elver kan kanskje åpnes, men flere elver kan også bli stengt. Vi jobber med å stramme inn reglene i de elvene som fortsatt er åpne. Vi er forberedt på det verste og håper på det beste. Gjør vi ikke de kloke valgene nå, så ødelegger vi for fremtiden.

Han sier at laksefisket i elvene er strammet inn. Derfor er flere gytefisk i elvene nå enn for 15 år siden, selv om det kommer færre laks inn fra havet. Men klimaendringer og oppdrett gjør det vanskeligere å overleve i havet.

– Det kan være dråpen som får begeret til å flyte over i elvene, sier Evensen.

Han etterlyser derfor grep fra regjeringen. Norske Lakseelever ønsker å bytte ut åpne anlegg i oppdrettsbransjen med lukkede anlegg, særlig for å dempe presset på villaksen fra lakselusa.

– Vi mener at villaksbestanden er svakere enn før. Derfor mener vi at det har blitt et større misforhold mellom oppdrettsbransjen og villaksen, og det krever strengere krav til næringen, sier Evensen.

– Ikke noe norsk fenomen

Tidligere i juni avviste kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge deler av kritikken mot oppdrettsnæringen overfor E24.

Han viste til at tilbakegangen er størst i Østersjøen.

– Dette er derfor ikke noe norsk fenomen som kan forklares med oppdrett, sa Horjen.

Samtidig sa han at bransjen ikke fraskriver seg ansvar, og at de skal ta på alvor næringens del av påvirkningen og fortsette et målrettet arbeid.