5 months ago
57
Gresset spirer, vakre villblomster pryder plenen og humlene suser igjen i våre vakre velstelte hager. Eller gjør de egentlig det?
OPPFORDRING: «Naturen er ikke ryddig, og det trenger ikke hagen din eller uteområdet til ditt lokale universitet heller være», skriver Lars-Kristian Nilsen. Foto: NIBIOLARS-KRISTIAN NILSEN, studerer natur- og miljøforvaltning
Den nyeste rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser nemlig for det fjerde året på rad en betydelig nedgang i antall insekter i norsk natur.
Folk flest begynner også å merke denne utviklingen.
Det summer nemlig ikke like mye i hagene som før, og bilrutene må ikke lengre vaskes ren for insekter.
Forskere nevner klimaendringer som en sannsynlig faktor til nedgangen, likevel har jeg en følelse av at det er mer enn bare klimaendringer som tar livet av insektene våre.
Ta en titt utenfor vinduet der du leser dette: hvor mange gressplener ligner en naturlig eng og hvor mange ligner en fotballbane?
Sannsynligvis er svaret sistnevnte.
INSEKTENE SLITER: Insektovervåkingen de siste fire årene viser at antallet insekter synker. Foto: Lise Åserud / NTBDen uforsvarlige arealbruken i Norge, som dokumentert av NRK i TV-serien «Oppsynsmannen» tidligere i år, gir opphav til stadig mer plen.
I tillegg til å ha velstelte hager i tilknytning husene våre, skal vi nå også ha velstelte hager på hytta.
Plenene skal selvfølgelig klippes regelmessig hele våren, sommeren og høsten.
Stadig flere benytter seg av robotgressklippere som gir velstelt plen uten å løfte en finger.
Også offentlige steder som universitet jeg sitter på akkurat nå, som vel og merke tilbyr studier i naturforvaltning, har robotgressklippere som går hele døgnet.
Hva tenker du?Klipper du gresset gjennom sommeren?aJa, jeg vil ha det velstelt og pent!bNei, her kommer trivselen til insektene først.cHar pleid å klippe gresset, men slutter med det nå!dJeg har ikke hage.
VÆR OBS PÅ SYRINENE: «En syrinbusk ser tilsynelatende flott ut, men har dessverre som mange andre hageplanter høy risiko for å spre seg utenfor hagen din og true stedegne arter i naturen», skriver Lars-Kristian Nilsen. Foto: Marlen Foseid / VGFor å kompensere for mangel på blomster på plenen, planter vi i stedet flotte busker og prydplanter rundt om i hagen, og det må jo være kjempebra for insektene, sant?
En syrinbusk ser tilsynelatende flott ut, men har dessverre som mange andre hageplanter høy risiko for å spre seg utenfor hagen din og true stedegne arter i naturen.
Ifølge miljødirektoratet regnes fremmedarter som en av de største truslene mot naturmangfoldet i Norge og i verden.
Sveriges største miljøorganisasjon naturskyddsföreningen avslørte også nylig at «bievennlige» prydplanter fra hagesenteret kan være skadelige for pollinatorene våre, med et høyt innhold av sprøytemidler.
Det er derimot ikke alltid menneskepåvirket natur er negativt.
Kulturlandskapet er et eksempel på en menneskepåvirket biotop som skaper artsdiversitet og biologisk verdi.
I dag har de tradisjonelle driftsformene med metoder som slått, lyngbrenning og vedhogst i hovedsak opphørt.
Jordbruket i dag preges av kunstgjødsel, sprøytemidler og monokultur.
Sannsynligheten for at vi skal gå vekk fra det moderne jordbruket er liten.
Vi må derfor se til alternative løsninger for å få tilbake en del av kulturlandskapet, og en del av løsningen finnes nemlig i hagene våre.
LA DET GRO: «Mitt ønske til alle hageeiere, private og offentlige aktører med grøntområder er å gjøre minst mulig», skriver Lars-Kristian Nilsen. Foto: Paul Kleiven / NTBNaturen er ikke ryddig, og det trenger ikke hagen din eller uteområdet heller være.
La gresset gro, la villplantene blomstre, fjern fremmedarter og plant vakre stedegne arter.
Så kanskje vil vi igjen se at humlene suser i hagen.
English (US)