– Det kuleste med jobben? Det er å se utviklingen hos elevene, forteller Knut Sørskår.
Flere steder vil man kunne møte lærere med lite eller ingen synssans. Som på Diamanten skole i Oslo, hvor Knut Sørskår jobber.
– Det å se en elev kan du gjøre på veldig mange ulike måter. Det handler jo om å imøtekomme eleven, forteller Sørskår.
Han har bare 3 % synssans, og jobber som kroppsøvingslærer.
– Det å være lærer, det handler om å bygge relasjon med elevene du skal undervise. Man er ikke noe dårligere på å bygge relasjoner selv om man er blind, sier han.
«Må ha syn for å bli lærer»
Den siste tiden har NRK skrevet flere saker om studenter med funksjonsnedsettelser som må kjempe for retten til å studere.
Blant annet saken om lærerstudenten Frode Stenrud, som fikk avslag på tilrettelegging i praksis fordi han er blind.
Universitetet i Sørøst-Norge mente de ikke kunne tilrettelegge for han, og at han måtte ha «synssansen» for å gå ut i praksis som lærer.
Nav mente at han ikke vil få jobb som lærer etter endt studie uansett.
Dette er det flere som reagerer på.
Man ser med flere sanser
– Når jeg leser saker som den om Frode så blir jeg ganske oppgitt. Men ikke overrasket, forteller Sørskår.
25-åringen jobber med barn som både er døve og blinde til vanlig. På Diamanten skole var det aldri noe tvil om han kunne bli lærer selv om han er praktisk blind.
Han mener det sender feil signaler til elever som er blinde, når de voksne med samme funksjonsnedsettelse holdes utenfor klasserommet.
– Det er jo dumt om en blind lærer ikke skal få stå foran i klasserommet. For det kommer til å komme blinde elever i de samme klasserommene også, sier han.
NIH var skeptiske
Knut Sørskår tok lærerutdanningen sin ved Norges idrettshøgskole.
De som jobbet med å tilrettelegge for ham beskriver det som at det var en tid før og en tid etter Knut.
– Da vi fikk vite at det kom en student som var sterkt svaksynt, så var det mange tanker som jeg plutselig gikk rundt med. Jeg husker at jeg tenkte «hvordan i all verden skal vi få til at Knut skal bli lærer?»
Det forteller Lars Harald Eide. Han er universitetslektor ved Idrettshøgskolen, og programleder for den 5-årige lærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag.
Han forteller at de ikke hadde erfaring med å tilrettelegge for blinde eller sterkt svaksynte på lærerutdanningen før dette.
– Jeg tenkte mye på alle utfordringene. Som det å identifisere utenforskap og mobbing i et klasserom. Og hvordan skal en som ikke kan se kunne gi gode vurderinger? Og hva med svømmeundervisning? Og turer?, forteller Eide.
Løsningen viste seg å være studenten selv.
– Knut var svaret. Løsningen var å bruke hans erfaringer, hans tanker om hvordan vi skulle tilrettelegge, sier han.
Erfaringene og lærdommene av å ha Knut som student sitter igjen i NIH.
– Vi utdanner lærere som skal klare å tilrettelegge for veldig mange ulike elever. De kommer til å møte et mangfold av elever med ulike utfordringer.
Eide tenker litt før han fortsetter:
– Hvis vi i lærerutdanningen ikke klarer å tilrettelegge for våre egne studenter, så ser jeg ikke hvordan vi skal vi kunne lære dem å tilrettelegge for sine elever når de selv blir lærere, sier han.
Hjalp dem sette skapet på plass
Da spørsmålene begynte å melde seg i møte med Knut, var det avgjørende å ha flere å sparre med.
Kristin Vindhol Evensen, som både er kontor-nabo og leder for utvalg for praktisk tilrettelegging, ble en viktig støttespiller.
– Et argument som dukker opp ganske tidlig er at ansatte er litt raske med å si at «hen vil jo aldri få jobb som det eller det, og derfor så er det ikke riktig at vi skal legge til rette på den måten», forteller Evensen.
Hun forteller at rådgivningstjenesten Universell hjalp dem å forstå deres rolle bedre.
– De hjalp oss å sette skapet litt på plass. Det er ikke vi som høyskole som skal avgjøre om studentene våre vil få jobb eller ikke. Det er læringsutbyttebeskrivelsene som er vår agenda, forteller hun.
Med riktig innsats mener hun det alltid skal være mulig å nå læringsutbyttet ved et studie.
– I dialog med studenten og med fleksibilitet fra de som underviser, så kan man nå læringsutbyttebeskrivelsene nesten uansett type funksjonsnedsettelse, forteller Evensen.
Fordommene kommer fra de voksne
Det er flere blinde lærere som reagerer på saken til Stenrud. Rune Breck er en av dem.
– «Har du vurdert å søke uføretrygd?». Den husker jeg kom ganske fort fra Nav da jeg var ung og søkte jobber. Den holdningen eksisterer fortsatt nå i dag, forteller Breck.
Han er 58 år gammel, blind og jobber som medielærer.
Breck ville ikke gå på uføretrygd. Ikke trengte han det heller.
Istedenfor utdannet han seg for å bli lærer ved Høgskolen i Østfold. Han har jobbet på Sørumsand videregående skole siden 2007.
– Det var aldri noe snakk om at jeg ikke skulle ta lærerstudier. Skolen stilte veldig lite spørsmål ved det at jeg var blind, forteller han.
Breck, som har stått i læreryrket i nærmere 20 år, skjønner ikke hvorfor Frode Stenrud ikke skal kunne bli lærer.
– Jeg skjønner ikke hvorfor ikke han skulle få jobb som lærer. Jeg hadde forstått det om det var helikopterpilot liksom, men lærer?, sier han oppgitt.
Medielæreren mener problemet ikke ligger i klasserommet.
– Fordommene jeg har møtt kommer fra voksne folk, ikke fra elevene. Hvis det er et problem noe sted, så er det på systemnivå. Ikke i forholdet mellom lærer og elev, forteller han.
Publisert 22.11.2024, kl. 07.43