Klimarisiko er ikke lenger noe vi skimter i det fjerne

Hva skal til for at man hører på vitenskapen, ser forandringene rundt oss og tar utfordringene på alvor? spør Elisabeth Ytteborg (Foto: Lars Åke Andersen)

KRONIKK: Jeg har til tider følt meg som en gal vitenskapskvinne med «enden er nær!» -plakat. Det gjør jeg dessverre ikke lenger.

Verden brenner, og det er ikke bare AI-genererte illustrasjonsbilder som viser det. Lakselus-eksplosjonen i nord er et tydelig resultat av forandringene som er varslet for lenge siden, der manglende forberedelser vil koste dyrt, og en langsiktig løsning ikke er et fargekodet trafikklyssystem.

Etter den søte kløe kommer den sure svie 

Sommeren i nord klokkes inn som landets vinner, med tropenetter og temperaturrekorder. Jeg har lest nyhetene med bittersøt interesse.

Det er digg med sol, men den ekstreme varmen får konsekvenser langt utover det lokale issalget, og burde vært omtalt som mer enn bekymringsfullt.

Klimaforandringene som bringer oss de ekstreme varmerekordene stopper nemlig ikke med antall soldager eller ved første høstdag. Den globale oppvarmingen ruller videre selv om høsten virker kald og fjellene får hvite topper. September har bydd på ekstreme nedbørsmengder i sør, og tørke og lus i nord.

Den marine hetebølgen utenfor Arktis i sommer gjorde havet 4–5 grader varmere enn normalt. Naturlig nok har varmen holdt seg høyere utover høsten, med en eksplosjon av lakselus i oppdrettsanlegg i Troms og Finnmark som følge.

Lus på oppdrettslaks betyr lusebehandlinger, skadet fisk, og store økonomiske tap for industrien.

Ligger oppdrettens fremtid i nord?

Det handler om å være godt forberedt. Dessverre er kapasiteten på avlusning i nord for lav til å håndtere høstens luseutfordringer, noe som resulterer i rask og brutal avlusing og utslakting av fisk tidligere enn ønsket.

Det er en gjennomgangstone at det er i nord veksten i oppdrett kan skje. Der er temperaturene lave, det er god plass og det er lite sykdom.

Årets temperatur og lusetall viser derimot at det ikke nødvendigvis vil være slik i all evighet. Blir Nordland det nye Vestland? Med røde trafikklys for vekst og avlusning hver tredje uke?

Dersom næringen tenker langsiktig bør de ta klimaprognosene på alvor, slik at de kan sette inn rett tiltak.

Etter høstens luseboom sier Sjømat Norge at lusesituasjonen kan være den nye normalen og at næringen må forberede seg.

Dagens klimautvikling vil ramme hardt

Undersøkelser viser at hele fire av fem i bransjen ikke tror industrien har informasjonen den trenger for å håndtere effektene av klimaforandringer. Årets luseutfordring i nord kan bør trigge et sterkere søkelys på klimaforskning og beredskap.

Jeg vil ikke være en «hvavardetjegsa»-dame, men i 2020 advarte vi om at varmere vær vil føre til høyere smittepress og økt lusepåslag i nord. I 2022 kom vi med en artikkel på hva klimaforandringene kunne bety for norsk lakseoppdrett. Økte problemer med parasitter var en av bekymringene.

Funnene viste videre at hele produksjonslinjen til laks vil bli hardt rammet med dagens klimautvikling. Men selv om vi fant studiene skremmende, har det vært lite interesse utenifra.

Grunnen til dette er kanskje at det er så mange branner som skal slukkes. Over 63 millioner laks døde i merdene i 2023. Det er mange, det er tragisk, og slik kan vi ikke ha det.

Samtidig settes nye varmerekorder verden over, år etter år. Og vill eller oppdrettet; en laks er ikke komfortabel med økte havtemperaturer.

Temperaturene i flere merder steg fra 14 til 16 grader i år. Det er helt på grensen av hva laks trives i. Hva skjer i disse området om et år – eller fem?

Klimaforsker Samseth påpekte nylig til dagbladet.no at vi ligger langt etter med forberedelsene for klimaforandringene. Jeg vi si meg enig og at dette også gjelder for havbruk.

Ingen grunn til å ta det med knusende ro

Grieg Seafood ligger litt foran, der har de har tatt innover seg at klimaforandringer kan ødelegge grunnlaget for driften deres og setter seg derfor nye og mer hårete klimaambisjoner. Det er veldig bra.

For vi løser nemlig ikke klimaproblemene med bedre luseberedskap. Vi håndterer utfordringer og slukker en brann. Med å redusere klimagassutslipp og klimaforandringer kan vi derimot begrense skadeomfanget, oppvarmingen og problemene som følger. Innsikten til Grieg fortjener en analyse av hvorfor de har forstått dette, mens andre ikke.

Klimaforandringene vil påvirke oss alle, med alvorlige og tunge utfordringer som geopolitiske urolighet og sultkatastrofer. Så hvorfor tar alle det med knusende ro? Hvor er forberedelsene?

Jeg mener ikke at hver og en av oss skal preppe i form av å telle antall havregrynsposer vi har i kjellere. Men vi må innse hvor alvorlig klimaforandringene faktisk er og hva som vil kreves for å håndtere dem.

Vi må ta innover oss at verden blir et vanskeligere sted for dyr, planter og mennesker, og for matproduksjon. Det er snart 10 år siden Parisavtalens ratifisering og så langt har ingen ting av det vi avtalte skjedd.

Hva skal til? Hva skal til for at man hører på vitenskapen, ser forandringene rundt oss og tar utfordringene på alvor? Jeg lutter øret – kjør debatt.

(Kronikken er også publisert i Nordnorsk debatt og Nationen)