Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
I musikkbransjen er det allerede mange fargerike, kjønnskreative og kjønnsutfordrende mennesker. Her artist Lars Vaular i kjole på Øyafestivalen i 2017. (Foto: Monica Strømdahl/Shutterstock/NTB)
Norske musikklærere synes det er risikabelt å undervise om kjønn og seksualitet i klasserommet.
Forsker Eirik Skjelstad har sett nærmere på hvordan musikkundervisning i den offentlige skolen i Norge tilnærmer seg perspektivene kjønn og seksualitet.
– Lærerne står hele tiden i noen motstridende dilemmaer som er vanskelige for dem, når de skal utfordre stereotypier og undervise elevene sine i dette, sier Skjelstad.
Sammen med professor Live Weider Ellefsen har han funnet noen «unoter» når det gjelder disse temaene.
Interessant og kult, men …
Skjelstad har tatt utgangspunkt i kompetansemålet i den nye læreplanen for musikk for 7. trinn i Norge.
Den sier at elevene i 7. trinn skal kunne «undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier».
Til sammen har Skjelstad hatt gruppeintervjuer med 14 lærere over hele landet. Lærerne jobber på skoler med 400 elever eller flere.
Han var interessert i lærernes opplevelser rundt det å oppfylle disse kompetansekravene. Han ville ha en diskusjon i disse gruppene om hva som egentlig skjer i klasserommene.
– Hva er grunnen til at du ville jobbe med dette?
– Det handler om at det første jeg tenkte da den nye læreplanen kom, var at det var kult at de tok med kjønn og seksualitet inn i flere fag. Det andre jeg tenkte var at det var interessant at de tok det inn i musikkfaget. Men så tenkte jeg – opplever musikklærere at de er kompetente til dette?
Kjønn- og seksualitet er ikke en integrert eller systematisk del av opplæringen av musikklærere her til lands. Skjelstad har selv bakgrunn som musikklærer. Han ville finne ut om lærerne føler seg rustet til denne oppgaven.
Står i et dilemma
Hvordan musikklærere forholder seg til og tolker dette kompetansemålet, viste seg å være todelt.
– Lærerne sier det er kjempeutfordrende. De er litt sånn – shit – skal jeg liksom ha kjønn og seksualitet i undervisningen min. Mange av lærerne påpeker at elevene knapt kan noe grunnleggende musikkteori og så skal jeg de gå inn i disse temaene, forteller Eirik Skjelstad.
Mange av lærerne han har intervjuet, opplever at det er en stor risiko forbundet med å møte disse kompetansemålene.
– De forteller meg at de er redde for flere ting. For eksempel at elevene kan være for umodne til å ta inn over seg disse temaene. Videre er de redde for at foreldrene skal reagere på hvordan de gjennomfører denne undervisningen og ringe dem.
Men – samtidig er det en veldig sterk forståelse for at dette er viktig.
– Så det er ikke vond vilje det står på hos lærerne?
– Nei, nei – overhodet ikke.
Han forteller at på den ene siden ser lærerne tolvåringer som er supermodne. De blir hele tiden eksponert for kjønn og seksualitet overalt, gjennom musikk, sosiale medier, YouTube og TikTok.
– På den annen side ser de et tolv år gammelt barn, umodent og en person som ikke kan forstå dette. Der ligger dilemmaet for lærerne – hvor skal jeg plassere meg imellom dette? spør lærerne seg, ifølge Skjelstad.
Han forteller at for å løse denne undervisningen har lærerne ulike tilnærmelser.
Noen viser fram kjente artister som David Bowie, Sigrid og Harry Styles. Andre bruker russemusikk og hiphop-musikk som utgangspunkt for å diskutere kompetansemålet og hvordan gutter og jenter blir fremstilt.
I noen tilfeller velger de å ikke ta tak i temaet i det hele tatt og heller fokusere på andre ting.
Lærere opprettholder kjønnsrollene ubevisst
Men her oppstår det ifølge forskeren et nytt dilemma. Selv om lærerne har de beste intensjoner og ønsker om å gjøre det riktige ut fra læreplanen, er de selv med på å opprettholde en stereotypi.
– De kan for eksempel si at artisten Sigrid bryter med kjønnsrollene fordi hun har på seg en stor t-skjorte og bruker olabukse. Men da har vi jo implisitt en forståelse av at det å ha på seg bukse betyr at du er maskulin, men det er jo bare et klesplagg, ikke sant? spør Skjelstad.
Et annet eksempel er lærernes møte med elever som har byttet kjønn. Nesten alle lærerne Skjelstad har snakket med, har gjort det.
– De kan for eksempel fortelle at de har møtt en jente som ville bli gutt. Så kan de si at hun alltid hadde lekt med andre gutter, hadde kort hår og at dette da var naturlig. Selvfølgelig var hun gutt.
Lærerne er positive til det de møter, men bygger samtidig opp om det de skal bryte ned i undervisningen.
– Hvis vi skal utfordre en stereotypi eller snakke om kjønnsroller, så kan vi jo ikke forvente at noen skal ta i bruk repertoarer de ikke har. Lærerne er i likhet med deg og meg i den samme kulturen omringet av de samme kulturelle uttrykkene. Målet med vår studie var absolutt ikke å irettesette lærere for deres syn på slike ting. Vi håpet heller å understreke viktigheten av å skape økt fokus på kjønnsmangfold og kjønnsutvidende identiteter i lærerutdanningen, sier Skjelstad.
Forskerne mener lærere bør gis verktøy og ressurser for å forberede dem til å håndtere et stadig mer komplekst landskap av kjønnsutvidende elever og skeive identiteter, som er svært til stede i et moderne klasserom.
Musikkundervisning et bra sted
Det har vært en endring i fokus på disse temaene i Norge de siste årene.
Ifølge Statistisk sentralbyrås livskvalitetsundersøkelse fra 2021 identifiserer 4,4 prosent av alle de spurte seg som skeiv i Norge. Blant 18- til 24-åringer er prosentandelen 10,8.
– Dette kan tyde på et generasjonsskifte i egenidentifisering, ifølge Skjelstad.
– Studien vår er forhåpentligvis en av mange kommende studier som kan bidra til å etablere et kunnskapsgrunnlag for alle lærere som tilnærmer seg kjønns- og seksualitetstematikk i sin undervisning, sier han.
– Hvorfor er musikkundervisning et egnet sted for denne type undervisning?
– Godt spørsmål. Jeg tror det handler om risiko. Jeg tror det er mindre risiko å ha kjønns- og seksualitetsperspektivet i et fag som musikk. Der er det allerede så mange fargerike, kjønnskreative og kjønnsutfordrende mennesker i det offentlige rom. De er lett å bruke som utgangspunkt for undervisning om disse temaene.
– Hvorfor er denne forskningen viktig?
– Vi har faktisk en plikt og et ansvar til å lage trygg undervisning og trygg skole for alle. Alle barn har rett til å bli tatt vare på. Forskningen min er viktig fordi den løfter fram at kjønnsmangfold også er en del av mangfoldsbegrepet som vi er veldig glade i å snakke om i skolen i dag. Og det bør ha et større fokus, sier han.
Referanse:
Eirik Skjelstad og Live W. Ellefsen: Challenging Stereotypes? Norwegian Music Teachers’ Repertoires on Gender Roles and Gender-Expansiveness. Journal of Research in Music Education, 2024. Doi.org/10.1177/00224294231175859