Kan vannet hjelpe henne?

– Jeg heter Suhayla Salim Haji (40) og kommer fra Mombasa i Kenya. Der er det varmt hav og mange kan svømme. Ikke jeg. Det var venninnen min, Khulood, som fikk meg hit for at jeg skulle lære det. Det tok et år før jeg turte svare ja.

– Selv om jeg var veldig redd, sa jeg ja. Hvorfor? Jeg kunne ikke skuffe de som har heiet på meg over så lang tid.

Organisasjonen LIM (Likestilling, inkludering og nettverk) arrangerer svømmekurs på Sagene Bad i Oslo. Seksti kvinner kommer hver lørdag. Kursene fylles opp med en gang.

Kvinnene kommer fra hele verden. Damer i burkini, bikini, badedrakt og tusen grunner for at de ikke kan svømme.

Hos Kristin Ekstrøm og de andre lærerne på Svømmeakademiet føler de seg trygge.

– Svømming er svømming, enten elevene er innvandrerkvinner, barn eller menn. Jeg har vært svømmeinstruktør i femten år og sist år hadde vi 3000 elever som vil lære å svømme. Etterspørselen er enorm, sier svømmelærer Kristin.

– Den viktigste forskjellen på barn og voksne er at sistnevnte spenner seg mer i vannet. Barn eier ikke frykt, derfor lærer de seg å svømme raskere.

De siste fem årene har 416 personer omkommet i drukningsulykker viser tall fra Redningsselskapet. Tallene synker ikke, forteller den nye rapporten deres.

87 prosent av de som mister livet i drukning, er menn. De fleste ulykkene skjer ved fall. En vanligere drukningsårsak blant kvinner enn blant menn, er bading og svømming.

– Jeg heter Aastha Timalsna (28), og kom til Norge sammen med mannen min for å studere IT. Da jeg kom hit ble jeg overrasket over at nesten alle jentene kunne svømme. I mitt land, Nepal, er ikke det vanlig. Mannen min lærte å svømme i basseng i Nepal. Ikke jeg. Siden jeg er her for å studere noen år tenkte jeg at det kunne være greit å lære seg. Det er, hva skal jeg si? Spennende.

– Jeg elsker at vannet er så varmt. Når jeg ligger sånn kjenner jeg at jeg har savnet å være i vannet.

– Du må være avslappet for å kunne flyte, minner svømmelærer Kristin om.

– For mange er det unaturlig. Fylle lungene med luft og legge seg vannrett i vannet mens du holder pusten. De første gangene holder jeg dem godt.

– Sterke damer med sterke hender. Jeg råder dem til å bruke krefter og holde fingrene sammen. Å bevege seg i vann synes alle er vanskelig. Vann har 3000 ganger så mye motstand som luft.

– Jeg heter Khulood Abdulkareem (53) og har bodd i Norge lenge. Eldstejenta på 20 år er født her. Det er også guttene på 17 og 13 år. Alle kan svømme. Mannen min også. Når vi var på stranden vasset jeg. Noe mer turte jeg ikke. Vann opp til halsen? Aldri.

– I Irak er det ikke vanlig at kvinner kan svømme. Noen hadde basseng i hjemmet sitt, men det hadde ikke vi. Det var få steder kvinner kunne svømme.

– Jeg fikk tilbudet i fjor, men var for sen til å registrere meg. Her blir det fort fult. Da jeg fikk med venninnen min var jeg raskere på.

– Det er jeg, Suhayla, som er venninnen til Khulood. Jeg har hatt den sosiale angsten lenge. Som barn var jeg veldig sjenert og gjemte meg på soverommet når det kom besøk.

Syhayla har vært i Norge i tyve år og har fire barn.

– Da jeg som nygift flyttet til Norge måtte jeg jo ut av huset for å lære norsk. Det gikk greit, men da jeg begynte på Universitet og alle så på meg når jeg skulle snakke var det som jeg mistet ordene. Jeg ble veldig redd.

<-Rabia Musavi

– Vi i LIN kunne hatt mange flere kvinner på kurs. Interessen er enorm. Kvinnene har barn, de vet hvor viktig det er å kunne svømme for å hindre ulykker. Mange ønsker å bruke svømming som trening. Noen ønsker å ta med døtrene sine, noen ønsker å være med i flere sesonger. Det har vi dessverre ikke anledning til, forteller daglig leder Rabia Musavi. Hun har selv gått på kurset, og mener hun kunne trenge et til.

– Svømming må opprettholdes.

En undersøkelse fra Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet viser at voksne nordmenn er dårligst til å svømme i Skandinavia. Bare seks av ti oppgir at de kan svømme 200 meter eller lenger.

På Sagene bad er innsatsen, oppmøtet og engasjementet høyt. Alle jobber for et felles mål: bli svømmedyktige. Kvinnene forteller at når alle er i samme situasjon, er det ikke flaut å være voksen å ikke beherske svømming. At alle i bassenget er kvinner, er også veldig komfortabelt.

– Hva vi har lært?

Khulood prøver å få igjen pusten før hun svarer.

– Dukke hodet under vann og lage bobler med nesen. Ligge på ryggen å flyte. Gjøre beintak som en frosk. Å være en ball, en pil, en stjerne.

Hodet under vann er fremdeles uvant. Etter hvert som du får tak på det går det selvfølgelig bedre. Men det er lett å svelge vann.

Svømmelærer Kristin er imponert over Aastha og de andre på kurset.

– Innvandrerkvinnene er ekstra lærevillige. De er veldig motivert når de først kommer på svømmekurset. Etter ti ganger er de ganske trygge, men også veldig forsiktige. Jeg er ikke bekymret for at de legger ut på en svømmetur fra Oslo til Fornebo akkurat. Deres neste utfordring er å trene for å holde det ved like.

– Hjelper svømmingen mot angsten, Suhayla?

– Med svømmingen utfordrer jeg meg selv ved å være sammen med mange jeg ikke kjenner. Når vi er i en gruppe, og ikke fokuset ligger på meg, men i aktiviteten vi holder på med, klarer jeg å slappe av. En glemmer seg selv. Glemmer angsten.

– Hva liker du best å gjøre?

Å ligge og flyte som en stjerne.