«Jævelungen» ble reddet av rektor: – Følte jeg var en verdiløs taper

Han er spent og forventningsfull.

For første gang på 25 år står Frederik Svindland i skolegården på Heistad ungdomsskole.

Stilen er fortsatt røff og ungdommelig. Men blikket er åpent og varmere enn den gang.

38-åringen skal møte personen som tok det viktigste grepet i livet hans.

Stjal og solgte dop

Frederik Svindland (38) vokste opp i et knallhardt ungdomsmiljø i bydelen Heistad i Porsgrunn.

Hverdagen bestod av dop, stjeling og skulking fra skolen.

Den berykta ungdomsgjengen hang daglig på senteret på Skjelsvik.

– Vi gikk inn og bøffa ting. Butikkeieren jaga oss vekk. En gang løp vi etter ham med en kost. Vi gjorde bare dritt, mimrer Svindland.

Nasking og småtyverier skulle raskt utarte seg.

– Vi var barn som gikk fra å være småkriminelle til å begå grove forbrytelser. 14 år gamle satt vi sprøyter med amfetamin og Rohypnol. Foreldrene mine var jævlig bekymra.

Sju av de gamle vennene hans er nå døde. Andre sliter tungt.

Selv har han stiftet familie og blitt forfatter. Tidligere i høst kom han ut med romanen «Jævelunge», basert på sin tøffe ungdomstid.

– Jeg føler meg utrolig heldig og velsignet.

Det var ikke en selvfølge at livet skulle bli sånn.

Mange sliter på skolen

Det er fortsatt tøft å være ung i Norge.

Nye tall viser at sykefraværet er skyhøyt på videregående skole. To av ti elever dropper ut.

– Det er alvorlig og skremmende, sier professor Marie-Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har forsket på ungdom, skole og kriminalitet i over 20 år.

Det kan få store konsekvenser senere i livet at unge slutter på skolen før de er ferdige. For eksempel har 9 av 10 av gjengangerne i norske fengsler falt ut av den videregående skolen.

Over 70.000 unge voksne mellom 20 og 30 år står nå helt utenfor skole og jobb.

De siste årene har også vært en økning i ungdomskriminaliteten flere steder i landet. I januar i år uttrykte politidirektøren bekymring for økt voldsbruk og alvorlig kriminalitet blant mindreårige.

I 2023 ble det påtaleavgjort 21 800 straffbare forhold av mindreårige. Det er en økning på 28 prosent fra 2022, viser tall fra politiet.

For Frederik Svindland ble rektors radikale grep et vendepunkt i livet.

Rørende gjensyn

Mye er forandret siden Svindland var på skolen sist. Men den gamle murbygningen står der fortsatt.

Tom Stormyr var nyansatt rektor på Heistad ungdomsskole i år 2000. Det ble et lykketreff for den rådville 14-åringen.

– Han var den første voksne som så meg. Jeg hadde ingen i livet mitt som var stabile karakterer. Jeg var uglesett av alle.

Rektors kontor ble faktisk som et lite fristed.

Rektor røsker altså den viltre tenåringen opp fra sitt vante miljø.

Han utviser 14-åringen fra skolen, og sender ham til Kjølnes ungdomsskole.

Her fikk han en helt ny omgangskrets. Det endret alt.

– Der var det faktisk kult å være flink på skolen!

Den gode relasjonen

Den aller viktigste faktoren for å få barn og unge tilbake til skolen er en god relasjon med en lærer, forklarer professor Marie-Lisbet Amundsen, og viser til studier hun har vært med på.

– Deretter kom mestringsfølelse og venner.

Skolen skal tilpasse seg barna, ikke omvendt, mener professoren.

– Vi trenger alle blomstene i en blomstereng, men de trenger forskjellig stell.

Jakte potensial

Rektor Tom Stormyr mener også at skolen må tilpasse seg virkeligheten.

– Foreldrene har jo sendt de beste de har. Vi må jakte på potensialet hver enkelt elev har. Hvis ikke går det ikke. Da er det ikke noen vits i å drive skole, mener han.

Frederik Svindland hadde det ikke bra med seg selv.

– Jeg fikk ikke til en dritt, og følte at jeg var en verdiløs taper og idiot, sier Svindland.

Nå er han er et levende bevis å at vonde ting kan snus til noe godt.

– Alle har kimen i seg til å bli noe bra. Bare de blir sett i tide, avslutter han og gir sin gamle rektor en stor bamseklem.

– Du er en bra mann, Tom!