Ja, vi i mediene svikter de unge

De unge velger bort redaktørstyrte medier. Det er dårlig nytt for mediene, men aller mest for samfunnets robusthet og evne til å stå opp mot dem som vil oss vondt. Mye står på spil nå, men det er ikke for sent å gjøre noe med det.

DEMOKRATISK UTFORDRING: – Utviklingen knyttet til «nyhetsunnvikere» og «tapte nyhetsgenerasjoner» må være en vekker for oss alle, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ali Zare / NTB

tirsdag 11. juni kl. 11:28

Kortversjonen

• Unge dropper redaktørstyrte medier, og Norsk Journalistlag er sterkt bekymret.
• Eldre, høyt utdannede og høyinntektsgrupper har best tilgang til betalte nyheter.
• Gratis tilgang til journalistisk innhold i skoler kan fremme opplæring i kildekritikk.
• Forslag om å utrede subsidiert tilgang til nyheter som løsning på mediekrisen.

<-DAG IDAR TRYGGESTAD

leder i Norsk Journalistlag

Da jeg vokste opp våknet jeg til minst en avis på kjøkkenbordet, og i bakgrunnen summet det fra radioen.

Slik kunne jeg holde meg orientert, og det bidro til en felles samfunnsforståelse.

Men kanskje aller viktigst; jeg fikk trening i å være kritisk til kilder. Og avsenderne var redaktørstyre, journalistiske medier.

I dag er dette snudd på hodet. Vi ser det demokratiserende i å ha tilgang på «alt mulig», og hvor bruk av redaktørstyrte medier for mange er fraværende.

Norsk Journalistlag (NJ) er dypt bekymret over at andelen som har tilgang til betalte nyhetstjenester øker med alder, utdanning og inntekt.

Det er særlig to grupper som faller utenfor: De unge og personer med flerkulturell bakgrunn.

Les også: Lærer Andreas Brekke: De unge må få tilgang på god informasjon

Hva blir konsekvensen dersom store grupper faller utenfor nedslagsfeltet til uavhengig journalistikk med et etisk rammeverk?

Om de får dekket sitt informasjonsbehov fra kilder som ikke er uavhengige, eller som har som mål å spre uriktig informasjon?

Og om de har et helt refleksjonsfritt forhold til hvor nyhetene kommer fra?

Andreas Brekke, lærer i samfunnskritiske fag, skriver i en kronikk i VG at vi svikter de unge.

Brekkes drøm er at elevene kan få gratis tilgang på tekster fra en rekke ulike redaktørstyrte medier.

Som grunnlag for kildekritikk og en felles samfunnsforståelse som vi er avhengig av, blant annet i forhold til forsvar og beredskap.

NJ deler Brekkes bekymring og ønske, men en slik tilgang kan ikke være gratis.

Medienes økonomi er svekket.

De store tech-gigantene stikker av med en stadig større andel av annonsekronene, kostnadene til trykk og distribusjon av papiraviser har skutt i været, og inntjeningen digitalt er langt mindre.

NJ har derfor fremmet forslag om at det bør utredes om subsidiert tilgang til journalistikk kan være et virkemiddel i mediestøtteordningen.

I Kristiansand har mediehuset Fædrelandsvennen fått lokalt næringsliv med på å finansiere fri tilgang av sitt innhold til elever i videregående skole.

Det er etablert en ung-redaksjon som lager innhold tilpasset aldersgruppen, og journalistene deltar i undervisningsopplegget.

Erfaringene er svært positive.

Det viser at det er mulig, men mediehusene har ikke økonomiske muskler til å gjøre dette alene.

Og det bør ikke være en forutsetning at det er næringslivet som skal stille opp. Det vil kunne skape en ubalanse i mediemangfoldet, hvor de som er sterke i dag blir enda sterkere.

Utviklingen knyttet til «nyhetsunnvikere» og «tapte nyhetsgenerasjoner» må være en vekker for oss alle.

Fortsetter utviklingen, vil den samfunnsviktige journalistikken bli forbeholdt de mest ressurssterke.

Les også: Livet på internett handlar om meir enn berre helse!

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gir utfordringene økt aktualitet, hvor tilgangen til et mangfold av redaktørstyrte medier er en viktig del av vår motstandskraft.

Ytringsfrihetskommisjonen påpeker at prisen for journalistikk har økt mer enn den generelle prisutviklingen.

Dette bidrar til et klasseskille mellom dem som har råd til å abonnere og dem som ikke har råd til å prioritere dette.

Det er mediene selv som må ta ansvar for å lage innhold som er relevant og treffer de unges behov, men med støtte fra blant annet Ytringsfrihetskommisjonen mener vi at politikerne må være med på laget.

En utredning om subsidiert tilgang er en god start.