Internasjonal oppsikt rundt norsk skipsgrav

ELDRE ENN VIKINGTIDEN: Mye tyder på at Skandinavias eldste skipsgrav – over 60 meter i diameter midt på bildet – ligger på Leka. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Funnet av det som skal være Skandinavias eldste skipsgrav på Leka i Trøndelag går nå verden rundt.

• 

• Stein Østbø

søndag 9. juni kl. 13:54

I fjor sommer gjennomførte Riksantikvaren, i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune, undersøkelser i Herlaugshaugen på øya Leka helt nordvest i Trøndelag for å finne ut om den skjulte en skipsgravBåtgraver er en gravform som er kjent særlig fra Skandinavia i yngre jernalder og vikingtid (perioden omkring 700–1000). Gravskikken kjennetegnes av at større eller mindre båter ble benyttet som gravgjemme, eller et særlig gravkammer ble reist om bord i båten. Store båtgraver kalles skipsgraver. (Store norske leksikon).

Konklusjonen er at det høyst sannsynlig er nettopp det. Det ble nemlig funnet flere store skipsnagler på stedet.

Skipsgraven er også enda eldre enn man trodde og stammer fra ca. år 700, altså før vikingtid.

Funnet er så spesielt at blant andre New York Times nylig hadde en større artikkel om saken.

Prosjektleder for undersøkelsene, Geir Grønnesby, sier til VG at det mest sentrale med Leka-funnet er at det nå er påvist at det er en grav med et skip på størrelse med de tidligere kjente vikingskipene.

– Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid dateringen til ca. 700 e.Kr. Dette gjør det til den eldste skipsgraven i Skandinavia, forteller Grønnesby.

Funnet er tidligere omtalt i blant annet Gemini og hos NRK.

JUBLET: Det var en glad gjeng, her ved feltleder Hanne Bryn, som jublet da den første av flere skipsnagler dukket opp under utgraving av Herlaugshaugen på Leka i fjor sommer. Foto: Geir Grønnesby, NTNU

Dateringen tilsier at skipsgraven stammer fra merovingertidMerovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden fra cirka 550 til 800. (Store norske leksikon)., altså perioden før vikingtiden. Herlaugshaugen har for øvrig fått navnet sitt fra kong Herlaug som – ifølge SnorreSnorre Sturlason var en islandsk høvding, historiker og skald, og hørte til en av de mektigste slektene på Island. Det mest kjente verket hans er Heimskringla. – valgte å la seg begrave levende med sine menn, istedenfor å bli underkastet Harald Hårfagre som i år 872 var på vei opp Trøndelagskysten for å samle Norge til ett rike.

Den nye dateringen av skipsgraven til 700-tallet byr på utfordringer for denne historien, men historisk kan funnet likevel være:

– Sammen med andre funn, som blant annet den omfattende eksporten av bryner fra Trondheimsfjorden, viser dette til at Trøndelag – og sannsynligvis lengre nordover – har hatt kontakt med kontinentet via sjøveien og at denne trafikken har vært mer omfattende enn hva man tidligere har trodd, sier Geir Grønnesby.

<-Prosjektleder

Geir Grønnesby

Herlaugshaugen skal ha blitt undersøkt flere ganger allerede mot slutten av 1700-tallet. Ifølge beretninger skal man da ha funnet blant annet jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et sittende skjelett med sverd.

Alt dette er imidlertid borte.

Geir Grønnesby understreker at det er kostbart å avdekke nye skipsgraver, men at det er mange hauger som mistenkes å være skipsgraver som nå i en viss grad vil bli undersøkt for tidfestelse.

– Vi tror at mange av dem, slik som Herlaugshaugen, kan dateres til merovingertid, men dette vet vi ikke. På Bertnem i OverhallaKommune nedersti Namdalen, rett øst for Namsos. er det tre store hauger som vi vil prøve å finne ut alderen på.