Idretter vil bli utradert

2 hours ago 1

Uten penger er det umulig å klare seg i toppidrett over tid.

Uten eksponering få du ikke inn midlene som trengs.

Uten at nok folk bryr seg, vil det på et eller annet tidspunkt gå galt.

Nå er det det dessverre grunn til å trykke på den røde knappen fordi faresignalene er så mange.

Her og nå er det et problem at det er så mye hånd til munn i mange grener. I det lange bildet er usikkerheten stor rundt hvem som klarer seg og hvem som taper kampen om oppmerksomheten.

Hva slags grener vil fenge om 10 år? Om 20? Om 30?

Om vi tar nåtiden først, så er det et tiltagende problem at eliteseriesatsinger sliter med å være bærekraftige.

Noen kan skylde seg selv. Det er ikke synd på klubbledere som bygger luftslott, uten å ta inn at inntekter må matche utgifter.

Men det er ikke bare skrekkhistorier som Vipers som illustrerer vanskeligheter.

Sponsormarkedet er blitt mye tøffere. Økonomisk pressede kommuner har mye annet å ta hensyn til. Om du må skjære i midler til sykehjem, skole og eldre, er det ikke så lette å argumentere for en boost til lokale toppklubber.

Og jo mer mediebransjen sliter, desto skjørere blir en modell der rettigheter til medieavtaler skal finansiere toppidrettsdrift.

Millionene flommer gjennom systemet i Eliteserien i fotball, men hverdagen er en annen historie ellers. Det er økonomisk blytungt å finansiere toppsatsing.

Ishockey er blant grenene det er særlig prekært for. Den ene toppklubben etter den andre vakler på kanten. Sparta har permittert, Lillehammer har startet en redningsaksjon og Lørenskog sliter med både intern økonomi og en kommune med sin egen pengekrise.

I håndballen varsles det om trøbbel i klubb etter klubb, og da snakker vi om mye mindre spektakulære budsjetter enn budsjettgymnastikken vi så på Sørlandet.

Hopp har slitt lenge, mens hele skiforbundet sliter med medlemssvikt og sponsorer som forsvinner. VM i Trondheim kan hjelpe på kort sikt, men fremtiden er neppe født med ski på beina.

Ledende skøyteløpere har fortvilet over manglende skjermeksponering. Nå er tv-krisen avverget de neste årene, uten at det løser utfordringen med å vekke nok interesse.

Eksemplene er mange flere.

I den idrettspolitiske debatten handler mye om å ville ha mer fra det offentlige til det meste. Men det er ikke først og fremst skattepengene våre som kan bergre toppidretten økonomisk. Det viktigste må man komme opp med selv, om driften skal være liv laga. Hvis ikke må ambisjonsnivået ned.

Her dukker det langsiktige spørsmålet opp. Det er et tema idrettstopper ofte kvier seg for å ta opp - at det ikke er en selvfølge at grener med tradisjon og nostalgi er de riktige for morgendagens generasjoner.

Ta skøyter for eksempel. Er det nødvendigvis en gren for fremtiden? Denne idretten ga oss «buljongpar» var et begrep, altså oppsett som ga tilskuerne god tid til å kjøpe seg ...nettopp buljong. Kan skøyter slå an hos de neste generasjonene?

Therese Johaugs comeback er viktig for interessen rundt VM. Men hvordan går det med langrenn på sikt? Foto: Cornelius Poppe / NTB

Mer og mer handler om umiddelbare svar, teknologi overalt og et oppmerksomhetsvindu som ikke er åpent lenge om gangen.

Samsvarer kartet og terrenget i dagens idrettstilbud godt nok til å fenge den oppvoksende generasjonen? Neppe.

Det er ikke til å unngå at grener vil bli utradert på et tidspunkt.

Mens samfunnet har forandret seg radikalt, er det egentlig ikke så mye som er strukturelt endret i idretten. Norges idrettsforbund har røtter tilbake til 1861. Det har vært noen forandringer, men organisasjonen er dønn konservativ. Mange egeninteresser og knotete stemmeregler gjør det vanskelig å forandre stort.

Nøling rundt forholdet til utviklingen av e-sport er et av områdene der den organiserte idretten har vært treg i sessen.

For årskull som ikke bryr seg så mye om lineær TV og konkurranser som trekker ut i tid, må tilbudet gradvis utvides for å forbli relevant.

Dagens unge får jo alt mulig inn på dippeduttene sine. Amerikansk basketball og Formel1 er blant konkurrentene om oppmerksomheten.

Ingen vet hva som blir neste hype.

Basketball har hatt en opptur i Norge. Henger det sammen med interessen for NBA? Foto: Santiago Mejia / AP / NTB

I OL i Paris i sommer var skateboard, breakdancing, sportsklatring og surfing er blant sportene IOC satset på for å forynge appellen.

Hippere, kjappere, tydeligere er noen av stikkordene for hvem som klarer seg, i en tid der idrettene ikke bare konkurrerer seg imellom om oppmerksomhet og interesse.

Dessuten er det et stadig viktigere prinsipielt spørsmål hvor mye den organiserte idretten skal råde over offentlige midler, opp mot arenaer der ungdommer møtes på egen hånd.

Jarl Magnus Riiber er best i verden i kombinert. Hvordan skal vi få dagens unge til å ville satse på to skistiler samtidig? Foto: Ole Martin Wold / NTB

Det er noen år siden jeg skrev kommentaren «Trenger vi kombinert?» under VM i Seefeld. Den gangen var reaksjonene voldsomme, bare fordi et spørsmål ble stilt.

Men uansett hvor nostalgiske vi måtte være, vil nok den type temaer komme hyppigere fremover.