I middelalderen var øst øverst på kartet – og folk trodde ikke at jorden er flat

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV nasjonalbiblioteket - LES MER.

Dette verdenskartet fra middelalderen kalles et TO-kart. T-ens vertikale strek er Middelhavet, T-ens høyre arm er Nilen, som skiller Afrika og Asia fra hverandre, og T-ens venstre arm representerer Egeerhavet som går over i Svartehavet og elven Don. Illustrasjon fra Etymologiae,1483. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Middelalderens verdenskart hadde et helt annet formål enn å vise land og hav nøyaktig. De skulle gi en kortfattet og visuell oversikt over Guds skaperverk. Og der var øst plassert på toppen.

– Selv om disse kartene ser enkle ut, byr de på et vell av informasjon om hva man i middelalderen tenkte og visste om verden, sier karthistoriker ved Nasjonalbiblioteket Benedicte Gamborg Briså.

TO-kart 

Verdenskartene fra middelalderen kalles i dag TO-kart. Dette kommer av at de er runde som en O med bokstaven T inni. O-en representerer det verdensomsluttende havet, mens T-en markerer vannet som skiller verdensdelene fra hverandre.

– Den gang kjente man i Europa til de tre verdensdelene Europa, Asia og Afrika. Amerika visste man jo ikke om ennå, så verden ble ansett som tredelt, forteller Briså.

TO-kartet var en måte å vise den runde kloden på. Det skapte en skole for hvordan man viste verden visuelt på et flatt underlag.

– Det at folk før oss trodde at jorden var flat, er feil. Det er en moderne myte fra 1700- og 1800-tallet, som er blitt med oss fram til i dag, forteller Briså.

Det å være kartograf, å være spesialist på å utarbeide og tegne kart, var ikke funnet opp ennå. Det samme gjaldt ordet kart. Verdenskartene i de håndskrevne middelalderbøkene hadde derfor ikke noen fast betegnelse, de var bokillustrasjoner som vanligvis ble tegnet av samme hånd som den som førte resten av boken i pennen.

– TO-kartene var ikke ment som praktiske verktøy for å finne fram – og absolutt ikke til å navigeres etter. Målgruppen for TO-kartene var lærde boklesere, slik at de skulle få et overblikk over verden og dermed forstå den bedre, forteller Briså.

Det eldste TO-kartet

Tidlig på 600-tallet var den lærde Isidore erkebiskop i Sevilla, helt sør i dagens Spania. 

I sitt verk Etymologiae sammenfattet han sin kunnskap om verden – fra grammatikk, retorikk, matematikk og astronomi til helgener, engler, medisin, juss, zoologi, skip, jordbruk og geografi. 

Verket inneholdt også et lite og skjematisk TO-kart. Dette er det eldste TO-kartet vi kjenner til i dag.

Isidore avbildet sammen med søsteren Florentine, som var nonne. Illustrasjonen er hentet fra et manuskript fra rundt år 800 som befinner seg i det franske nasjonalbiblioteket. (Foto: Wikimedia Commons)

Isidores original er tapt, men hele verket, inkludert TO-kartet, har overlevd i mange håndskrevne avskrifter fra middelalderen. 

For Etymologiae fikk stor innflytelse i Europa, fra da det ble skrevet tidlig på 600-tallet og ut 1400-tallet. Altså i nesten 900 år.

Bare et par tiår etter at trykkekunsten ble oppfunnet på midten av 1400-tallet, ble Isidores Etymologiae trykket og utgitt flere ganger, med TO-kartet.

– Selv om alle Isidore-kartene ble laget over samme lest, er de ikke nødvendigvis helt like. Slik blir det jo gjerne når et verk blir skrevet av gjennom nærmere 900 år, sier Briså.

Oppslag med TO-kart fra Isidores Etymologiae. Dette er en trykket utgave fra 1483, i den helt siste fasen av TO-karttradisjonen. Tradisjonen ebbet ut på slutten av 1400-tallet, da utviklingen frem mot vår tids mer praktisk innrettede kart med nord opp startet. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

En tredelt verden

Den geografiske tredelingen av verden passet godt både med kristendommens guddommelige treenighet og med forestillingen om at Noahs tre sønner Sem, Kam og Jafet arvet og befolket hver sin verdensdel etter syndefloden. 

Verdensenheten var altså tredelt både i himmelen og på jorden.

På en del av TO-kartene er Sem, Kam og Jafet skrevet inn i hver sin verdensdel. Slik er det også på Isidore-kartet fra 1483: Sem var den førstefødte og fikk Asia, den største verdensdelen. Betegnelsene semittiske folk og semittiske språk kommer fra hans navn. Kam fikk Afrika og Jafet Europa.

– De aller fleste TO-kartene har øst øverst. Årsaken var at de tok utgangspunkt i himmelretningen øst, der solen står opp og den nye dagen begynner. Dette betyr imidlertid ikke at man trodde at kloden har øst opp, bare at man vektla himmelretningen øst, sier Briså.

Spor i vår tid

Selv om vårt bilde av verden er helt annerledes i dag, bruker vi fremdeles begreper som har sin opprinnelse i disse kartene og middelalderens verdensanskuelse.

– Vannet som omkranser verden på TO-kartet, er kalt Mare Oceanum. Selv om vi ikke er sikre på den språklige opprinnelsen, drar vi kjensel på det engelske ordet for hav, ocean, sier Briså.

Den engelske måten å angi klokken på har også sin opprinnelse i noe vi finner i det gamle kartet. På høyre side står det Mer., som er kort for Meridies, det latinske ordet for middag i betydningen midt på dagen.

– AM og PM, er forkortelser for før og etter Meridies, altså før og etter kl. 12, når solen står på sitt høyeste. For oss som bor på den nordlige halvkule, står solen da rett i sør. Dette har gjort at det latinske ordet for midt på dagen også er blitt ordet for sør, forteller Briså.

Ordet orientering kommer fra latin oriens, som betyr oppgående. Solen står opp i øst, og å orientere seg betyr derfor egentlig å søke solens oppgang for slik å finne ut hvor øst er.

– I dag har orientering mistet sitt opprinnelige innhold. Nå betyr det ikke lenger å finne øst, men å finne ut av hvor man er, sier Briså.

I antikken kartla man verden, men det meste gikk i glemmeboka etter Romerrikets undergang på slutten av 400-tallet.

Antikkens kartkunnskap ble gjenoppdaget, men ikke før på 1400-tallet, etter tusen år.

– Selv om mye av antikkens geografiske kunnskap var glemt i Europa i middelalderen, var ikke alt borte. Det man hadde, det bygget man videre på, og nye kart- og kunnskaps-tradisjoner vokste fram, forteller Benedicte Briså.

Denne artikkelen er basert på et foredrag Benedicte Briså holdt på Nasjonalbiblioteket i juni 2024. Her kan du høre hele foredraget: «Middelalderens verdenskart. Da øst var opp»