Hvorfor støtter buddhister militærdiktaturet i Myanmar?

13 hours ago 2

I 2021 tok generalene i Myanmar over styringen av landet. Militæret slo hardt ned på fredelige protester mot statskuppet. Mange ble fengslet, torturert og drept.

I dag er situasjonen kritisk. Mer enn tre millioner mennesker er på flukt i eget land. Regimet kontrollerer nå mindre enn halvparten av landet, mens ulike motstandsgrupper har kontroll på resten.

– Buddhistiske munker er på begge sider av konflikten, forteller professor Iselin Frydenlund ved MF vitenskapelige høyskole.

Og begge parter begrunner sitt valg av side med Buddhas lære.

– Det er en kamp om hva buddhismen er og for hvem, sier Frydenlund, som nylig har publisert en studie om munkenes respons på militærregimet.

Enkelt å bli munk

Det er rundt en halv million munker i Myanmar. Og det er ganske enkelt å bli munk, ifølge en tysk studie.

Det vanligste er at familier sender en sønn til et kloster. Der får han skolegang, mat og bolig. Men også voksne menn kan velge munkelivet enten for resten av livet eller i en periode.

Som munk kan man leve et liv i samsvar med Buddhas lære for å oppnå det høyeste målet: å slippe lidelse og å bli født igjen.

Noen munker har mer prosaiske årsaker til å bli munk, ifølge den tyske studien. Det kan handle om status og respekt, eller et ønske om å gjøre noe bra for samfunnet eller helt motsatt: å trekke seg tilbake fra verdens vanskeligheter.

Det tok munkene først

Også i 2007 var det massive protester mot militærregimet i Myanmar. Mange munker var deltok. Det fikk navnet Safranrevolusjonen, etter munkenes oransje kapper.

Regimet slo hardt ned på demonstrantene.

– Munkene var de første som ble tatt, sier Frydenlund.

Klostre ble raidet og hundrevis ble arrestert.

I 2021 ble mange munker arrestert og torturert for sin deltakelse i protestene mot statskuppet.

I tiden etterpå styrket militæret sin kontroll over munkeordenen.

– Militæret har lenge prøvd å holde styr på munkene, for de ser på dem som en potensielt farlig gjeng. Ingen vet hvor mange de er, og hvor mange som er revolusjonære eller kritiske mot regimet, forklarer Frydenlund.

Regimet opprettet en komite som skal styre munkeordenen. De forsøker å holde kontroll med økonomisk støtte og infiltrasjon. Og de påberoper seg å være buddhismens beskyttere.

De som støtter regimet

Buddhistiske munker spiller en viktig rolle i å legitimere militærjuntaens makt, ifølge forskere fra Prio i en artikkel i EastAsiaForum.

Dette er munker som mener at buddhismen står overfor alvorlige trusler fra flere hold. De frykter islam, sekularisering, modernisering og demokrati.

For dem blir militæret en alliert og beskytter av buddhismen, skriver Prio-forskerne.

– De som er redde for kaos og vold, mener at militærregimet tross alt er bedre enn krise og anarki. Buddhismen legger vekt på disiplin. Dette brukes til å forsvare militærstyret, forklarer Iselin Frydenlund.

Flere ledende munker har etablert tette bånd til generalene. De deltar i seremonier sammen med militærledelsen og mottar store pengesummer til sine klostre.

– Dette har ført til sterke reaksjoner blant folk. En kjent munk som tidligere var enormt populær, mistet all støtte da han dro til Moskva sammen med generalene. Folk ser på dette som et svik mot folket og buddhismen, sier Frydenlund.

Regimet sender ut bilder som viser at de er gode buddhister. Som dette bildet der landets leder, general Min Aung Hlaing, gir en offergave til en munk.

Munkene kjemper, men uten våpen

Da kuppet kom i 2021, fantes det allerede rundt 20 væpnede grupper som kjempet for regionalt selvstyre. I dag er det 550 motstandsgrupper, ifølge Frydenlund.

– Munkene som er med i disse gruppene, mener at demokrati og menneskerettigheter er i tråd med buddhismens lære. For dem er militærregimet det motsatte av sann buddhisme, sier Frydenlund.

En av munkene hun intervjuet, sa at militærjuntaen er styrt av maktbegjær og at de mangler kunnskap om buddhistisk moral. De begår alvorlige forbrytelser mot folket, sa han.

«Derfor kan vi ikke bare lese opp vers fra de hellige skriftene, vi må handle. Vi må stå sammen med dem som kjemper for frihet og rettferdighet», sa denne munken.

Klosterreglene som alle buddhistiske munker og nonner er forpliktet til å følge, forbyr dem eksplisitt å ta liv.

– Derfor vil du aldri se en buddhistisk hellig kriger, sier Frydenlund.

Munkene bidrar derfor til motstandskampen på andre måter. De er feltprester, samler inn penger, skaffer mat og husly og driver nettsider.

Iselin Frydenlund forsker på Myanmar, også i farlige områder. -Det er viktig at forskere jobber med spørsmål knyttet til demokrati og menneskerettigheter, selv om vi jobber i vanskelig terreng, sier hun.

Munkene i midten

De fleste munkene har derimot ikke tatt noe åpent standpunkt.

– Det er ikke sikkert at de passive munkene liker militærets styre, men de er redde for represaliene.

Taushet kan være en strategi for å beskytte seg selv og sine klostre.

– Det er nok også noen som tenker at kaoset i landet er så uholdbart, at det er bedre om militæret får kontroll, sier Frydenlund.

Dessuten gjør buddhismens sterke vekt på ikke-vold det vanskelig for mange munker å støtte den væpnede motstanden, selv om de er imot kuppet.

Buddhismen oppfordrer til å fokusere på indre utvikling og løsrivelse fra verdslige affærer. Noen munker kan derfor velge å forholde seg passive til politikken og heller fokusere på sin åndelige praksis.

Forsiktig motstand

Noen munker gjør forsiktig motstand.

Hver dag gir folk mat til munkene og får god karma i retur.

– Nå er det munker som unngår militære familier, sier Frydenlund.

Noen går enda lenger og snur tiggerbollen opp-ned når en som støtter regimet, vil gi dem mat. Ved å si nei til maten hindrer munkene dem i å få god karma.

– Det er en veldig seriøs form for religiøs boikott, forteller Frydenlund.

Munkene er svært aktive i sosiale medier. Mye skjer på Facebook.

– De skjuler seg bak covid-maske og snur bollen opp ned. De har også digitale protester, forteller Frydenlund.

En munk støtter og filmer demonstranter. Militærjuntaen forsøker å stoppe fri tilgang til internett, men det er mulig å komme seg forbi sensuren.

Farlig forskning

Frydenlund forsket under vanskelige forhold.

– Jeg var på grensen mellom Thailand og Myanmar for å intervjue munker som støtter motstandsbevegelsen.

– Dette er et område med høy konflikt. Det var farlig for meg å være der og intervjue munkene. Og det var farlig for dem å snakke med meg, sier hun.

Vanlige forskningsmetoder, som å sende ut en spørreundersøkelse til munker på ulike sider av konflikten og deretter analysere dataene, er ikke mulig.

– Vi fikk informasjon via lokale hjelpeorganisasjoner, på krypterte tjenester og i anonyme intervjuer.

– Selv om vi kryssjekket all informasjon mange ganger, så er det vanskelig å vite helt sikkert. Den jeg intervjuet i går, er kanskje drept i dag, sier Frydenlund.

– Jeg fikk akkurat vite at en av deltakerne i studien har fått fengselsstraff på ubestemt tid.

Referanser:

Iselin Frydenlund og Phyo Wai: Revolution or Order? Buddhist Responses to the 2021 Military Coup in Myanmar. Journal of Contemporary Asia, 2024.

Amara Thiha og Marte Nilsen: Monks and militias in Myanmar. EastAsia Forum, 2023

Sylwia Gil: The Role of Monkhood in Contemporary Myanmar Society, rapport, Fridrich Erbert Stiftung, 2008