Hvorfor får så mange flere enn før astma og allergi?

Ikke alle drømmer om våren.

For rundt 20 prosent av oss kommer naturens årlige oppvåkning nemlig med bivirkninger:

Snørr, nys og kløende øyne.

Noen er så plaget med pollenallergi at de må holde seg inne når spredningen er på sitt verste.

Og problemet rammer stadig flere. Andelen som har allergi, har økt dramatisk fra rundt 1 prosent på begynnelsen av 1900-tallet til 15-20 prosent i dag. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon, gjengitt på NHI.

Blant unge i Europa er det i dag dobbelt så mange som er allergiske mot pollen som det var for 30 år siden. 

Men hva er det som skjer når en fin vårdag ender i utblåsninger av snørr og tårer?

Og hvorfor akkurat deg?

Feil informasjon

Det første spørsmålet har et temmelig greit, om ikke helt enkelt, svar:

Symptomene dine er forårsaket av immunsystemet.

I huden og slimhinnene dine sitter hauger av en type celler som kalles mastceller. Jobben deres er å kjenne igjen farlige inntrengere og så sette i gang reaksjoner for å få vekk det farlige, for eksempel ved å nyse det ut eller skylle det vekk med tårer.

Problemet for den som har allergi, er at mastcellene har fått feil informasjon om hva som er farlig og ikke. I stedet for å lete etter virus, bakterier og parasitter, er de på utkikk etter ufarlige ting som pollen eller stoffer fra huden til katten.

Det er også en god forklaring på hvorfor det akkurat er pollen og husdyrstøv vi reagerer på.

I motsetning til andre irriterende stoffer – som veistøv – består pollen og dyreflass nemlig av proteiner. Det gjør også utsiden av de virkelig farlige inntrengerne, som virus og bakterier. Derfor er immunsystemet i all hovedsak opptatt av å kjenne igjen nettopp proteiner.

Og når et slikt allergen gjenkjennes av mastcellene i huden eller slimhinnene, setter de i gang reaksjonene som vi opplever som allergiske symptomer.

Spørsmålet er så klart hvorfor mastcellene har fått feil informasjon.

Her ser du en mastcelle. På utsiden av cellen sitter IgE – en slags y-formede antenne-lignende molekyler. Slike IgE-molekyler er tilpasset til et bestemt protein, for eksempel proteinet i bjørkepollen. Dette proteinet passer perfekt inn i formen i enden av IgE-molekylet. Når proteinet klikker på plass, reagerer mastcellen. Den pøser ut signalstoffer som histamin, som igjen skaper reaksjoner i vevet rundt. (Foto: Designua / Shutterstock / NTB)

Livet i Vesten

Nå blir det mer usikkert.

Selv om allergi er svært vanlig, er det fortsatt mye vi ikke vet om årsakene som ligger bak. Men vi har sikrere teorier i dag enn før, forteller Martin Sørensen, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Vi vet at arv har stor betydning, sier han til forskning.no.

– Du har familier der mange har allergi.

Men gener forklarer slett ikke alt – som den voldsomme økningen i forekomst av allergi.

– Vi ser nå at bakteriefloraen vi har i tarmen og på huden og slimhinnene, er ekstremt viktig for utviklingen av immunforsvaret, særlig hos små barn, sier Sørensen.

– Og måten vi har levd på i Vesten i de siste 40 til 50 årene, gjør at vi ikke tar vare på disse bakteriene.

Mye tyder på at dette får immunforsvaret vårt til å modnes feil, mener Sørensen.

Han tror dette kan være mye av forklaringen på den store økningen i mange typer immunrelaterte plager, som allergi, autoimmune sykdommer – ja, til og med overvekt.

Antibiotika og plastdekke i barnehagene

Så hva er det med den vestlige livsstilen som forstyrrer utviklingen av immunsystemet?

Sørensen mistenker at bruken av antibiotika kan ha noe å si.

– Antibiotika dreper bakteriefloraen hos barn. Vi ser en økning av allergi og autoimmune sykdommer etter at vi begynte å bruke antibiotika, sier han.

Studier på dyr har også vist direkte at antibiotika kan øke risikoen for allergi. 

Samtidig lever mange av oss livene våre i glass og betong, og barna våre tilbringer dagene i barnehager hvor bakken er dekt av plast, sier Sørensen.

– Vi vasker og steriliserer. Men i samfunn der det ikke er like rent, har man mye mindre allergi.

– I en studie fra Finland, der de er kommet mye lenger på dette enn oss, hentet forskerne materiale fra skogbunnen og la det ut i barnehager i byen. Der ble det mindre allergi. Unger putter jord i munnen. Nå oppfatter vi jo det som skittent og farlig, men det er en måte å bygge immunforsvaret på.

Les mer om den finske studien her. 

Dette gir oss hint om hvordan vi kanskje kan hindre at nye generasjoner av barn utvikler allergier mot pollen og andre uskyldige stoffer i omgivelsene våre.

Men hva med oss voksne? Er løpet kjørt for oss?

Avføringsplantasjon

– Dette forskes det masse på nå, men foreløpig har vi ikke svar, sier Sørensen.

Han forteller at det for eksempel er gjort noen forsøk der avføring fra en frisk donor blir transplantert inn i tarmen til personer med allergi.

Overlege Martin Sørensen. (Foto: Universitetssykehuset i Nord-Norge)

– Men det er ikke så lett å få en ny tarmflora til å feste seg, sier Sørensen.

Det mangler også mye kunnskap om hvilke bakterier som trengs og akkurat hvordan denne tarmfloraen påvirker immunsystemet.

Samtidig vet vi at noe kan påvirke allergier hos voksne.

Det finnes mange eksempler på mennesker som enten har fått ny eller forverret allergi i voksen alder eller som har blitt kvitt en allergi de hadde fra før.

Hormoner og covid-19

Sørensen mener dette kan skyldes at noe har påvirket immunforsvaret.

Det er for eksempel grunn til å tro at hormoner kan påvirke kroppens forsvarssystem. Mange kvinner opplever at allergier kommer eller forsvinner i forbindelse med svangerskapet.

Store påkjenninger i livet kan også virke inn.

– Det kan være en stor operasjon eller en alvorlig infeksjon, som en lungebetennelse. Eller til og med store psykiske belastninger. Vi vet at slike hendelser kan påvirke immunforsvaret, sier Sørensen.

Han har tidligere fortalt til forskning.no at han selv har sett en stor økning i pasienter med kraftigere eller nyoppstått allergi etter koronapandemien.

Trenger flere studier

Dette er foreløpig Sørensens personlige opplevelse. Men det finnes studier som tyder på at noen typer infeksjoner er koblet til en økt risiko for allergi. 

Nylig kom også en studie med data fra Sør-Korea, Japan og Storbritannia som viser en slik økning etter infeksjon med covid-19. 

Studien viste at risikoen for å få allergi etterpå, økte i takt med hvor alvorlig syk deltageren hadde vært, skrev forskning.no. Resultatene viste også at de som var vaksinerte, ikke hadde en slik økning i risikoen som uvaksinerte. 

Samtidig er det viktig å huske at dette ikke er noe svar med to streker under. 

Denne typen studie kan ikke avgjøre om det var selve covid-19-infeksjonen som førte til mer allergi. Studien er dessuten den første i sitt slag. Flere undersøkelser trengs før vi har noen sikre konklusjoner. 

Likevel er det ingen tvil om at immunreaksjonene som forårsaker allergi kan endre seg over tid.

– Mange vokser av seg allergi. Det er interessant at en overaktivitet i immunforsvaret kan være forbigående, sier Sørensen.

Allergivaksiner

Det kommer stadig mer forskning om hvordan immunsystemet samspiller med omgivelsene og resten av kroppen. Men foreløpig vet vi ikke nok til å utvikle noen kur for allergi.

Det nærmeste vi kommer i dag, er det som populært kalles allergivaksiner.

I virkeligheten er det snakk om en slags eksponeringsterapi som får immunsystemet til å reagere mindre på et visst allergen, som bjørkepollen.

Behandlingen går ut på å ta en tablett med en liten dose bjørkepollen hver dag over en lang periode – ofte på flere år. Over tid blir immunforsvaret mindre sensitivt. Men det varierer hvor god og langvarig effekten er.