Hvor langt er utviklingen kommet i dyrkingen av laboratorie-kjøtt?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Nina Solberg og Sissel Beate Rønning viser frem muskelceller dyrket på lab. (Foto: Joe Urrutia)

Forskere dyrker mat i laboratoriet ved å gro muskelceller fra storfe og produsere eggehvite- og melkeproteiner fra gjær. Nå kan de vise til stadig nye framskritt. 

– Vi har utviklet metoder for å dyrke muskelceller fra ku som vokser på eggeskallhinner, forteller forsker Sissel B. Rønning i Nofima. 

– Vi har også metoder der vi benytter en gjær som er godkjent til mat. Den bruker vi til å produsere egg- og melkeproteiner. Neste steg er å se om vi lykkes med å oppskalere produksjonen. 

Hun leder forskningsprosjektet ARRIVAL der mesteparten av forskningen pågår.

I Norge startet forskningen på dyrket mat for fullt i 2018 med Forskningsrådets finansiering av prosjektet GrowPro. 

Det var på den tiden ett av de første prosjektene internasjonalt som var åpen, kunnskapsbasert forskning. 

Forskere i Nofima har siden dette jobbet for fullt med å finne nye bioteknologiske prosesser for å lage mat. I ARRIVAL undersøker forskerne også hvilke muligheter dette har for samfunnet og hvilke utfordringer som oppstår med denne type matproduksjon.

Noen vil ha kjøtt fra dyr og andre vil ha dyrket kjøtt

Forskerne ser at befolkningsveksten øker etterspørselen etter animalske proteiner. Derfor har de undersøkt folks holdninger.

Noen forbrukere mener kjøtt som er dyrket fram i laboratorium, er bedre for både klima og dyrevelferd. Andre vil ha kjøtt fra tradisjonelt landbruket for å bevare mat- og landbrukskultur. 

Motstandere av kunstig kjøtt og alternativ mat krever gjerne flere bevis på at menneskers helse blir ivaretatt.

En restaurant i Singapore har i flere år hatt kyllingnuggets laget av dyrket kjøtt på menyen. Ganske nylig tillot USAs mattilsyn produksjon av dyrket kylling, mens Israel har gitt grønt lys til produksjon av dyrket biff. 

Italienske myndigheter vurderer å gå i motsatt retning med et forbud. Frankrike og Østerrike er også restriktive, men går ikke like langt som Italia. 

Storbritannia, Tyskland, Spania og Nederland ønsker å tilrettelegge for utviklingen ved at det spyttes inn midler og jobber for en fortgang i godkjenningsprosessene for å ønske dette velkommen.

Hvor Norge befinner seg på denne skalaen, er foreløpig usikkert. Teknologirådet, som er en av partnerne i ARRIVAL, skal gjennomføre en såkalt horisontskanning.

– Vi starter med en bred kartlegging av alt fra teknologi, økonomi og forbrukerpreferanser til klima- og miljøbelastning. Vi velger så ut fokusområder, beskriver signaler og trender. Så vil vi utvikle anbefalinger eller tiltak for politikere, sier Tonje Nerby, seniorrådgiver i Teknologirådet.

Stort spenn i folks holdninger til dyrket kjøtt

Noen forbrukere er positive og synes kunstig kjøtt er både interessant, innovativt og miljøvennlig. Andre er skeptiske og anser det som skremmende og unaturlig.

– I vår studie spurte vi 1.000 personer som representerer et tverrsnitt av Norges befolkning. Alle er over 18 år. «Positivt», «interessant», «unaturlig», «skremmende», «skepsis», «innovativt» og «miljøvennlig» er nordmenns vanligste assosiasjoner til dyrket kjøtt, forteller forsker Paula Varela-Tomasco i Nofima. 

Hun er ansvarlig for denne forbrukerstudien.

54 prosent av de spurte hadde hørt om dyrket kjøtt før de deltok i undersøkelsen. Drøyt halvparten av disse var likevel usikre på hva dyrket kjøtt var.

Forbrukere vil ha billig dyrket kjøtt

Smak troner på toppen i de fleste undersøkelser der nordmenn blir spurt om hva som er viktigst for matvalgene de gjør. Men dette gjelder ikke for dyrket kjøtt.

– I vår undersøkelse ba vi deltakerne fullføre setningen «Jeg ville spist dyrket kjøtt hvis…». Flest svarte «det var billig», fulgt av «det var sunt» og «det var trygt». Først som alternativ fire var svaret: «det smakte godt», sier Paula Varela-Tomasco.

Dyrking av kjøttceller

Hos Nofima prøver forskerne å lage et kjøttstykke ved å dyrke muskelceller hentet ut fra storfe.

– Vi har lagt stor vekt på å finne frem til et biomateriale som cellene kan vokse på, og som er spisbart og bærekraftig. Eggeskallhinner er et restråstoff som muskelcellene liker godt å vokse på siden den inneholder de samme strukturene som i storfe. I tillegg inneholder den gunstige næringsstoffer og er sunt å spise, sier Mona E. Pedersen. Hun er ansvarlig for denne delen av prosjektet.

Å lage animalske matproteiner i gjær kalles presisjonsfermentering.

– Vi prøver å lage både eggeproteiner og melkeproteiner på laben hos oss. Dette er egentlig ikke ny teknologi. Dette har blitt brukt siden 1970-tallet for å lage blant annet insulin. Det som imidlertid er nytt, er at vi nå også prøver å lage matproteiner, og at vi nå bruker moderne genredigering, CRISPR, for å sette inn genet for akkurat det proteinet vi vil lage. Så får vi gjæren til å spytte ut det vi ønsker, forklarer seniorforsker Annette Fagerlund i Nofima.

Neste steg er å teste hvor effektivt oppskalering og storproduksjon vil være.

I USA og andre land utenfor EU er matvarer laget på denne måten allerede i salg. Det er flere oppstartsbedrifter som ønsker å få til dette.

Her er mer informasjon om CRISPR (lenke til Verdt å vite-sak, skal endre slik at den også omfatter forskningen deres).