Hvem skal nå styre Norges penger?

JENS-COMEBACK? Ap må ta over Finansdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Norge må få ny finansminister. Kan Støre velge Tonje Brenna? En bokfan? Eller får Norge Jens-sjokk?

Dette er en kommentar

Senterpartiets statsråder går. EU-direktiver ble for tung kost for de skjematiske motstanderne av EØS og union.

Regjeringen består. Etter Spexit må noen inn. Forutsatt at statsminister Jonas Gahr Støre selv blir, må åtte tomme plasser rundt Kongens bord fylles.

Nye AP-medlemmer skal få svart regjeringsbil, ett departement og minst én hasteinnkjøpt blomsterkvast.

Det finnes kanskje velgere som husker navnet på utviklingsministeren. Langt flere vet hvem som passer nasjonens pengesekk. Selvbevisste Espen Barth Eide er neppe enig, men finansministeren er regjeringens nest viktigste.

Statsministeren bør plukke kandidaten mer varsomt enn Elon Musk svinger armen. Hans mest uunnværlige minister skal få kjørt seg.

Første store lakmustest kan bli forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett på forsommeren.

Sannsynligvis vil statsråden først søke støtte fra SV og SP. Et potensielt forsmådd SP kan muligens ønske omkamp om direktivene. For den nye vokteren av statsfinansene kan øvelsen fyre opp blodtrykket.

Støre bør altså jakte en minister med like imponerende hvilepuls som Gaute Grøtta Grav. Og en person som er operativ. Fra dag én. Våren og stortingsvalget kommer – mer presist enn norske tog.

Ja takk til finansfaglig kompetanse! Men i politikken er det også viktig hvem du kjenner, og hvor du hører hjemme. Ulike kandidater gir ulike signaler. Hvem som blir finansminister, vil også si en hel del om retningen Støre akter å dra partiet og landet i.

Det er på tide å dra i gang en høyst uoffisiell navnelek.

Spexit: Hvem skal nå ta over kontoret til avtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP)? Foto: Fredrick C. Ekeseth / E24

Vil Støre ha «keine experimente», kan han hente Rigmor Aasrud. Hun er ett av Arbeiderpartiets tyngste navn. Partiets parlamentariske leder har variert erfaring fra storting og regjering.

Aasrud høster tverrpolitisk respekt. Og vil være en durabelig motstander for de som eventuelt våger å yppe seg i revidert. Men har Støre råd til å ta henne ut av Stortinget?

Omgjengelige Tuva Moflag er, tror jeg, det mest opplagte valget. Lederen i Stortingets finanskomité er en debattsterk siviløkonom. Men det er mulig noen vil argumentere med at det er litt voldsomt å debutere i regjering på en potensiell uriaspost.

En annen kandidat er alt på plass. Trygt innenfor Finansdepartementets steinvegger. Hun trenger bare bytte kontor. Statssekretær Ellen Reitan er Arbeiderpartiets utsendte i det som inntil nå var Senterpartiets regjeringsborg. Trønderen representerer også partiets kjerneland.

Andre navn på blokken er de to nestlederne. Begge anses som arbeidskapasiteter og talenter. Begge har sterk støtte i ulike partimiljøer. Og kan bære på en gryende ambisjon om å bli den neste utvalgte. Partileder og statsminister.

Jan Christian Vestre er den hurtigpratende tidligere bedriftslederen. Han fremstår også inntil videre som lojal overfor Støre. Er han særlig i det siste blitt partilederens foretrukne kronprins? I så fall er finansministerposten ekstra aktuell nå.

Men 38-åringen har ikke vært helseminister lenger enn en graviditet varer. Er det litt tidlig å gå svanger med finansdrømmer?

Støre ønsker nok å holde sine allierte nær. Men hva om han velger Tonje Brenna nærmest?

Flere mener arbeidsministeren, eller hennes folk, nå utfordrer Jonas Gahr Støre som partileder. Kan en post som finansminister roe gemyttene? Og kan en slik tøff jobb, i Støres øyne, holde en potensiell utfordrer travel med alt annet enn kupplaner?

Hvis Støre virkelig vil få opp varmen raskt, må han ikke tømme den hvilende Jägermeisteren på kjøkkenbenken hjemme.

Han kan for eksempel heller spørre Svein Harald Øygard om å bli finansminister. Den tidligere sentralbanksjefen på Island har omfavnet den hypede boken «Landet som ble for rikt».

Støre sender et oppsiktsvekkende signal om en annen kurs dersom han nå ser Øygards vei.

I så fall blir det andre gangen Øygard får spørsmålet. I 2009 takket eks-statssekretæren og næringslivslederen nei til å bli finansminister, røper Jens Stoltenberg i selvbiografien «min historie».

Nettopp norsk politikks største stjerne fortjener også selv omtale i denne spekulasjonskommentaren. Selvsagt. Vi i media klarer bare ikke å la være, hver gang en spennende jobb er ledig.

Stoltenberg ville åpenbart vært kompetent for en ny runde på gammel post. Trolig kunne han ha hevet Aps økonomiske troverdighet hos velgerne. Samtidig kan kong Jens opplagt bli en slags alternativ regjeringssjef i folks (og Støres) øyne.

Er han i det hele tatt interessert? Ikke så mye tyder på det.

Det første som eventuelt må skje er at Stoltenberg trekker seg som leder av styringsgruppen i Bilderberg. Dette elitenettverket vil for mange ligge nesten like langt fra Arbeiderpartiets sjel som Elon Musks høyrearm.