Hva skjer med små barn som blir underernært?

Over 8.000 barn under fem år på Gazastripen er blitt behandlet for akutt underernæring siden krigen brøt ut, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Til tross for meldinger om at det leveres mer mat, er det på nåværende tidspunkt ingen bevis for at de som trenger den mest, får tilstrekkelige mengder mat med god nok kvalitet, sier WHOs generalsekretær, Tedros Adhanom Ghebreyesus, i en pressemelding.

Det er ikke bare i Gaza barn sulter. I resten av verden var 45 millioner barn under fem år akutt underernært i 2021, ifølge Redd Barna.

Hva skjer med de små kroppene når de blir underernærte? Er det mulig å hente seg inn igjen, eller får de livsvarige skader etter å ha vært akutt underernært?

Thorkild Tylleskär er barnelege og professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Han forteller at underernærte barn slutter å bevege seg og verken gråter, smiler eller ler. Og de slutter å spise, selv når de endelig får mat.

– De gjør absolutt ingenting, sier Tylleskär.

Kroppens funksjoner stopper

Inne i kroppen skjer det ting når den blir underernært.

Det som rammes først, er fordøyelsessystem, immunforsvar og bevegelse, ifølge Tylleskär.

Barn som er akutt underernærte, kan få noe som minner om aids, nemlig NAIDS.

– Dette er en slags ernæringsindusert aids, sier Tylleskär. 

De får samme type vanskelige infeksjoner fordi kroppen ikke klarer å lage immunceller.

– Forskjellen er at NAIDS kan helbredes.

Tylleskär forteller at noen barn blir så tynne at musklene blir borte og knær og albuer stikker ut. Noen får underernæring med ødem, der hele kroppen hovner opp, og de får såkalt måneansikt. Ansiktet blir opphovnet og rundt, med blårød hudfarge, ifølge Store medisinske leksikon.

En infeksjon uten symptomer

På samme måte som personer med aids, sliter barn med underernæring med å takle infeksjoner. Kroppens svar på infeksjon er betennelse.

Vanligvis skjer det fire ting når noe er betent: Det blir rødt, varmt og vondt, og det blir hevelse.

Men når et barn er alvorlig underernært, skjer ingenting av dette.

– De kan få et sår på kinnet som ser helt fint ut, men i realiteten er det fullt betent. Kroppen reagerer bare ikke på det – den sier ikke ifra gjennom symptomer.

Infeksjonen får dermed spre seg fritt i kroppen, og til slutt blir barnet veldig sykt.

Tarmens overflate blir mindre

Inne i kroppen skjer det også en del ting når den ikke får mat.

Vanligvis bruker vi masse energi på å fornye celler, blant annet i tarmen. Når kroppen går i sparemodus, går denne fornyelsen kraftig ned.

Da blir de såkalte tarmtottene slipt ned, og tarmens overflate blir mindre.

– Når du da begynner å spise mat igjen, klarer ikke tarmen å ta opp maten fordi tarmtottene er blitt helt flate. Maten blir ufordøyd, og barnet får diare, sier Tylleskär.

I blodet har vi mye natrium og lite kalium, og i cellene har vi det motsatte – altså mye kalium og lite natrium. Sånn skal det være.

Men når det er for lite energi til å holde orden på dette, renner kalium fra cellene over i blodet.

Høyt kalium er svært farlig og kan stoppe hjertet. 

Hvordan skal man håndtere akutt underernæring?

Thorkild Tylleskär har selv behandlet barn som lider av underernæring i lavinntektsland. Han vet derfor godt hvordan det er mulig å behandle det.

For det finnes god behandling.

Hvis barnet er over seks måneder, får det tilskudd som det enten klarer å spise selv eller får via en sonde gjennom nesen til magen. Da får barnet små doser mat veldig tett.

Tilskuddet har samme innhold som morsmelk og har alt det som barn trenger av sporstoffer og mineraler.

Dette får barnet den første uken.

En uke før barna smiler igjen

– Langsomt begynner man å reversere energimangelen, slik at systemene stilles om, sier Tylleskär.

Da begynner fordøyelsessystemet og immunforsvaret å virke igjen.

– Det tar bortimot en uke før barnet smiler for første gang, sier Tylleskär.

Etter hvert får barnet mer tilpassede tilskudd, og det kan begynne å innta ordentlig mat.

Det finnes ulike former for tilskudd, blant annet pakker med RUTF, såkalt ready-to-use-mat. Det er en blanding av peanøttsmør, melkepulver, olje, melis og sporstoffer.

Thorkild Tylleskär er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen. (Foto: Privat)

Blir barna skadet for livet?

En studie fra 2016 som ble omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening, viser at akutt underernæring får flere langtidskonsekvenser for barna.

Sju år etter behandling var barna som hadde vært underernært, betydelig lavere enn barn som ikke hadde vært det. De hadde også kortere benlengde, tynnere overarmer, tynnere legger og smalere hofter, og de veide mindre enn de andre barna.

Fysiske tester viste at de hadde nedsatt gripekraft.

Tylleskär forteller at hvis man blir akutt underernært de første tusen dagene av livet sitt, som inkluderer ni måneder i magen og to år ute i verden, kan man i prinsippet hente seg helt inn igjen.

– Hvis tilstanden blir ordentlig håndtert, vel å merke, sier Tylleskär.

Lite bevegelse får konsekvenser

Han sier likevel at alle dårlige ting som skjer med barn, tar vekk noe fra barnets potensiale.

– Det er mye bedre for barnet å spise og ha det bra hele tiden. Hvis man ikke får det, er det ting som går tapt. Kanskje ikke når det gjelder hvert enkelt barn, men i en stor gruppe vil dette være tydelig.

Han mener mangel på bevegelse kan gi utslag som voksen.

– Om du sitter i to måneder og ikke gjør noen ting, da blir du ikke fotballspiller i verdensklasse etterpå. Du kan sikkert få et ok liv, men det er noe som er tapt av det potensialet du hadde.

– Matmangel er et utmerket våpen

Tylleskär mener det er en slags mishandling av barn, det som skjer i Gaza nå. En storskala mishandling.

– Gaza er blitt kalt verdens største utendørs fengsel, og nå bomber de fengselet.

– Det er tragisk at vi ikke klarer å gjøre en bedre jobb med å få en slutt på dette.

Mange reagerer på grusomme bilder av barn som lider i Gaza. Tylleskär mener det kan hjelpe å gi penger til organisasjoner som deler ut mat, for eksempel Unicef som bidrar med nødpakker med peanøttsmør, melkepulver og melis.

– Men det hjelper bare hvis maten kommer frem, sier han.

– Det å ta maten fra folk, er et virksomt våpen. Stalin brukte det i Ukraina for hundre år siden, det ble brukt i Etiopia på 1980-tallet og vi ser det i Sudan i dag. Mat er et utmerket våpen, dessuten er det veldig billig å unnlate å gi mat.