Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt.

Innimellom kan vi oppleve at wifi-signalet hjemme forsvinner, at vi skal sette opp en spillekonto for ungene eller håndtere bildelagring på telefonen.

Digitalt husarbeid er oversett

I alle disse eksemplene driver vi med digitalt husarbeid, noe som kanskje er litt oversett i statistikken over husarbeid.

– Alle driver med digitalt husarbeid i en eller annen form. Det kan være alt fra å håndtere bildelagring til å programmere et smarthjem, sier forsker Helene Teigen. (Foto: Eivind Rohne / Oslomet)

– Alle driver med digitalt husarbeid i en eller annen form. Det kan være alt fra å håndtere bildelagring til å programmere et smarthjem, sier forsker Helene Teigen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Hun har studert det digitale husarbeidet som gjøres nettopp i smarte – tilkoblete – hjem.

Studien er basert på intervjuer med 13 deltakere fra 10 ulike hushold. De hadde alle minst tre ulike tilkoblete produkter hjemme.

– Smarte hjem kan være både praktisk og morsomt, men kan også føre til frustrasjon og sinne, sier hun.

I mange hjem er det én av partene – som oftest mannen – som har tatt med teknologien hjem. Resten av husholdningen må lære seg å leve med dingsene. 

Hvordan er det å leve med teknologi vi ikke selv har valgt?

Dingser er både morsomme og praktiske

Et smarthjem har husholdningsapparater som kan kobles til nett og styres gjennom apper. For eksempel lyspærer, dørlåser, vaskemaskiner og støvsugere. Noen smarte hjem har også en stemmestyrt smartassistent, som Google Home eller Alexa. 

Tall fra Forbrukerrådet i 2019 viser at en av fem forbrukere har tre eller flere tilkoblede produkter hjemme.

Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en økning i bruk av tilkoblede produkter. 

For eksempel har andelen som har brukt en internettilkoblet løsning for strømstyring i hjemmet de siste tre månedene, økt fra 8 prosent i 2020 til 28 prosent i 2024. Husholdninger med smarte kjøkkenapparater og hvitevarer har økt fra 17 til 23 prosent i samme periode.

Beboerne i et smarthjem kan for eksempel regulere lys og varme med en app eller stemmen. Kanskje kan de spille musikk uten å måtte trykke på knapper. 

På det beste gjør det hverdagen mer sømløs.

– Mange opplever at det er positivt for husstanden å ha disse dingsene. De synes det er praktisk og morsomt, sier Teigen.

Teknologi kan gi en skjev maktbalanse i hjemmet

I smarte hjem er det naturlig nok mer digitalt husarbeid enn i andre hjem. En robotstøvsuger kan spare deg for noen timers jobb, men du må regne med noe mer digitalt husarbeid enn fra en vanlig støvsuger.

– Det digitale husarbeidet er alt fra å gjøre research før kjøp, sette opp dingsen til å gjøre det den skal. Du må også reparere og fikse eventuelle feil underveis, sier Teigen.

Alle hjemmene i undersøkelsen hadde minst tre dingser koblet til nettet. Hjemmene besto av ulike personer: unge og eldre, familier og enslige. Noen av deltakerne var eldre som hadde fått smartteknologi i gave av voksne barn. 

Teigen har vært aller mest opptatt av å snakke den delen av husholdningen som ikke tok teknologien inn i hjemmet, men som likevel måtte leve med den.

Hun er spesielt opptatt av forholdet mellom menneskene og teknologien, om sårbarhet og skjeve maktforhold.

Bruk av teknologi kan føre til en skjev maktbalanse i hjemmet, viser forskningen. Det kan være sårbart å være den parten som verken har kontroll over hva slags dingser som finnes i hjemmet, hvordan de virker eller hva slags data de samler inn.

Ble sittende i mørke

Alle som bor i et smarthjem, må gjøre vedlikehold og små reparasjoner underveis. Det er vanlig og akseptert med småfeil som en del av teknologien. Disse småtingene ble faktisk ikke anerkjent som husarbeid i det hele tatt verken blant deltakerne selv eller partnerne.

– De som deltok i undersøkelsen, så ikke på seg selv som sårbare. De gjorde det de måtte for å få dingsen til å virke til det de trengte den til, men var ikke så interesserte i mer enn de trengte, sier Teigen.

Det kan likevel oppleves frustrerende å ikke få teknologien til å virke som den skal.

– For eksempel kan smartassistenten misforstå hva du sier fordi den er programmert for partneren slik at du må snakke til den flere ganger.

En av deltakerne ble sittende i mørke til mannen kom hjem fordi assistenten ikke klarte å skru på lyset som hun ba om.

«Vi må jo ha lys»

Smartteknologien kan også bli opphav til diskusjoner i hjemmet. En av partene – som oftest mannen – tar teknologien inn i hjemmet og tar hovedansvaret for den. 

Er det et husarbeid eller er det en hobby?

– Det er stort sett menn som driver med dette. Mennene ser på det som sitt husarbeid og mener de bidrar til husholdningen med begrunnelser som «vi må jo ha lys», forteller Teigen.

– Det er en måte å vise omsorg for familien på, sier hun.

– Ofte tar de hensyn til partnere eller barns behov og ønsker når de kjøper teknologi. De kan for eksempel beholde fysiske lysbrytere i tillegg til app- og stemmestyring hvis en partner ønsker det.

Hobby eller husarbeid?

– Kvinnene så mer på det som at det var mannens hobby. Noen av dem syntes mennene burde bidra mer til husarbeidet. Dette gjaldt spesielt de kvinnene som var lite interessert i teknologien.

Tall fra SSB viser at kvinner fortsatt gjør mer tradisjonelt husarbeid enn menn. Kanskje balansen ville vært bedre om det digitale husarbeidet hadde vært med i statistikken?

Referanse:

Helene Fiane Teigen: Troubleshooting the connected home: Exploring the perspectives of non-initiators (journals.sagepub.com). Convergence: The International Journal of Research into New Media Technologies 2024. (Sammendrag)