Hun vil stanse all oljeleting: – En labyrint

Colombia er en av Sør-Amerikas største oljeeksportører, men har sluttet å gi nye kontrakter til oljeleting og kullproduksjon. – Dårlig tid, sier klimaministeren.

Colombias klimaminister var i Norge forrige uke. Foto: Peter Dejong / AP / NTB

– Dette er nødvendig fordi markeder vil lukke seg. Som verdens femte største kulleksportør må vi utvikle andre økonomiske sektorer som kan erstatte inntektene vi får fra olje og kull, sier Colombias klimaminister Susana Muhamad.

E24 møtte henne nylig i Oslo i forbindelse med regnskogkonferansen Tropical Forest Forum, hvor også Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var til stede.

Colombia kan potensielt tape økonomisk på å gå til så drastiske tiltak mot fossilindustrien.

De siste årene har olje- og gassektoren utgjort rundt 10 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP) og 20 prosent av eksporten.

Colombia var i 2021 Sør-Amerikas største kullprodusent og den nest største oljeprodusenten etter Brasil, ifølge US Energy Administration.

– Vi har bestemt oss for å ikke inngå nye letekontrakter. Men det er fortsatt kontrakter som allerede er inngått, så noe henger igjen fra tidligere. Det foregår leting og utvinning nå, men vi inngår ingen nye kontrakter, sier Muhamad.

Hun er statsråd i regjeringen ledet av presidenten Gustavo Petro, som tilhører landets venstreside og kom til makten i 2022.

– Må gjøre det fort

Det meste av Colombias egne energibehov blir dekket med vannkraft, mens kullproduksjonen er rettet mot eksportmarkedene.

– Vi håper dette vil hjelpe oss med å styrke biomangfoldet og skape muligheter for lokalsamfunn. I tillegg vil vi endre jordbruket industrielt, men gjennom avkarboniserte prosesser. Nesten all energien vår kommer fra vannkraft, så vi vil erstatte eksporten av olje og kull med eksport av fornybar energi, sier Muhamad.

– Det betyr å utvikle fornybar energi for internt konsum, men også for eksport, fastslår hun.

Klimaministeren trekker frem tre sektorer som i Colombia skal erstatte inntektene fra fossile energikilder:

• Eksport av fornybare energikilder
• Naturbasert turisme
• Industrielt jordbruk

– Turistindustrien har også miljøavtrykk?

– Jeg er enig, men det er kortsiktig mens vi utvikler de andre sektorene i økonomien. Det er en labyrint vi er i. Mange land bruker årevis for å utvikle sektorer. Vi må gjøre det fort. Ikke bare på grunn av miljøhensyn, men også fordi markeder forsvinner. Jeg er enig, og reisingen er en del av det. Men finnes andre måter å gjøre turisme synlig på og ta vare på miljøet på samme tid, sier Muhamad.

Oljeproduksjonen i Colombia foregår i stor grad her, utenfor Cartagena ved atlanterhavskysten og i Bucaramanga i innlandet. Foto: Nelson Bocanegra / Reuters / NTB

Mye norsk bistand

Colombia er en stor mottager av norske bistandsmidler, og i 2023 var 62,3 millioner bistandskroner øremerket kategorien «miljø og energi», ifølge Norads nettsider.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) svarer ikke direkte på E24s spørsmål om hva den norske regjeringen tenker om Colombias letestans. Han viser i stedet til at verdens land på klimatoppmøtet i Dubai ble enige om omstilling vekk fra fossil energi.

– Det viktigste er at vi kutter utslippene i tråd med Parisavtalen. Da må alle land bidra, skriver han i en e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.

– Hvorfor bør ikke Norge gjøre det samme som Colombia?

– Regjeringen er ikke for at norske politikere skal vedta en sluttdato for petroleumssektoren. Utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon er allerede synkende og betydelig lavere sammenlignet med andre oljeproduserende land, sier Bjelland Eriksen.

Han sier regjeringen jobber aktivt med å redusere utslippene.

– For eksempel må næringen betale CO₂-avgift og kvotepris, som har redusert utslippene med rundt 20 prosent siden toppen i 2015. Store deler av produksjonen er også blitt elektrifisert med kraft fra land. Regjeringen støtter aktivt opp under et grønt skifte, som betyr at utslippene på kontinentalsokkelen skal ned, sier Ap-statsråden.

– Utfordring

Det er ikke bare omstilling fra fossile energikilder som gir Colombias regjering hodebry. Rundt 10 prosent av Amazonas-regnskogen befinner seg innenfor Colombias grenser.

Etter en fredsavtale mellom regjeringen og kommunistgeriljaen Farc, den største geriljaen i landet, skjøt avskogingen kraftig i været.

Tidligere i år var E24 på landsbygda i Amazonas og så miljøødeleggelsene i områder der geriljagrupper styrer.

De siste to årene har regjeringen sammen med lokalsamfunn klart å begrense avskogingen kraftig, men i 2024 vil man igjen se en økning i avskogingen, ifølge regjeringen.

– Vi har en utfordring nå i de første tre månedene av 2024. Det er på grunn av El NiñoEl NiñoVærfenomen som oppstår naturlig med 2–7 års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt., men også på grunn av at fredsprosessens dynamikk er endret med dissidentgrupper fra geriljaen. Avskogingen går opp igjen, men vi jobber med en plan for å møte det så vi kan hindre at det blir som 2021, som var et av toppårene, sier Muhamad.

Mye gjeld

Colombias utenlandsgjeld ventes å ligge på 58 prosent av landets bruttonasjonalprodukt innen utgangen av året, ifølge IMF.

Landet har en befolkning på litt over 50 millioner mennesker, og sliter med høy fattigdom, svak vekst og lav produktivitet.

– Vi har mye gjeld. Derfor foreslår vi nye multilaterale avtaler som støtter denne endringen. Hvis ikke blir det veldig vanskelig å gjøre endringen og faktisk starte å bevege seg bort fra fossile energikilder, sier Muhamad.

Hun fastslår at landet har behov for internasjonal støtte.

– Som et utviklingsland er ikke kapitaltilgangen like god som et utviklingsland, sier klimaministeren.