Her vil tre selskaper bygge vindkraft

Kommunen ved svenskegrensen har gitt tre utbyggere tommel opp til å utrede vindkraftplaner . Men ikke alle ønsker planene velkommen.

KAN FÅ VINDTURBINER: Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser til Sverige. Foto: Vidar Tangerud / VG / NTB

Eidsiva Hafslund Vind, Zephyr og Vindr har sendt inn planer om hvert sitt vindkraftprosjekt etter at Østfold-kommunen Aremark i vår sa ja til utredning.

Kommunen har vetorett og kan si nei til prosjektene helt frem til en konsesjon er gitt.

Ordfører Håkon Tolsby (Sp) i Aremark er klar på at kommunens vedtak er et ja til å se på de tre prosjektene. Dermed kan det bli null, ett eller flere vindkraftanlegg i kommunens fjellområder.

– Spørsmålet vi kommer til å stille, er om fordelene er større enn ulempene for oss, sier Tolsby til E24.

– Vi har mye natur i Aremark, men naturen alene gir ikke inntekter til kommunen, sier han.

– Staten har abdisert

Vedtaket i formannskapet i kommunen var ikke enstemmig. Mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf stemte for, stemte Høyre mot forslaget, ifølge NRK.

Det var også uenighet innad i Senterpartiet i Aremark. Anders Brynildsen trakk seg fra ledervervet i lokalpartiet etter vedtaket.

Han er fremdeles medlem, men sier det ble vanskelig å ha ledervervet når han er uenig i vedtaket og samtidig sitter som nestleder i et grunneierlag tilknyttet ett av prosjektene.

Han mener det er «nærmest groteskt å se» hvordan vindkraftutbyggingen nå blir opp til den enkelte kommune.

– Staten har abdisert og motsatt seg en langsiktig og overordnet planlegging, sier Brynildsen, som understreker at han uttaler seg som privatperson i denne sammenhengen.

Han stiller spørsmål ved hvordan det ville blitt om byggingen av for eksempel flyplasser og havner foregikk på samme måte.

Diskusjonene fører til polarisering i bygda, ifølge Brynildsen, som sier mange har gitt opp å ta stilling og ønsker å skjerme seg mot uenighetene.

– Aremark er en kommune med store, vakre naturområder, bølgende skoger og åser, og pene, små gårder langs veiene. Jeg er fryktelig imot at dette skal gjøres om til industriområder, sier han.

Argumenter og alternativ

Ordfører Håkon Tolsby mener beslutningen om ja til utredning har vært godt politisk fundamentert og med støtte i befolkningen. Han sier Senterpartiet, sammen med to andre partier, gikk til valg på at de ville se på vindkraft i kommunen.

– Det er flere argumenter for. Det ene er klimautfordringene, og at vi går vekk fra fossil energi. Østfold trenger mer energi. Men for vår del handler det først og fremst om økonomi, sier han, og utdyper:

– Vi går med overskudd i Aremark, men vi har en stor aldrende befolkning. Vi trenger å gjøre noe med sykehjem, og vi har landets kanskje høyeste kostnader forbundet med vann og avløp. Skal vi bestå som egen kommune, trenger vi midler til næringsutvikling og til fremtidige investeringer vi vet kommer, sier Tolsby.

Brynildsen mener det finnes et godt alternativ til vindkraften: Et mellomlagringsområde for avfallet fra de nedlagte atomreaktorene på Kjeller og i Halden skal bygges et sted, og han mener et industriområde i Aremark er godt egnet.

– Det vil gi muligheter for folk i bygda til å få jobb og en sunnere inntektskilde enn vindmøllene.

Vil ha mer kunnskap før avgjørelse

Eidsiva Hafslund Vind har vært åpne om at de ser på områder på hele Østlandet – men også andre landsdeler – som mulige for vindkraftutbygging.

I Aremark ser selskapet for seg å bygge et vindkraftverk sør i kommunen, 25 kilometer øst for Halden og nær grensen til Sverige, går det frem av planinitiativet som er levert kommunen.

Kraftverket vil ha estimert netto kraftproduksjon på omtrent 700 gigawattimer (GWh). Det tilsvarer det årlige forbruket til cirka 44.000 husstander, ifølge planen.

I løpet av våren har det vært en modning hos mange kommuner rundt å forstå det nye regelverket, opplever daglig leder Anders Bergsli i Eidsiva Hafslund Vind.

De siste månedene har han og flere kolleger reist rundt og holdt informasjonsmøter med en rekke kommuner på Østlandet.

Modningen har skjedd på to fronter, opplever han: Kommunene har fått satt seg inn i regelverket og forstått at de selv har fått mer makt, og samtidig ser kommunene i større grad regionale og nasjonale behov for mer kraftutbygging, og ikke bare de lokale effektene.

– Vi ser kanskje en trend nå for at flere kommuner ønsker mer kunnskap om vindkraft i lys av kraftbehovet. Det tror jeg er viktig, for det er med å heve debatten fra et kommunalt nivå til et regionalt nivå, sier Bergsli.

– Inntrykket er helt klart at de ønsker å ta faktabaserte beslutninger. Men at det med kraft er komplisert, så de søker kunnskap.

Selskapet regner med en lang prosess før et eventuelt vindkraftanlegg går i produksjon.

Ifølge direktør for sol og landvind Anders Østby i Hafslund er produksjon innen 2030 fremdeles målet.

– Vi jobber for det. Men det avhenger av at det er kvalitet i prosessen. Så det tar den tiden det tar. Vi vil jobbe for å tilgjengeliggjøre mest mulig fakta og informasjon, slik at kommunene kan ta beslutninger som er gode for kommunen og regionen, sier han.