Har forskere funnet et forsvar mot et av verdens farligste rusmidler?

I et nytt eksperiment har forskere gitt mus det smertestillende og avhengighetsskapende stoffet fentanyl og klart å eliminere abstinenssymptomer. (Foto: Your Hand Please / Shutterstock / NTB)

Hjerneforskere har kurert et tegn på avhengighet av stoffet fentanyl hos mus. Et tidlig skritt på veien ut av opioidkrisen, mener observatører.

I forsøk med mus har forskere klart å redusere suget etter et av verdens farligste og mest avhengighetsskapende stoffer.

Prosessen beskrives i en ny studie som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature, der den kalles «et stort fremskritt» i kampen mot opioidavhengighet.

Forskerne undersøkte effekten av fentanyl, et stoff som anslås å være opptil 50 ganger kraftigere enn heroin. Fentanyl, som tilhører opioidgruppen, virker smertestillende, bedøvende og euforiserende og er tilgjengelig både i flytende form som bedøvelsesmiddel og i pulverform, som vanligvis injiseres eller røykes.

Andre versjoner av opioider er tilgjengelige både som reseptbelagte piller og på gaten. Samlet sett, er det økende utfordringer med misbruk av opioider i mange land.

Resultatene med fentanyl kan være et viktig skritt i kampen mot opioidavhengighet. Det sier Christian Lüscher, professor i nevrologi ved Universitetet i Genève i Sveits, som står bak den nye studien.

– Vi har klart å manipulere både belønningen og abstinenseffekten av fentanyl hos mus, og det kan inspirere oss til å finne mer effektive behandlinger mot opioidavhengighet, sier han.

Stopper abstinens hos mus

Forskerne fikk musene til å slutte å hoppe selv om de hadde blitt utsatt for en brå avvenning.

«Escape jumping» er et velkjent tegn på at gnagere er avhengige av et opioid. Hvis de har blitt vant til å få for eksempel heroin eller fentanyl, kan det føre til abstinenser i form av hopping hvis ikke lenger får det.

I forsøket fikk musene injisert en selvlysende væske i hjernen, slik at reaksjonen på stoffet kunne overvåkes. Underveis var det mulig å blokkere enkelte reseptorer der stoffene binder seg til bestemte hjerneceller og utløser effekten. På denne måten ble effekten av fentanyl endret i hjernen til musene.

I forsøket lyktes forskerne med å lokalisere og «lamme» trangen til å hoppe ved å blokkere en rekke opioidreseptorer i den sentrale delen av amygdala, også kjent som hjernens emosjonelle senter.

Og det er nettopp denne oppdagelsen som kan bane vei for å lage medikamenter som også eliminerer abstinenser hos mennesker.

– Det er en veldig elegant studie, sier Jakob Linnet.

Han er lege og klinisk lektor ved Syddansk Universitet, der han forsker på avhengighet.

Og de nye resultatene kan være lovende for den fremtidige behandlingen av opioidavhengighet, mener han.

Men han understreker selvfølgelig at forsøkene er utført på mus, noe som er et viktig forbehold. På den annen side sier han at det er interessant at forskerne manipulerer belønningssystemet og blokkerer abstinenssymptomene.

– Forskerne er mest opptatt av å beskrive mekanismene snarere enn å finne en effektiv behandling, sier Linnet.

Skiller mellom belønning og abstinens

Men selv om det ikke kommer noen vidundermedisin mot avhengighet med det første, er det snakk om en viktig studie.

Det mener to andre forskere, som mener funnene er et stort fremskritt fremover i forståelsen av hvordan opioider forårsaker avhengighet.

Markus Heilig og Michele Petrella, to nevrologer fra Linköpings universitet i Sverige, har gjennomgått studien og kommentert den i en annen artikkel i Nature.

De forklarer blant annet hvordan fentanylforsøkene forbedrer forståelsen av opioidavhengighet.

Det har vært mange teorier om hvordan et opioid som fentanyl skaper et sug etter mer. De fleste forskere mener effekten utløses i hjernens dopaminsystem. Dopamin er et signalstoff som gir hjernen belønningssignaler og påvirker atferden vår, for eksempel ved å utløse lystfølelse eller adrenalin når vi spiser eller trener.

Vi vet svært lite om hvordan belønningen fra et opioid utløses og enda mindre om hvordan abstinenser og sug etter mer oppstår, skriver Heilig og Petrella.

Men den nye studien endrer dette, mener de, i hvert fall når det gjelder musehjerner. En ting som er nytt, er at belønning og abstinens er behandlet separat.

Forskerne viser at belønning finner sted i et område i mellomhjernen som kalles det ventrale tegmentale området (VTA). Det er her det sendes signaler til hjernens belønningssenter som kan utløse velvære.

Abstinens, derimot, utløses i musenes emosjonelle senter, amygdala – og det er denne atskillelsen av responsene på stoffet som gjør studien relevant med tanke på å utvikle en behandling for avhengighet.

Hva med opioidavhengighet hos mennesker?

Funnene fører imidlertid også til nye spørsmål, skriver forfatterne i en kommentar i Nature:

«Funnene gjelder fentanyl. Gjelder det også for andre opioider?

Abstinenser etter bruk av fentanyl forsvinner vanligvis etter omtrent fem dager. Men de fleste som prøver å slutte, får tilbakefall og begynner å bruke stoffet igjen mye senere, ofte på grunn av en trang som utløses av miljøet de befinner seg i. Så vil blokkering av nevronene som ble identifisert i studien, også blokkere den typen trang, den miljøbetingede?

Til slutt snakker vi om musehjerner. Vil medikamentet og manipulasjonen ha samme effekt i en menneskehjerne?»

Lignende forsøk på mennesker er neste skritt mot en medisinsk behandling av opioidavhengighet, sier Christian Lüscher.

Det er imidlertid ikke mulig å bare implantere enheter i hjernen. I første omgang vil de skanne hjernen til mennesker som er avhengige av opioider, for å se om resultatene fra musene kan overføres til mennesker.

Referanse:

Fabrice Chaudun, Christian Lüscher mfl.: µ-Opioid receptors of distinct neuronal populations trigger positive and negative fentanyl reinforcement. Nature, 2024. Doi.org/10.1038/s41586-024-07440-x

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.