Frykter for internadvokatenes rolle etter endringene i advokatloven

Tidligere i juni vedtok Stortinget en lovendring som kan begrense internadvokaters adgang til å yte advokatbistand til eksterne. Dette vil for eksempel kunne ramme advokater i banker, som tilbyr juridisk bistand til bankkundene, som en del av finansrådgivningen.

Formålet var blant annet å skjerpe reglene for advokatenes uavhengighet.

Underveis i lovprosessen kom det imidlertid frem at denne endringen også ville ramme selskaper som lever av rettshjelpforsikring. I dette markedet er HELP desidert største aktør, blant annet gjennom avtaler med en rekke fagforeninger. Forretningsmodellen er da at HELP selv yter advokatbistanden til den sikrede, i stedet for at den sikrede går ut i det åpne markedet og finner en privat advokat, som så betales med forsikringssummen.

EØS-debatt

Advokatstanden har pekt på at en slik ordning med «forhåndsbetalte» advokater gir selskapene incitament til å gjøre minst mulig. Tilhengerne av systemet peker på det motsatte – at en forsikringssum på for eksempel 100.000 kroner gir advokaten et incitament til bruke hele summen, og kanskje vel så det.

Enden på visa ble at Stortinget beordret regjeringen til å komme tilbake med en regulering som ikke rammet særordningen for forsikringsadvokater. Hovedargument var ifølge stortingsvedtaket å fremme «tilgang til rimelige juridiske tjenester». 

Denne la regjeringen frem i vår, men da var det dukket opp et problem. Advokatforeningen hadde innhentet en betenkning som mente at det var EØS-problematisk å forskjellsbehandle forsikringsadvokater og andre internadvokater. HELP hentet da inn sin egen betenkning, som konkluderte med det motsatte. Dette under henvisning til at forsikringsadvokater er uttrykkelig regulert i forsikringsdirektivet.

Vil ikke ha mer utredning

Med dette EØS-spøkelset hengende i luften, bestemte departementet seg for å vente med å stramme inn overfor de andre aktørene. Departementet skrev:

«Den foreslåtte reguleringen av forsikringsadvokater reiser krevende problemstillinger, særlig knyttet opp mot EØS-regelverket, og departementet mener disse må utredes nærmere. En slik utredning vil ta noe tid».

For at dette ikke skal forsinke resten av lovendringene, landet departementet på at internadvokatenes eksisterende adgang til å yte advokatbistand til andre kan videreføres i inntil tre år.

EØS-utredningen ville imidlertid ikke Stortinget ha noe av, da saken ble behandlet der tidligere i juni. Justiskomitéen skrev:

«Flertallet merker seg at regjeringen i proposisjonen varsler en videre utredning av de EØS-rettslige forholdene av et slikt forslag. Flertallet oppfatter imidlertid at det allerede er praksis i EU for dette, og ser i så fall ikke behov for videre utredning av spørsmålet.»

Skuffet

– Det er deilig at all tvil nå er borte, sa administrerende direktør i HELP Johan Dolven til Advokatbladet sist uke. Leder for Legal Wealth Services i Nordea Private Banking, Linda Hjelvik Amsrud, må derimot leve med at internadvokatenes fremtid som ytere av ekstern bistand er høyst uklar.

Under høringen i vinter skrev Amsrud at den foreslåtte utformingen av advokatloven ga «en klar risiko for at ansatte advokater i Nordea ikke lenger vil ha anledning til å yte rettshjelp til Nordeas kunder som advokat».

Til Rett24 sier Amsrud at hun er skuffet over at verken regjeringen eller Stortinget har lyttet til deres innvendinger.

– Bakgrunnen for at vi ønsket å gi våre innspill, var at det i debatten var mye fokus på forsikringsadvokatene. Vi ønsket å nyansere bildet om at det kun var forsikringsaktørene som var berørt, og at regelverket slik det var foreslått kunne få utilsiktede virkninger. Samtidig ser vi at det er klare likhetstrekk mellom den måten de arbeider på og det vi gjør. Vi ønsket å synliggjøre likhetstrekkene, og argumentere for å bli behandlet på samme måte.

– Hva blir konsekvensene av dette vedtaket for dere?

– Dette må vi nå se nærmere på internt. Det jeg merker meg er at departementet gir uttrykk for at reguleringen av forsikringsadvokater reiser særlige problemstillinger, særlig knyttet opp mot EØS-regelverket, og at de ønsket å utrede dette nærmere. Det var således ingen klare føringer på hva resultatet til slutt ville bli. Vi hadde selvsagt håpet på å bli hørt på de innspillene vi kom med da dette reiser komplekse problemstillinger. Det blir derfor interessant å følge diskusjonen videre, sier Amsrud.