Fremmede arter truer plantelivet på Svalbard

4 months ago 48

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Alkhornet fuglefjell. Under fuglefjellene er det naturlig næringsrik jord, og forskere overvåker om fremmede planter har spredt seg hit. (Foto: Kristine Bakke Westergaard / NTNU)

Invaderende arter er blant verdens største miljøproblemer. Svalbard har vært forskånet. Til nå.

Nye, fremmede plantearter dukker stadig vekk opp på Svalbard. Forskere jobber med å finne ut hvordan disse artene utgjør en trussel mot plantene som naturlig hører hjemme der.

Foreløpig har Arktis sluppet noe billigere unna en av de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet på jorda. Det gjelder også Svalbard.

Men dette kan endre seg raskt. Forskerne vil derfor finne ut hvordan de kan motvirke farene.

– Økt menneskelig aktivitet øker risikoen for at nye plantearter blir introdusert. Sammen med klimaendringer øker det risikoen for at nykommerne greier å etablere seg, sier Kristine Bakke Westergaard.

Hun er forsker ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.

Fremmede arter følger med menneskenes bosetninger. Her fra Barentsburg.

Ingen kontroll når du kommer til Svalbard

Sølvbunke er et storvokst og kjent ugress fra fastlands-Norge som også har etablert seg flere steder på Svalbard.

Nye arter kan utkonkurrere plantene som allerede finnes på Svalbard. Fremmede arter sprer seg over store deler av kloden og kan ødelegge den etablerte balansen mellom artene i et område.

Menneskelig aktivitet har skylda for at nye fremmede arter sprer seg til nye områder. Det er ingen kontroll av biologiske blindpassasjerer når du kommer til Svalbard.

For eksempel sjekker ingen om flypassasjerer eller cruiseturister har med seg noe under skoene eller om det har blitt med frø i importert jord.

I Antarktis på andre siden av jorda er det mye strengere krav og kontroll for å hindre slike introduksjoner. Mangelen på sikkerhetsrutiner på Svalbard uroer forskere.

Fra Pyramiden på Svalbard. Tuene i forgrunnen er den fremmede arten sølvbunke.

Varmere klima åpner for arter

Nå er det bare de mest hardføre artene som klarer seg på Svalbard. Men øygruppen er blitt mye varmere de senere årene. Det åpner opp for at flere arter kan få innpass.

– Vi har utviklet modeller for å kartlegge potensialet til 27 fremmede plantearter på Svalbard, sier professor James Speed ved samme institutt som Westergaard.

I dag vokser alle disse artene bare i bosetningene på Svalbard. Forskerne kartla hvilke områder av Svalbard som har rett kombinasjon av temperatur og nedbør for disse artene, både nå og i framtida.

– Som klimaet er nå, har vi funnet tre arter som har et særlig høyt potensial for å finne nye voksesteder på Svalbard. Dersom de klarer å spre seg til disse områdene, kan de utgjøre en trussel, sier Speed.

De tre artene som kan få den største utbredelsen, er:

Sølvbunke (Deschampsia cespitosa)
Kystsoleie (Ranunculus subborealis subsp. villosus)
Fjelltistel (Saussurea alpina)

Sølvbunke er en av artene som forskerne er mest bekymret for. Problemet er at nye arter kan fortrenge de gamle. Her fra Pyramiden på Svalbard.

Hele Svalbard kan være utsatt

Modellene viser at omtrent hele Svalbard vil få et egnet klima for mange av de fremmede plantene. De øde øyene Edgeøya og Barentsøya i øst, samt Bjørnøya med en bemannet stasjon i sør, er mest utsatt. Men mye kan fort endre seg.

– I framtida, etter hvert som klimaet blir varmere, har de fleste av de fremmede artene vi undersøkte et potensial for større utbredelse på Svalbard. Mange av artene som ikke hører hjemme på Svalbard, kan bli i stand til å spre seg over et større område enn de greier nå, sier Westergaard.

Andre faktorer enn temperaturen og klimaet spiller også en rolle for å hindre at ny arter sprer seg.

Blant annet har en begrenset tilgang på næringsrikt jordsmonn holdt utbredelsen deres på et minimum. Også dette ser ut til å endre seg.

Det haster med å gripe inn

Miljøforvalterne har dårlig tid om de skal greie å gripe inn tidlig nok til å begrense og hindre at disse fremmede artene sprer seg videre ut over områdene der de allerede eksisterer, mener forskerne.

Samtidig må vi prioritere å hindre at nye fremmedarter blir spredt til Svalbard før trusselen mot den arktiske naturen blir for stor og uhåndterlig.

Om studien

Studien er en del av Biodiversa-prosjektet ASICS («Assessing and mitigating the effects of climate change and biological Invasions on the spatial redistribution of biodiversity in Cold environments»).

Det norske teamet er finansiert av Forskningsrådet. Andre bidragsytere inkluderer South African National Research Foundation og Millenium BASE.

Referanse:

James D. M. Speed, Kristine Bakke Westergaard mfl.: The potential area of occupancy of non-native plants across a warming high-Arctic archipelago: Implications for strategic biosecurity management. NeoBiota, 2024. Doi.org/10.3897/neobiota.93.114854