Forskere vil resirkulere livsviktig grunnstoff

5 months ago 66


Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Grunnstoffet fosfor er uunnværlig i den norske matproduksjonen. (Foto: Colourbox)

Nå vil forskerne begrense tapet av fosforet som renner ut i jord og vann.

Fosfor er livsnødvendig i norsk landbruk og fiskeoppdrett. Dette grunnstoffet er en byggestein for liv og uunnværlig i all matproduksjon.

I en ny rapport foreslår forskere tiltak for bedre gjenbruk og resirkulering av fosfor i Norge.

I gjødsel, mat og fôr

I dag kommer store mengder fosfor inn i det norske matsystemet fra utlandet. Vi får det i form av mineralgjødsel, fôrstoffer, matvarer og mikroingredienser til fiske- og dyrefôr. 

Men bare en liten brøkdel av denne fosforen ender opp som mat for mennesker.

Dessverre havner det meste i landets jord- og vannsystemer. Dette har mange ulemper, blant annet for miljøet.

En mer sirkulær bruk av fosfor kan redusere forsyningsrisiko og risiko for forurensning, hevder forskerne. 

Dette er særlig relevant i Norge der regjeringen har ambisjoner om å øke produksjonen av laks og ørret fra nåværende 1,5 millioner tonn til 5 millioner tonn innen 2050.

Fosfor en kritisk råvare

– Forsyning av fosfor er svært viktig og regnes som kritisk råvare av EU, sier NTNU-professor Daniel B. Müller, en av forfatterne av den nye rapporten. 

Han forklarer at fosfatstein, den viktigste kilden til fosfor for gjødsel- og mikroingrediensproduksjon, er en begrenset ressurs som bare utvinnes i noen få land.

Det meste av verdens reserver av fosfatstein finnes i kun fem land utenfor EU. Nær 70 prosent befinner seg i Marokko og Marokko-okkuperte Vest-Sahara. Den høye konsentrasjonen gjør mange land sårbare for geopolitiske og økonomiske ustabiliteter, og truer mattryggheten.

Når fosforet først er importert, er det mye å hente på å holde fosforet i omløp i et sirkulært kretsløp, står det i rapporten.

– Norge har ignorert potensialet i gjødsel og fiskeslam som en ressurs. Det kan brukes for å møte ikke bare fosforbehovene innenlands, men også til å lage et eksporterbart produkt av høy kvalitet, sier Avijit Pandit, NTNU-stipendiat.

Også i havbruk er fosfor en uunværlig ingrediens. (Foto: Colourbox)

Vil minske risiko for forurensning i naturen

Forsker Miguel Las Heras Hernández ved NILU påpeker at den lineære fosforøkonomien som råder i Norge i dag, gjør at opphopninger av fosfor blir en risiko.

– Overgjødsling over mange tiår har ledet til en opphopning av fosfor i jorda, men også til høye konsentrasjoner av fosfor i det norske vannsystemet, sier Hernández.

Dette øker risikoen for noe som heter eutrofiering. Det betyr lite oksygen i vannet, som igjen kan føre til fiske- og plantedød.

Fire steg mot sirkulær fosfor-økonomi

Å få en fullstendig sirkulær fosforøkonomi vil være en kompleks oppgave, skriver forskerne. De har analysert fordelene ved fire mulige strategier:

  1. Utvikle og opprettholde et nasjonalt næringsstoffregnskap.
  2. Minimere tap og opphopning av fosfor på gårdsnivå.
  3. Etablere infrastrukturer for innsamling, prosessering, handel og bruk av gjødsel og fiskeslam for å produsere høykvalitets resirkulerte gjødselprodukter som er skreddersydd for behovene til brukerne i Norge og i utlandet.
  4. Vedta en reguleringsramme for å fremme markedet for resirkulerte gjødselprodukter.

Referanser:

Daniel Beat Müller mfl.: Towards a circular phosphorus economy in Norway – Strategies for integrating agriculture and aquaculture at multiple scales. NTNU Open, 2023.

Rapporten på NTNU Open finnes også på norsk: Mot en sirkulær fosforøkonomi i Norge – Strategier for integrering av jordbruk of akvakultursektorer på flere nivåer.

Om rapporten

Rapporten er basert på forskningsprosjektet MIND-P, et samarbeid mellom NTNU og NIBIO. Forskerne har analysert det norske fosforkretsløpet i jordbruk og akvakultur og utforsket muligheter for mer gjennvinning.

Strategiene ble utviklet med støtte fra et rådgivende panel. Det besto av representanter fra regjeringen, næringslivet, bransjeorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article