Forskere skulle sjekke dyre­velferden: Nesten all silden var død

Forskere i Sverige og Danmark har blitt med på trålefangst i Nordsjøen. De har undersøkt dyrevelferden hos sild som fanges med trål. 

Albin Gräns ved Sveriges lantbruksuniversitet er ekspert på avlivning av fisk og var med på båten. 

Men avlivning ble ikke det mest aktuelle temaet. 

– Det ble raskt klart at fiskene allerede var døde da vi hentet dem opp, sier Gräns til forskning.no. 

Var med på tur

Forskerne var med på to fisketurer med en kommersiell tråler. Det ble gjort fem drag med trålen, hvor det ble fanget mellom 200 og 690 tonn med fisk. Det tilsvarer 1,5 til 5 millioner fisk i hvert drag.

Forskerne inspiserte sild om bord på båten da fisk og sjøvann ble skilt. 

Undersøkelser av tilfeldig utvalgte sild viste at 96 prosent av dem var døde. 

Dødsårsaken var ikke åpenbar. Få av fiskene hadde synlige skader. Røntgenbilder som ble tatt senere viste ingen indre skader. 

Hva døde de av? 

Fiskene hadde ikke indre skader. (Bilde: Mafalda Tomás, m. fl., 2024, CC BY 4.0)

Mistet skjellene 

En observasjon var at fiskene nesten ikke hadde skjell igjen på kroppen. 95 prosent av fiskeskjellene var borte. 

Skjellene faller av når fisken står tett i trålen og gnisser borti hverandre og kanten av garnet. Sild er også veldig følsomme, sier Gräns.

Forskerne tok blodprøver av fiskene for å lete etter flere svar. Det ble en utfordring.

– De røde blodcellene var eksplodert, sier Gräns. 

Dette kalles hemolyse. 

Mye stress

For å ta bedre blodprøver, lette forskerne etter fisk som viste livstegn. 

For å ha noe å sammenligne med, tok de også blodprøver fra sild som ble fanget med krok. Disse fiskene ble raskt dratt opp av havet og avlivet.  

Fiskene i trålen hadde vært sterkt stresset. Det var høye nivåer av kortisol, et stresshormon. 

Silden som var fanget med trål, hadde omtrent 500 ganger så mye kortisol i blodet som fisken som var fanget med krok. 

– De høye nivåene tyder på at fiskene har vært i live lenge under veldig intensivt stress, sier Albin Gräns. 

Forskerne målte også laktat (melkesyre), osmolalitet og klorid. Også disse verdiene var høyere hos sild fanget med trål og kan fortelle om stress. 

Melkesyre er et tegn på at fiskene ikke har fått nok oksygen til musklene. Det kan skyldes trengsel i nettet og at musklene har jobbet hardt. 

Her hales silden inn. (Foto: Albin Gräns)

Klarte ikke å regulere saltet

Måling av osmolalitet og klorid handler om fiskenes opptak og utskillelse av vann og salter. 

Forskerne så at denne reguleringen hadde sviktet hos fiskene. Gräns tror det blant annet har å gjøre med at fiskene hadde mistet skjellene, slik at mer salter kommer inn. 

– Det vil komme inn salter fra vannet via gjeller og hud. Det ser man som økt osmolalitet. Til slutt fører det til at de røde blodcellene ikke kan holde seg sammen lenger, de sveller opp og eksploderer, sier Gräns.

Trålingen varte i fra en til fem timer. Det så ut til å være sammenheng mellom hvor mye fisk det var i nettet og hvor stor andel av silden som døde. 

Fisker som overlevde, var ofte ytterst og innerst i garnet. 

Forskerne er ikke sikre på hvorfor fiskene døde. Men det er mulig at fisken i midten av trålen ble kvelt av oksygenmangel. Stress og tap av skjell kan også hatt noe å si. 

– Jo mer stresset man blir, jo større problem er det at barrieren er skadet. Da kommer det mer og mer salt fra omgivelsene inn i fisken, sier Gräns. 

Anbefaler å fiske færre om gangen

Funnene tilsier at man bør prøve å forbedre dyrevelferden til sild som fanges, mener Gräns.

– Vi ser tydelige tegn på hardt stress og at fisken har dødd på en måte som man virkelig kan sette spørsmålstegn ved. 

Kortere varighet på trålingen og mindre fangst vil trolig gjøre at flere fisk overlever, sier Gräns. 

– Må ikke dømme fiskere 

Michael Breen er forsker ved Havforskningsinstituttet og forsker på stress og dødelighet hos villfanget fisk. Han kjenner godt til den nye studien. 

Han sier at velferd hos villfanget fisk tidligere ikke har fått så mye oppmerksomhet. Den nye studien er en av de første som handler om industrifiske med trål i havet, og flere er på vei. 

Breen synes det er viktig å ikke fordømme fiskenæringen for velferdsproblemer, men at forskere, næringen og andre bør sammen for å finne løsninger. Han bekrefter at det er lignende problemer med fisk som dør også blant andre arter som fanges i stor skala. 

Breen mistenker at trengsel er en viktig grunn. Fisken kan dø av at det ikke blir nok oksygen eller fordi fiskene står så tett at de ikke kan åpne gjellene.

Michael Breen er ekspert på dyrevelferd hos fisk. (Foto: HI)

Ligner på hvordan vi reagerer på stress 

Breen er enig i at studien viser at silden var utsatt for sterkt stress. 

– Stressresponsen hos fisk ligner den hos oss. Stress hos fisken kan utløses av en skade, sykdom, rovdyr eller noe i miljøet som økt temperatur. 

Det skjer ting i kroppen som forbereder fisker og mennesker på voldsom aktivitet, som å flykte eller kjempe. Hormoner slippes ut, og blodforsyningen skiftes over til organer som trengs øyeblikkelig. Forskerne kan måle slike endringer, som utskillelse av kortisol og andre endringer i adferd og fysikk. 

– En av stressreaksjonene er økt blodtilførsel til gjellene hos fisken. Da kan den trekke ut mer oksygen fra vannet, slik som at vi får økt blodtilførsel til våre hjerter og lunger.

Vann går inn og ut via gjellene, og siden havet er saltere enn fisken, vil fisken begynne å miste vann. 

– En måte å måle stress på, er å se på om konsentrasjonen av salt i blodet har økt. 

Dette var en av målingene forskerne gjorde.

Breen er mer skeptisk til at tap av skjell var en viktig årsak til at mer salt kom inn i fisken og at de hadde sprengte blodceller. 

Sild taper lett skjellene, og forskerne har ikke undersøkt om dette egentlig skadet de underliggende lagene i huden, som er en viktig barriere. Dette bør man se nærmere på i andre studier, sier Breen. 

Vinn-vinn

Når man skal vurdere dyrevelferden for fisk som skal dø, er det spesielt to ting man ser på: Hvor alvorlig var stresset da den døde, og over hvor lang tid pågikk det. 

Noen studier har vist at ekstremt stress kan gi dårligere kjøttkvalitet, sier Breen. Slik som denne studien av sild fra Nofima, der konklusjonen var at trengsel og stress i forbindelse med fangst, var negativt for kjøttkvaliteten. 

Breen er enig i at fiskevelferden bør bedres av etiske grunner, men også fordi det er lettere å slippe ut uønsket fangst hvis overlevelsen blir bedre. Breen mener også bedre velferd vil gi høyere kvalitet på fisken, slik at den varer lengre i butikkhyllene og mindre må kastes. 

– Det kan gjøre industrien mer produktiv. Det er vinn-vinn. 

Avlivning blir et problem

Det finnes også andre måter å fiske i havet på som kan være mer skånsomme enn trål, sier Albin Gräns. Han nevner en metode der man legger et stort nett rundt stimen, gjør nettet mindre og mindre, stenger bunnen og løfter det opp. 

Men hvis flere fisk overlever, oppstår det et nytt problem. Da må man tenke på avlivning, sier Gräns. Hvis ikke vil fisken kveles sakte i tanken på båten. 

Hvordan avlive hundretusener av sild på en båt? Dette er det ikke noe lett svar på nå, ifølge forskeren. 

Referanse: 

Mafalda Tomás, m. fl.: «Investigating the effects of pelagic trawling on the welfare of Atlantic herring (Clupea harengus)», Scientific Reports, 30 juli 2024. 

Neil Anders, m. fl.: «Physiological and flesh quality consequences of pre-mortem crowding stress in Atlantic mackerel (Scomber scombrus)», PLOS One, 13. februar 2020. 

Neil Anders, m. fl.: «Effects of capture-related stress and pre-freezing holding in refrigerated sea water (RSW) on the muscle quality and storage stability of Atlantic mackerel (Scomber scombrus) during subsequent frozen storage», Food Chemistry, 30 mars 2023.