Forskere i Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet for å redde fjellreven

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Samarbeidet for å redde fjellreven styrkes over landegrensene i et nytt prosjekt. (Foto: Anne Mathilde Thierry / NINA)

Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

– Systematisk innsamling av genetisk materiale på svensk side gir et skikkelig løft for arbeidet med å overvåke bestanden av fjellrev. Å sikre genetisk mangfold i delbestandene, blant annet gjennom å sette ut fjellrev, er like viktig som å øke antall rev.

Det sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Felles genetisk overvåking vil for eksempel gi et mye bedre grunnlag for å beslutte hvor tiltak bør settes inn for å knytte delbestander sammen. Det vil også hjelpe til med å bestemme hvor valper av fjellrev bør settes ut for å bidra til å bedre den genetiske helsa. 

Det vil styrke fjellrevens mulighet til å overleve i lang tid framover.

Grensesprengende prosjekt

Takket være midler fra EU er det mulig å sette i gang nye tiltak i det nordiske samarbeidsprosjektet Felles Fjellrev. 

På høyfjellet og tundraen i Norge, Sverige og Finland beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonal utveksling av informasjon og kunnskap.

Det er bare et par år siden fjellreven var utdødd i Finland. Takket være utsetting på norsk side og støttefôring har arten nå klart å reetablere seg i landet igjen. 

Siden starten på 2000-tallet har antall voksne fjellrever i de tre landene økt fra 40–60 til cirka 550 i dag.

Kartlegge fjellrevens bevegelser

I prosjektet vil forskere dokumenter fjellrevens bevegelser. Det skal de gjøre ved hjelp av GPS-sendere, DNA-prøvetaking av ekskrementer og viltkamera. Kameraene skal plasseres på fôrautomater og hi. 

Informasjonen som samles inn, gjør det mulig å evaluere pågående tiltak. Det gir mulighet for å følge fjellrev som settes ut i Norge, som like gjerne kan komme til å vandre til Finland eller Sverige og etablere seg der. 

GPS-merking er ett av tiltakene som nå er aktuelle på norsk side.

– Vi har fått finansiert radiomerking av noen av revene som skal settes ut, men venter på tillatelse fra myndighetene. Signaler fra GPS-sendere vil gi mer informasjon om hvor fjellreven vandrer og etablerer seg. Det vil gjøre det enklere å få et helhetlig bilde av status for arten, forteller seniorforsker Craig Jackson i NINA.

Flaggskip for klimaendringene

Arten fjellrev er utpekt til et såkalt flaggskip av Verdens naturvernunion (IUCN) for å dokumentere klimaendringene. 

Klimaendringene påvirker fjellrevens tilgang på byttedyr. I menneskenes fotspor følger også konkurrerende arter som rødrev. 

For å hjelpe fjellreven til å klare seg bedre skal forskerne finne ut hvordan de kan få færre rødrever uten å måtte skyte dem.

– Jakt på rødrev er blitt en måte for å kartlegge forekomst av sykdommer og parasitter hos fjellrev. Prøvetakingen av ekskrementer og døde dyr som skjer i prosjektet, gir oss bedre forutsetninger for å forebygge eventuelle utbrudd av sykdom som kan sette fjellrevbestanden tilbake.

Det sier prosjektleder David Bell i Felles Fjellrev hos Länsstyrelsen i Norrbotten.

Informasjon kan hjelpe mot rødrevens spredning

En spesielt viktig sak for forskerne er å kommunisere hva besøkende og beboere i fjellrevens omgivelser kan gjøre for å forhindre at rødreven trekker opp og inn i høyfjellet. 

Det finnes en tydelig sammenheng mellom rødrevens framgang og menneskelig infrastruktur i fjellet.

– Samtidig er det ikke allment kjent at det gagner rødreven, på bekostning av fjellreven, når vi etterlater oss matrester, slakteavfall, fiskeslo og trafikkdrepte dyr, sier Eide.

Ressurskrevende tiltak for å unngå utryddelse

Etablerte tiltak krever mye ressurser. Det kan for eksempel være jakt på rødrev og støttefôring av fjellrev. 

Fjellrevens situasjon krever samtidig at slike tiltak fortsetter på både kort og lang sikt. En viktig del i prosjektet er derfor å evaluere eksisterende tiltak og samarbeidsformer. Målet er å minimere kostnadene og få mest mulig fjellrev igjen for pengene.

Prosjektet gjør det mulig for forskerne å samarbeide tettere med svenske og finske kolleger på regionalt nivå. Slik drar de veksel på hverandres erfaringer i enda større grad en tidligere. 

På svensk side skal de forsøke å sette opp pinner rundt enkelte fjellrevehi. Det skal begrense ørnens mulighet til å ta valper. Etter modell fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal plasseres pinnene så tett at ørnen ikke greier å lande.

(Illustrasjon: Fra det nordiske samarbeidsprosjektet Felles Fjellrev)