Foreslår nye grep i drosjemarkedet

Drosjeutvalget foreslår krav om internkontroll i taxinæringen, og at drosjer skal være knyttet til én sentral. – Skal være med på å gi et helhetlig drosjeregelverk, sier samferdselsministeren.

Drosjeutvalgets leder Hans Petter Graver, her under fjorårets overlevering av utvalgets første delutredning til samferdselsministeren. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Drosjeutvalget la i fjor frem sin første delutredning, med flere forslag om innstramminger.

Det foreslo blant annet at drosjer skulle få krav om å være tilknyttet sentraler, og om å registrere betalingen i taksameter tilknyttet en sentral.

Fredag leverer utvalgsleder Hans Petter Graver den andre delutredningen til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Dette er noen av forslagene fra utvalget:

• drosjer skal være tilknyttet bare én sentral, men kan være tilknyttet flere formidlere
• det skal være kontrollutrustning i drosjene, som taksameter eller andre teknologiske løsninger
• drosjesentralene skal sikre at lover og regler er oppfylt gjennom en såkalt internkontrollplikt

– Denne utredningen supplerer forslagene som utvalget kom med i den første delutredningen og skal være med på å gi et helhetlig drosjeregelverk som bidrar til et godt arbeidsliv, et tilfredsstillende drosjetilbud, hvit økonomi, sikkerhet og etterlevelse av regelverket, sier Nygård i en melding.

Utredningen sendes nå på høring, og fristen for å gi innspill til forslagene er 4. oktober.

– Skal bidra til bedre etterlevelse

I denne omgangen har Drosjeutvalget sett nærmere på antallet drosjer, arbeidsforholdene i næringen, behovet for taksameter eller kontrollutrustning og tilsynet og kontrollen med bransjen.

I tillegg utdyper utvalget hvilke plikter det mener taxisentralene skal ha.

– Nå følger vi opp arbeidet og forslagene som vi kom med i fjor sommer. Blant annet foreslår vi å innføre internkontrollplikt for sentralene, noe vi mener skal bidra til bedre etterlevelse av lover og forskrifter, sier utvalgsleder Hans Petter Graver.

– Vi foreslår også at partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne, skal starte en prosess med mål om å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, i tillegg til å se på forhold som allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav, sier han.

Har strammet inn etter taxireform

Drosjenæringen var tidligere sterkt regulert. De som fikk løyve hadde driveplikt, slik at de i prinsippet måtte kunne stille med drosje hele døgnet, og de hadde plikt til å være tilknyttet en drosjesentral.

I 2020 ble dette endret med Solberg-regjeringens taxireform. Den fjernet begrensningen i antallet drosjeløyver, kravet om å være tilknyttet en sentral og driveplikten. Målet var økt konkurranse.

De siste årene har regjeringspartiene og SV strammet inn drosjemarkedet igjen. De har blitt enige om at drosjer skal ha tilknytningsplikt til sentraler, og vil også begrense antallet løyver og kreve driveplikt.

– En seriøs drosjenæring med ryddige arbeidsforhold er viktig for denne regjeringen. Utvalget mener at særlig sentraltilknytningsplikten sammen med internkontrollplikten kan bidra til dette, sier Nygård på en pressekonferanse fredag.

– Så merker jeg meg også at utvalget har en tilrådning om at partene i næringen sammen med KS og andre store innkjøpere skal starte en prosess med å bedre arbeidsmiljøet i næringen, sier Nygård.

Anbefalingen er at disse skal se på forhold som allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav, påpeker Nygård.

– Dette er interessante forslag som kan bidra til å løse mange av de utfordringene drosjenæringen har i dag, sier samferdselsministeren.

Vil pålegge internkontroll

Utvalget vil blant annet pålegge drosjesentralene en plikt til å kontrollere at drosjene følger lover og regler.

«Utvalget foreslår å innføre et internkontrollsystem for sentralene som forventes å kunne bidra til ryddigere arbeidsforhold og arbeidsmiljø i drosjenæringen», skriver utvalget i sin utredning.

«Siktemålet er å bidra til ryddige arbeidsforhold, bedre vern for forbrukere, legge til rette for hvit økonomi i næringen samt å øke sikkerheten for passasjerer og sjåfører», skriver utvalget.

– En plikt for løyvehavere til å være knyttet til en sentral som har en rekke oppgaver knyttet til innsamling og form av informasjon, utvikling av rutiner for å sikre kunnskap og holdninger til krav, og forventninger og kontroll med at dette skjer vil etter vår oppfatning bedre regeletterlevelsen i næringen, sier Graver på pressekonferansen fredag.

– Det betyr at den offentlige kontrollen kan målrettes mot der problemene er, og på denne måten bidra til at lønnsomheten til dem som opplever lovlig ikke undergraves av operatrer som kutter kostnader ved å bryte de reglene som gjelder, sier han.