Kortversjonen
- Representanten for FNs utviklingsprogram i Palestina, Sarah Poole, advarer om at krisen på Gaza er mer prekær enn noensinne.
- Infrastruktur som helseklinikker og skoler er ødelagt, rundt 90 % av befolkningen er fordrevet.
- En ny rapport viser at utviklingen på Gaza har gått 69 år tilbake i tid.
Sarah Poole er FNs spesialrepresentant for Palestina, og leder FNs utviklingsprogram i det krigsherjede landet.
VG møter henne i Oslo i slutten av oktober, når hun er i Oslo for orientere om arbeidet på Gaza.
– Nå er over 1,9 millioner mennesker fordrevet, rundt 90 prosent av befolkningen. Over 42.000 er meldt drept og mange såret.
Poole sier kritisk infrastruktur, slik som helseklinikker, sykehus og skoler er ødelagt.
– Det er et sammenbrudd av rettsstaten og sammenbrudd samfunnsstrukturene.
Utviklingsprogrammet har jobbet humanitært på Gaza og Vestbredden siden et FN-vedtak i 1978, men måtte omstille arbeidet sitt totalt etter Hamas’ terrorangrep på Israel den 7. oktober, og de etterfølgende massive israelske angrepene mot Gaza.
Utviklingen har falt med 69 år
Nå jobber Poole med humanitær nødhjelp. Hun nevner tilgang til rent vann og husly. I tillegg jobber utviklingsprogrammet mye med søppelhåndtering.
Hun sier arbeidsvilkårene er krevende, både fra et sikkerhetsperspektiv og med å få inn ressurser til området. Hverdagen er også svært vanskelig for de palestinske ansatte, sier hun.
– De har måttet flytte på seg flere ganger, mange kolleger har mistet familie.
En ny rapport fra FNs utviklingsprogram slår fast at utviklingen på Gaza har gått 69 år tilbake i tid:
– Det har vært en betydelig nedgang i den menneskelige utviklingsindeksen.
Landet har sett en betydelig nedgang i bruttonasjonalprodukt, og én av to arbeidsledige, forteller hun. Fattigdomsraten er ansett å ligge på over 74 prosent.
– Klarer dere å levere nødhjelp etter behovet?
– Vi prøver. Behovene er veldig, veldig store.
Hun trekker frem at Gaza nå vil møte sin andre vinter hvor mange i befolkningen må bo i telt og plastskur.
– Særlig i nord, men langs hele Gaza er det problemer med tilgang til matreserver. Vi klarer ikke adressere alt dette, særlig ikke på den skalaen som trengs.
For en knapp uke siden valgte Israel å forby FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), til sterke reaksjoner fra en rekke verdensledere.
– Vedtaket kan få dramatiske konsekvenser for hundretusenvis av sivile. Mennesker som allerede lever med krigshandlinger, vil komme enda nærmere avgrunnen, sa utenriksminister Espen Barth Eide om beslutningen.
FNs utviklingsprogram i Norge ønsker ikke å svare på om denne beslutningen også påvirker utviklingsprogrammet sitt arbeid på Gaza.
– Skape verdighet
Samtidig som krisen pågår, jobber Poole med å planlegge for gjenoppbyggingen av Gaza.
– Vi trenger å støtte den humanitære responsen, men vi må også bringe inn det vi kan kalle gjenoppbygging. For å skape verdighet, for å skape håp, for å skape selvstendighet i det lengre perspektivet.
Hun sier FNs utviklingsprogram undersøker hvilke deler av sitt program som de kan oppskalere. Det viktigste blir den kritiske infrastrukturen, sier hun.
– Rehabilitering av kritisk infrastruktur, tilgang til rent vann, energi, tak over hodet og verdighet.
I tillegg vil det handle om det Poole kaller «økonomisk rehabilitering». Dette innebærer å sørge for ansettelser, hjelp til bedrifter og lokalproduksjon. Hun sier det er svært viktig at oppbyggingen er forankret i både befolkningen og palestinske myndigheter.
– Det vi gjør er i tråd med myndighetene og i støtte til dem.
– Hvor lang tid vil det ta å få Gaza tilbake igjen, der det var?
– Det er et veldig godt spørsmål, som jeg ikke kan svaret på.
Ødelegelsene er enorme. Mengdene med bygningsmasse fra ødelagte bygg, må også håndteres, forteller Poole. Foto: - / AFP / NTB
– Vi må ha håp
Poole trekker frem at vilkårene for gjenoppbygging vil ha mye å si. Dette gjelder både sikkerhetssituasjonen og eventuelle begrensninger i å bringe ressurser inn til Gazastripen, eller begrensninger på friheten til palestinerne. Hun sier at penger også er en faktor.
– Har dere pengene som trengs?
– Vi har penger til prosjektene vi jobber med nå. Og til å oppskalere håndteringen av avfall. Men vi mangler fremdeles mye.
– Har du håp for gjenoppbyggingen?
– Vi må ha håp. Jeg var selv på Gaza for tre-fire uker siden, og så den veldig prekære situasjonen for den fordrevne populasjonen. For kvinner, barn og for samfunnet. Vi må ha håp for at vi kan få inn støtte, og gi en mer håpefull, verdig og fredelig fremtid for palestinerne.