Flere lokalpolitikere vurderer å gi seg: – Vi får mye hets

– Det er sms og mailer til alle døgnets tider, og mye er direkte hets, sier Vanja Grut.

På dagtid er hun på jobb i butikken Lysthuset i Grimstad.

Men på fritiden er Grut lokalpolitiker.

Hun sitter i Arendal bystyre for Arbeiderpartiet og har også hatt en rekke andre politiske verv i sørlandsbyen.

Nå er hun usikker på om hun orker mer.

– Jeg har vært aktiv i politikken siden 2015, og merker at det har blitt verre i det siste.

Hun sier at hun tåler mye, men at det likevel tærer på.

– Jeg spør meg selv om det er verdt å bruke så mye tid og energi på dette.

Lokalpolitikere vil ikke mer

Én av tre lokalpolitikere i Norge vurderer å ikke stille til gjenvalg.

Begrunnelsen er hets og sjikane.

Det kommer fram i en ny undersøkelse blant norske lokalpolitikere utført ved Universitetet i Agder.

22 prosent forteller at sjikanen har påvirket dem mentalt.

16 prosent sier at det har påvirket hvordan de beveger seg i det offentlige rom.

Forsker Linda Hye og professor Morten Øgård ved UiA står bak studien.

De mener at sjikane, avmakt og polarisering utfordrer det norske folkestyret.

– Vi kan ende med at lokalpolitikken råtner på rot, sier Hye.

Forskeren sier at sosiale medier er den vanligste arenaen for uønsket kontakt.

Men politikerne får også negative henvendelser både på e-post, i tekstmeldinger og i direkte oppringninger.

– Samtidig må vi huske at dette ikke er elitepolitikere, men vanlige folk som bruker fritiden på lokalpolitikk.

Vanskelig å finne folk

– Det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille opp som lokalpolitikere.

Det sier Lillesand-ordfører Einar Holmer-Hoven (H). Han er ikke overrasket over funnene.

– Den totale belastningen blir for stor for en del. Jeg er bekymret for hva dette kan bety for lokaldemokratiet framover.

Holmer-Hoven merker at tonen har tilspisset seg merkbart de siste årene, ikke minst i sosiale medier.

– Det er spesielt i forbindelse med saker hvor det er sterke meninger og mye følelser i sving.

Som for eksempel sakene om vindmøller og skolenedleggelse.

Ordføreren har tidligere sagt til NRK at han har hatt lokalpolitikere på kontoret som har grått i fortvilelse over hetsen.

Han viser også en sms fra en lokalpolitiker som skriver: «Jeg får mye dritt på tur i sentrum. Jeg er sjokkert over hvor ondskapsfulle noen kan være».

– Bør ikke politikere være litt hardhudet og tåle litt mer enn andre?

– Nei, for dette er vanlige folk med vanlige jobber som bor i lokalsamfunnet. De påtar seg frivillige verv fordi de ønsker å gjøre en positiv innsats for nærmiljøet.

– Bekymret for folkestyret

Fungerende ordfører i Arendal, Inger Brokka de Ruiter (SV), sier det bekymringsfullt at folk kvier seg for å ta på seg verv i lokalpolitikken fordi de utsettes for hets.

– Dessverre er det en økende politikerforakt, og derfor er jeg bekymret for folkestyret.

Hun peker på at lokalpolitikere står i en spesiell skvis: De må vedta tøffe kutt, for i neste øyeblikk å møte de som rammes på butikken eller på foreldremøter.

– Vi bor og lever i lokalsamfunnet og er veldig tett på. Vi sitter i førstelinjen og møtes ansikt til ansikt med menneskene som rammes av kuttene staten pålegger oss å gjøre, sier de Ruiter.

«Desibeldemokrati»

Problemet merkes også andre steder i landet.

Torstein Tvinnereim (V) har vært i Stryn kommunestyre nær sammenhengende siden 1999.

Nå er han oppriktig bekymret for utviklingen til lokaldemokratiet.

– Hvor mye har du lyst til å utsette deg og familien for i ønsket om å gjøre en god jobb for bygda di? Her er nok kostnaden større nå enn før, sier han.

I Stryn er det stort sett fredelig, men Tvinnereim er også leder i Vestland Venstre. Der jobber de nå med å fylle lister til kommunevalget.

Det er vanskeligere nå enn for 20 år siden, erfarer han.

– I sosiale medier er det et «desibeldemokrati», der det gjelder å rope høyt og banne mye. Det er en samfunnsutvikling som skremmer meg, sier han.