EUs nye høyreradikale stjerne: Sanker stemmer med TikTok og selfies

5 months ago 145


Kortversjonen

  • Det er valg til EU-parlamentet, og ytre høyre ligger an til å gjøre et brakvalg.
  • Jordan Bardella, høyrepopulist fra Frankrike, kan få over 30 % av stemmene i sitt hjemland.
  • Høyresiden kan få stor innflytelse på EUs fremtidige politikk og maktbalanse.
  • Lav valgdeltagelse forventes, men litt større interesse meldes fra Sverige.

Søndag strømmet store deler av Europa til valglokalene for å avgjøre hvem som skal styre EU de neste fem årene.

Velgerne gikk til EU-parlamentsvalg-urnene i Athen på søndag. Foto: ARIS MESSINIS / AFP / NTB

– Ytre høyre ligger an til å gjøre et brakvalg. Makter de å samle seg i en stor gruppe, så kan det endre på hele maktbalansen i EU-parlamentet, sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Kjerstin Aukrust<-Kjerstin Aukrust

Hun er blant annet ekspert på valget til EU-parlamentet, EU-skepsis og populisme.

– Prognoser viser at de to høyreradikale partiene ECR og ID kan få 200 folkevalgte, mot 160 i det sittende parlamentet, ifølge Aukrust.

EU-parlamentet vedtar sammen med Rådet EUs lover og budsjett, velger Europakommisjonens president og holder tilsyn med andre EU-institusjoner.

Det europeiske konservative reformistpartiet (ECR) og partiet Identitet og demokrati (ID) kjemper for nasjonal suverenitet, reform av EU, euroskepsis, kritisk holdning til innvandring og globalisering.

Foto: VINCENT KESSLER / Reuters / NTB

Han beskrives som Europas nye ansikt.

Den store høyrepopulistiske stjernen er en mann på 28 år; franske Jordan Bardella.

Han snakker de unges språk, er aktiv på TikTok, regnes som en retorisk tryllekunstner, elsker selfies – og nevnes allerede som Frankrikes fremtidige president.

I søndagens EU-valg i Frankrike kan han få mer enn 30 prosent av stemmene til EU-parlamentet.

Skyhøyt over sittende president Emmanuel Macron.

Mindre makt til EU

– Det antas at partiet ID som tradisjonelt har vært mindre enn ERC kommer til å gjøre det best, men samtidig har ERC Italias statsminister Giorgia Meloni som en slags frontfigur.

Meloni som leder partiet Italias brødre, har siden 2020 vært leder av europapartiet ERC. I dag forventes hun å få 27 prosent av EU-valg stemmene, mot 6,4 prosent i valget i 2019.

– Hvordan endrer høyredreiningen i EU-parlamentet den praktiske politikken?

– Hvis vi går til Frankrike og ser på deres kandidater, så er ikke Frexit lenger noe ønske, men det jobbes for å endre EU ganske radikalt fra innsiden på disse områdene:

  • Å begrense EU-kommisjonens rolle
  • Ingen utvidelse av EU
  • Mer makt og suverenitet til de enkelte nasjonene
  • Å gjeninnføre tollkontroll og doble grenser i Europa for å redusere migrasjon
  • At EU endrer navn til en europeisk allianse av nasjoner

Kjerstin Aukrust omtaler dagens parlamentsvalg som en av de viktigste i hele EU-historien.

– Det er på grunn av den internasjonale konteksten med blant annet Ukraina-krigen, sier hun.

Laber valgdeltagelse

Valglokalene åpnet søndag i 20 EU-land, deriblant Frankrike, Tyskland, Polen og Spania, der velgerne skal velge sine representanter til EU-parlamentet.

Innbyggerne i EUs 27 medlemsland skal sammen velge 720 medlemmer forsamlingen. Plassene fordeles på grunnlag av innbyggertall, fra seks i Malta eller Luxembourg, til 96 i Tyskland.

Bestemmer Europas fremtid. En kvinne avgir sin stemme i Baleni, Romania på søndag. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

EU-parlamentet har varslet en valgdagsmåling for hele unionen rundt klokken 20.30 norsk tid og de første midlertidige resultatene etter 23, etter at stemmingen er avsluttet.

Vanligvis er valget til EU-parlamentet det valget i Europa som lokker færrest til valgurnene. Ofte under 50 prosent i de enkelte landene.

Dersom den ytre høyresiden vinner betydelig frem, kan det også få innvirkning på unionens miljøpolitikk.

– Det ytre høyre er ikke kjent for å flagge miljøpolitikken høyest, så det vil nok helt klart bli nedprioritert. Nasjonal samling i Frankrike som i dag kan få 30 prosent av stemmene, er imot all form for miljøpolitikk.

Ny høyreradikal stjerne

Foto: Stephane de Sakutin / AP / NTB

Han er gutten oppvokst i en av Frankrikes fattigste og mest innvandringstette kommuner, Saint-Denis, rett nord for Paris.

Jordan Bardella (28) er dyrket frem av Marine Le Pen og er hennes etterfølger i Nasjonal samling. Han beskrives som en kløpper med ord og har bred folkelig appell.

På sin egen 26-års dag overtok han ledelsen i partiet.

– Så snakker han med veldig stor kredibilitet om innvandringens utfordringer i de utsatte forstedene. Fordi han har, som han sier, kjent dem på kroppen selv, ifølge Kjerstin Aukrust.

Han har sittet fem år i EU-parlamentet allerede, siden forrige valg i 2019, men er blitt kritisert for å ha vært veldig lite til stede og inntatt en passiv rolle.

Ikke elsket av alle unge. Hun er medlem av en feministisk aktivistgruppe og ble båret vekk etter å ha demonstrert mot Jordan Bardellas EU-valgtale i Paris for fire dager siden. Foto: ANDRE PAIN / EPA / NTB

– Det snakkes om Bardella-mani i Frankrike nå. Han er en svigermors drøm, en litt glatt type med en utrolig appell blant unge. En velgergruppe som Frankrike generelt sliter med å mobilisere, ifølge Aukrust.

Frem mot EU-valget søndag har 28-åringen tatt frem skrekkscenarioer fra den høyrepopulistiske menyen og sagt at «vår sivilisasjon kan dø om vi ikke raskt tar kontroll over innvandringen».

Marine Le Pen har lovet at Bardella blir statsminister om hun selv blir president i det franske valget i 2027.

At den høyrepopulistiske mannen som i dag stiller til EU-parlamentsvalget en dag kan nå toppen i Frankrike, regnes ikke som usannsynlig.

Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB

– Han kan absolutt bli president i Frankrike på et eller annet tidspunkt, mener Aukrust.

Fakta om EU-valget

Valget av nytt EU-parlament løper fra 6. til 9. juni. Her er noen av nøkkelpunktene:

  • Det er rundt 360 millioner stemmeberettigede velgere fordelt på EUs 27 medlemsland. I de fleste landene er velgerne 18 år og eldre.
  • 720 seter skal fylles. Det er færre seter enn ved sist valg i 2019 fordi parlamentet krympet da Storbritannia forlot EU i 2020.
  • Nederland startet valget torsdag, og Irland og Tsjekkia følger etter fredag. Lørdag er det valg i Italia, Latvia, Malta og Slovakia. I Tsjekkia og Italia går valget over to dager, fredag til lørdag og lørdag til søndag, mens resten av EU-landene avgir sine stemmer søndag.
  • EU-parlamentet holder til både i Brussel i Belgia og Strasbourg i Frankrike. De fleste plenumssamlinger holdes i Strasbourg for å stemme over lovgiving.
  • Velgerne bestemmer ikke hvem som skal sitte i de andre lovgivende organene i EU, kun hvem som skal sitte i EU-parlamentet.
  • EU-rådet, et annet lovgivende organ, består av ulike ministre fra EUs 27 medlemsland. Hvilke ministre som møtes, avhenger av sak: I helsesaker møtes helseministrene.
  • EU-kommisjonen, som er det organet som foreslår lover for de to andre organene, er ikke valgt. Kommisjonen ledes av 27 kommissærer, og de er nominert av landet sitt etter EU-valget.
  • Det bor til sammen i underkant av 450 millioner mennesker i EU-landene, som har en samlet BNP på nær 17.000 milliarder euro og står for rundt 15 prosent av verdenshandelen.
  • Det europeiske økonomiske fellesskap ble etablert i Roma i 1957, en forløper til EU. Etter 1992 har navnet Den europeiske union (EU) blitt brukt.

Kilde: NTB.

Vind i seilene

Meningsmålinger tyder på at de proeuropeiske liberale og grønne partiene vil miste seter, noe som vil svekke flertallet til sentrumspartiene og gjøre arbeidet med å innføre nye lover og øke integrasjonen mer komplisert.

Mange velgere sliter med de økte levekostnadene. De er bekymret for innvandringen og kostnadene forbundet med det grønne skiftet og er urolige for de økte spenningene i geopolitikken, særlig rundt Ukraina-krigen.

EU-parlamentet i Strasbourg med bannere som minner om valget. Foto: SEBASTIEN BOZON / AFP / NTB

Dette har gitt vind i seilene for ytre høyre, som fremstiller seg som et alternativ til de etablerte partiene.

Målingene tyder på at sentrum-høyrekoalisjonen EPP vil forbli den største gruppen i EU-parlamentet, noe som kan gi EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som tilhører gruppen, gode muligheter for å bli gjenvalgt for en ny periode.

Hun kan imidlertid bli avhengig av støtte fra noen av ytre høyre-partiene for å få flertall i EU-parlamentet, noe som gir dem større innflytelse.

Vårt naboland Sverige har 21 plasser i EU-parlamentet.

Der meldes det om litt større interesse for EU-valget enn tidligere.

– Vi ser på forhåndsstemmene at de ligger klart høyere enn i 2019. Det kan gi signal om at det ligger an til å bli litt høyere valgdeltagelse den her gangen, sier Linda Berg, universitetslektor i statsvitenskap til P4 Väst.

Tidligere statsminister og partileder for sosialdemokratene i Sverige, Magdalena Anderson, stemte søndag til EU-valget i Nacka. Foto: OSCAR OLSSON / EPA / NTB

Ved valget til EU-parlamentet var valgdeltagelsen i Sverige litt over 55 prosent.

<-
Read Entire Article