– EU-velgere har grunn til å være bekymret

– Det er vanskelig å skille mellom hva som er russisk propaganda og hva som ikke er det, sier Katarzyna. NRK møter henne og hunden Maksimus på en parkeringsplass i småbyen Kędzierzyn-Koźle i sørøst Polen.

– Jeg har vært virkelig redd for Russland i to år. Det er så viktig at vi stemmer i dette valget slik at Europa blir forent og sterkt, sier den polske kvinnen.

9. juni kan Katarzyna sammen med 400 millioner europeere velge sine representanter til EU-parlamentet i Brussel. I parlamentet lager de lover om alt fra landbruk til innvandring. Et viktig tema er også om EU skal ha sanksjoner mot Russland og hvordan krigen i Ukraina kan støttes.

Katarzyna har grunn til å være bekymret for at myndighetene i Kreml forsøker å påvirke disse valgene hevder statsviter Anton Shekhatsov.

– Russland har tidligere ikke vært interessert i påvirke parlamentsvalget i EU, de har ikke sett på det som viktig nok. Denne gangen er det helt annerledes.

Statslederne er mål nummer én

Shekhatsov leder Senter for Demokratisk Integritet ved Universitetet i Wien. Han forteller at Russland først og fremst vil påvirke de som styrer europeiske land. Og det de vil endre er EUs holdning til krigen i Ukraina.

– Førsteprioriteten i russisk politisk krigføring er å minske den europeiske støtten til krigen i Ukraina. Da jobber de med europeiske myndigheter.

Den ukrainske statsviteren mener at den tyske nølingen med å sende langtrekkende Taurus-missiler til Ukraina er helt etter Putins ønske. Når forbundskansler Olaf Scholz snakker om faren for en eskalering av krigen er det også gode nyheter for Putin.

– Russland skremmer vesten vekk fra å gjøre mer for Ukraina og det gjør de med stort hell, sier Shekhatsov.

I tillegg til å utøve politisk og økonomisk press på statsledere, jobber russiske myndigheter med å støtte radikale partier i flere land.

– Plan B er å gjøre europeiske land mindre samarbeidsvillige og mer innadvendte. Dette gjør russerne ved å støtte ytre høyre partier og medier, sier statsviteren.

Spioner og falske nyheter

Kreml har en stor verktøykasse for å påvirke EU-parlamentet.

– Vi fant alt fra klassiske spioner til betaling av politikere. Men også fredelige midler, som penger til kulturorganisasjoner og konservative grupper, sier Amund Trellevik i gravekollektivet Investigate Europe.

Et eksempel er Maximilian Krah. Krah er toppkandidaten til det nasjonalistiske Alternativ for Tyskland (AfD). I vår ble det avslørt at han og hans medarbeidere har mottatt penger fra Kina og Russland. AfD har gjort en våpenhvile med Russland til en av sine viktigste valgkampsaker.

Trellevik har sammen med kollegaer i flere europeiske land sett på omfanget av russisk påvirkning på EU denne våren.

– Det som er mest utbredt er falske nettaviser og falske nyheter. Det som er ment til å spre kaos.

EU har gjort nettstedet Voice of Europe ulovlig, etter at det i vinter ble kjent at det er en russisk propagandakanal.

Russland utøver påvirkning over hele Europa, men enkelte land er mer interessante for dem. Tyskland først og fremst, men også Italia og Frankrike. Det handler, ifølge Trellevik, om hvor mye penger og våpen disse landene sender til Ukraina.

I løpet av de siste månedene har selskapet Meta gitt tilgang til russisk propaganda på europeiske Facebook- og Instagram-kontoer. En undersøkelse gjort av AI Forensics viser at propagandaartiklene har vært delt på 3 073 063 brukerkontoer i Europa. De fleste av disse ble delt i Italia i ukene rett før EU-valget.

Russisk bensin på bålet

Russland avdekker politiske splittelser og prøver å forsterke de, forteller Thomas Kent.

Kent som forsker ved Columbia Universitetet bruker de mange protestene mot EUs klimareformer i landbruket som eksempel.

– Jeg tror ikke at Russland fant opp misnøyen blant Europeiske bønder, for bøndene har klaget på reformer i EUs landbrukspolitikk lenge. De hadde demonstrert med eller uten Russlands hjelp.

Han forteller at Russland bruker misnøyen og styrker den. Både ved gi penger og medieoppmerksomhet til grupper som er sinte og ved å lage falske bønder.

– De styrer samtalen på sosiale medier. Og kan lage falske profiler som utgir seg for å være europeiske bønder, men som i virkeligheten er russiske troll, hevder medieforskeren.

Når velgere skal finne et parti de skal stemme på, veier nasjonale saker tyngst. Men flere av partiene har en Russland-vennlig utenrikspolitikk, det er derfor de blir utsatt for russisk påvirkning mener Kent.

Hør mer om valget til Europaparlamentet i Urix – NRK Radio