Etter Dyrhaugs «buss-drøm»: – Det har ikke gått særlig bra

Under ski-tingetUnder årets ski-ting skal Ski-Norge gjøre opp status etter forrige tingperiode (fra 2022-2024), diskutere flere saker, godkjenne regnskap, legge strategier og velge nytt styre, blant annet skipresident. i Bodø denne helgen gjenvelges hun etter alle solemerker som skipresident for en ny toårsperiode.

Men hvordan har den forrige gått og har hun klart å levere på sitt eget mantra?

– Jeg hadde og har en klar ambisjon om det, men vi har ikke fått det til slik jeg hadde et mål om, og det handler blant om at ikke alle har ønsket å være om bord. Nå synes jeg vi har begynt å kjøre samme vei og at det er mye positivt som skjer, sier Dyrhaug til VG.

Alle er imidlertid ikke like imponert.

Dyrhaugs bruk av buss, kjøre i samme retning, ble brukt som et bilde på hva hun ønsket å få til. Den gangen var konfliktene store og nærmest en naturlig del av offentligheten.

Men listen har også vært lang under hennes ledelse.

Tove Moe Dyrhaug, her under ski-tinget Foto: Claes Tommy Herland, Norges Skiforbund

Adressa-kommentator Birger Løfaldli følger ski-idretten tett og er på plass i Bodø under ski-tinget denne helgen.

– Det har ikke gått særlig bra, sier han innledningsvis på VGs spørsmål om hvordan Dyrhaug har klart å leve opp til sitt eget budskap fra 2022.

– Norges Skiforbund er fortsatt altfor mye preget av indre splid og konflikter. Og det er ikke snakk om bare en, to eller tre konflikter, men så mange at det er vanskelig å holde oversikt over dem. Dyrhaug har nok fått en atskillig verre oppgave enn hun hadde forestilt seg.

For perioden har mildt sagt vært dramatisk og turbulent. Det la hun heller ikke skjul på selv da hun talte til grasrota i Ski-Norge lørdag.

Tove Moe Dyrhaug viste frem hvordan deler av toårsperioden hennes som Skipresident har vært preget av offentlige konflikter. Foto: Mikal Aaserud, VG

Men Dyrhaug er både enig og uenig med Løfaldli.

– Det er ingen skipresident som alene klarer å løse alt det som har vært og de utfordringene vi har. Man må gjøre det sammen, og vi kan ikke alltid bare tenke på oss selv, men hva som er best for forbundet som helhet. Til de interne konfliktene så klarer jeg ikke å levere på det om folk av ulike årsaker ikke ønsker at vi skal lykkes sammen, sier Dyrhaug.

– Men vi har lyktes med mye også, som at vi fortsatt er verdens beste ski-nasjon. Vi jobber bredere med rekruttering og anlegg, har tidenes verdenscupkalender neste sesong, skal arrangere to VM og har fokus på bærekraft.

Mediestormene under Dyrhaug:

I langrenn har også store åpne konflikter. I en tid der grenen har slitt med inntektene i et vanskeligere kostnadsbilde, kunne VG høsten 2022 fortelle at grenkomiteleder Torbjørn Skogstad fikk en honorarøkning på 60 prosent, opp til nesten 900.000 kroner. Dette ble godkjent av skistyret. Flere av de aktive utøverne kritiserte denne ordningen med ujevne mellomrom i lang tid senere.

De siste årene har avdekket store underskudd i enkelte grener. Situasjonen virker helt prekær nå – noe Dyrhaug svarer konkret på litt lengre ned.

Da hun ble valgt i 2022 var Dyrhaug krystallklar på at forbundet måtte endre seg etter år med åpne konflikter, advokater og knusende rapporter.

Under ski-tinget i Bodø lørdag, der Dyrhaug ikke ser ut til å møte noe motstand i skipresident-valget om en ny periode frem til 2026, gjentok hun budskapet sitt.

Den gangen ville hun samle forbundet i enda større grad sammenlignet med det som hadde vært. Nøkkelen var samhandling, en referanse til hennes tid i Rosenborg, og god kommunikasjon.

VALGT MED BRASK OG BRAM: Etter mange år med skipresident Erik Røste (til venstre), var det stor optimisme å spore i tingsalen, da Tove Moe Dyrhaug ble historisk som den første kvinnelige presidenten i Norges Skiforbund i Molde 2022. Foto: NTB / NTB

Løfaldli påpeker at Dyrhaug kan ha brukt tid på å komme seg inn i jobben også – og funnet en arbeidsform som fungerer for henne.

– Men det er for tidlig å konkludere med at hun har lyktes med det hun sa for to år siden. Fordi det i dag er et forbund preget av negativitet, bråk og konflikter. Det går utover omdømmet og attraktiviteten som sponsorobjekt, som også er en årsak til den alvorlige økonomiske situasjonen.

I dag er flere av de store konfliktene tilsynelatende et tilbakelagt faktum. Det har Dyrhaug og forbundet sørget for de siste månedene.

KRITISK: Adresseavisens kommentator, Birger Løfaldli. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Dyrhaug må medgi at det gjenstår ett virkelig stort problem. Det handler om økonomien.

NRK skrev tidligere denne uken om et skistyre-medlem som mener det er en reell konkursfare «innen kort tid».

VG skrev fredag om en kriseplan som blant annet innebærer å få forhåndsbetalt sponsorpenger inneværende regnskapsår.

– Det har vært dyrtid, men vi har bra «styringsfart», har god ledelse på dette og tiltaksplaner. Konkurs er ikke riktig begrepsbruk i den situasjonen vi er i. Men alle grener vet at dersom man ikke får inntektene man budsjetterer med, så må de iverksette tiltak.

– Hvor stor økonomisk krise er det i Skiforbundet nå?

– Vi har kontroll. Vi har egenkapital. Vi har kassakreditt vi ikke har brukt. Vi har - sammenlignet med andre særforbund – laget likviditetsprognoser og tiltaksplaner. Men vi må passe på. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har, sier Dyrhaug.

– Du er ikke med på at det er en reell konkursfare?

– Nei. Jeg er med på at vi har en krevende likviditetssituasjon. Men vi har jobbet utrolig godt med budsjett. Vi har jo en god egenkapital. Vi ønsker jo å bygge den enda mer og vi har jo en kassekreditt som vi ikke har brukt enda, gjentar Dyrhaug.

Da VG spør Dyrhaug om grenene som driver kraftig i underskudd – og utøvere, som har vært opptatt av å endre landslagsavtalene – tenker for mye på seg selv til at hele forbundet kan kjøre i samme buss, svarer hun slik:

– Nei. Men det er stor forskjell på de syv grenene vi har. Det er som om vi skulle vært «Norges ballforbund»I Norges Skiforbund er det syv grener med ulike interesser og utgangspunkt, som interesse, markedsverdi, utøverprofiler, økonomi, for eksempel. Dyrhaug forsøker med Norges ballforbund å fortelle at dersom ballidretter hadde vært samlet under ett særforbund, ville håndball, fotball, volleyball med mer havnet under den paraplyen.. Så klart kan det bli gnisninger.

– Vi springer jo litt etter de samme pengene, noen har større markedsverdi enn andre, men vi må bare bli flinkere til å tilpasse oss og det gjør vi gjennom god dialog.