Alle barn skal kunne gå på nærskolen sin. Dette er et politisk mål i Norge. Det betyr at universell utforming av grunnskolene må prioriteres.
Kommunene er derfor oppfordret til å kartlegge universell utforming på sine skoler. Med oversikt kan de bedre planlegge, budsjettere og utføre nødvendige utbedringer.
Forskere fra Sintef har nå undersøkt hvordan kommunene kartlegger universell utforming på sine skoler.
– Vi har sett på hvem som involveres og om kartleggingene fører til oppgraderinger. Vi har også sett på hvilke brukergrupper som eventuelt ivaretas av tiltakene, sier forsker Karine Denizou i Sintef.
Flest små kommuner svarte
Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til samtlige 356 norske kommuner. 116 kommuner svarte og 91 av kommunene fullførte undersøkelsen. Flertallet av de som svarte, var små kommuner.
En fjerdedel av kommunene deltar i nettverket for universell utforming. De kan derfor ha større fokus på universell utforming enn andre kommuner.
– Utvalget representerer kommuner av ulike størrelser og med god geografisk spredning. Alle fylkene er representert. Selv om oppslutningen var lav, var materialet omfattende nok til å kunne analyseres, forteller Denizou.
I tillegg er det gjennomført intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser.
Kartlegger først ved akutt behov
Bare en tredel av kommunene oppgir at de kartlegger sine skoler. 27 prosent oppgir at de faktisk har gjennomført kartlegging.
– Enkelte kartlegginger settes i gang først når det begynner en elev med særskilte behov ved skolen. Kartlegging anses ikke som nødvendig når skolene er nye og bygget etter TEK10 eller TEK17, altså etter innføring av krav til universell utforming av publikumsbygg, forteller Denizou.
TEK17 er nyeste byggteknisk forskrift fra Direktoratet for byggkvalitet. Forskrift om tekniske krav til byggverk handler om egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
Norges Handikapforbund krever ny forskrift
– Vi er nødt til å repetere innspillene som vi har gitt jevnlig siden diskrimineringsloven trådte i kraft i 2009, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.
Loven stiller krav om at alle bygg rettet mot allmenheten skal være universelt utformet.
– For å oppnå dette må det utarbeides forskrifter som tydeliggjør når de enkelte bygningstypene skal innfri kravene. Og tydelige krav til hvordan det oppnås, og hva man bruker som kriterier.
Hun mener at alle barns rett til å gå på sin nærskole i praksis ikke innfris før bygningene ivaretar kravet om universell utforming. Hun reagerer på at ikke kommunene dokumenterer eller gjennomfører kravet som finnes.
– Regjeringen må sørge for at forskriften som kommunene trenger for å utføre denne oppgaven utarbeides raskt, sier Brandvik.
Ulik praksis for om status er sjekket på skolene, ulikt rapporteringssystem og ulike kriterier som legges til grunn, styrker behovet for en forskrift, mener hun.
– Involvering av de kommunale rådene for funksjonshemmede er en klar forventning til arbeidet som gjennomføres, understreker hun.
Ikke kompatible digitale verktøy
Et såkalt FDV-system er et IT-system for eiendom som gir oversikt over alt som kreves for drift og vedlikehold. FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold.
Dette er et system som ofte er brukt for å kartlegge universell utforming, men også andre verktøy brukes.
Flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging for feltarbeid, etterarbeid og rapportering. Mye handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system.
– Dette viser en barriere for videre oppfølging og tiltak for universell utforming, og er en utfordring som bør adresseres, sier Denizou.
Framkommelighet best ivaretatt
Kartleggingene legger vekt på behovene til brukerne med bevegelseshemming i størst grad. Over 90 prosent av kommunene melder at kartleggingen best ivaretar personer som bruker rullestol og andre med nedsatt bevegelse.
Personer med nedsatt syn meldes ivaretatt gjennom kartlegging i 80 prosent av kommunene.
Kommunene vurderer at likeverdig bruk av skolen vil kunne oppnås av personer som bruker rullestol (67 prosent). Andre personer med nedsatt bevegelse (60 prosent). Personer med nedsatt syn (54 prosent). Personer med nedsatt hørsel (44 prosent) når alle identifiserte mangler er utbedret.
Dette registrerer kommunene: Belysningsstyrke (73 prosent), blending (70 prosent), CO2 og temperatur, akustiske forhold/etterklangstid, egenskaper ved planløsningen som oversiktlighet (64 prosent) og markeringer og kontraster (61 prosent).
53 prosent oppgir at de registrerer avvik mot minstekravene til universell utforming i byggteknisk forskrift (TEK).
Dette er et overraskende lavt tall, tatt i betraktning at kartleggingsverktøyene tar utgangspunkt i TEK17. Bare 22 prosent kartlegger avvik mot krav i standarden «Universell utforming av byggverk – NS 11001-1».
Skolens uteområder er blitt kartlagt gjennom Kartverkets applikasjon i bare 19 prosent av kommunene.
Fremmedspråklige og barn med autismespekterlidelser faller gjennom
Fremmedspråklige barn og barn med utfordringer i autismespekteret blir i liten grad ansett å kunne oppnå likeverdig bruk. Her svarer kun 18 prosent at disse er ivaretatt.
– Dette henger sammen med at deres behov ikke er godt nok kjent og dokumentert, og derfor heller ikke inngår som kriterier i kartleggingene, sier Denizou.
Denne gruppen er heller ikke ivaretatt i TEK på samme måte som for eksempel brukere av rullestol eller svaksynte.
Alminnelig vedlikehold
Dette er tiltakene som utføres oftest og gjerne ved alminnelig vedlikehold: Utbedring av inneklimaet med hensyn til luftkvalitet, belysning og lydmiljø. Og montering av automatiske døråpnere.
Bare 37 prosent av tiltakene utføres på bakgrunn av kartleggingen av universell utforming. 47 prosent utføres delvis på bakgrunn av kartleggingen.
Lave budsjetter oppgis som årsak
Lavt budsjett pekes på som en barriere for å gjennomføre tiltak hos hele 79 prosent av de som har svart.
Andre barrierer er manglende kompetanse og forankring i kommunen, mangelfull overføring av informasjon eller manglende aksept fra beslutningstager for gjennomføring av tiltak.
En årsak til utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet rundt hva som er gode løsninger.
– Kommunene som ikke kartlegger, oppgir blant annet manglende finansiering som en årsak. De gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i forbindelse med vedlikehold, som installasjon av solskjerming, automatiske døråpnere og tiltak for trinnfrihet, sier Denizou.
Svært ulik kompetanse i kommunene
Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at kompetansen på universell utforming er svært ulik i de forskjellige kommunene. Dette feltet er organisert på ulike måter.
Få kommuner har egen ressursgruppe eller en egen ressursperson.
– Vi ser at ressurspersoner for universell utforming har en viktig opplysningsrolle internt i kommunen. Det er viktig at disse kan støtte seg på et faglig miljø hvor flere har kunnskap om temaet. Det gir det nødvendige rommet for drøftinger, og er en avgjørende forutsetning for universell utforming, sier Denizou.
Hun mener at det bør bli et mål at flere kommuner løfter temaet på tvers av sektorer.
– Flere må involveres og tilbys kompetanseheving enn de som anses å ha ansvar for universell utforming. Dette gjelder spesielt teknisk personell, ledere i eiendomsavdelingen og ansatte på skolen. Spesielt lærerne, som kjenner godt til utfordringene enkelte elever møter.
Kartlegging gir kompetanseheving
Ifølge studien gir prosessen med å forberede kartleggingen og feltarbeidet i seg selv gode muligheter for kompetanseheving internt i kommunen. Det forutsetter at prosessen involverer bredt og på tvers av sektorer i kommunen.
– For å få størst utbytte av kartleggingen som kompetansehevende aktivitet, bør kommunen selv gjennomføre kartleggingen eller i det minste delta på deler av den, sier Denizou.
– Kartlegging må ikke være et mål i seg selv, men et middel som fører til helhetlig oppgradering eller målrettede tiltak for universell utforming. En forutsetning for kartlegging bør derfor være at kommunen setter av midler til utbedringer, understreker hun.
Å innføre en trinnvis plan for rehabilitering vil øke sannsynligheten for at tiltakene gjennomføres, ifølge studien. Dette gjelder blant annet tiltak for universell utforming som kan utføres samtidig med andre prioriterte oppgaver, som energitiltak.
Elever, foreldre og lærere har mye informasjon
Lite tyder på at kommunene har gode nok systemer for å innhente og systematisere innspill som kommer fra brukerne.
– Erfaringene med å bruke skolen og uteområdene gir brukerne en svært nyttig kompetanse. Deres tilbakemeldinger bør etterspørres mer systematisk og bringes til enheten som har ansvar for drift og vedlikehold, men også til overordnet myndighet i kommunen, sier Denizou.
– Slik kan man sørge for at nødvendige tiltak legges inn i det kommunale budsjettet, mener forskeren.
Anbefalinger
Forskerne har flere anbefalinger for kartlegging av universell utforming. Dette kan bidra til at tiltak gjennomføres i grunnskolene framover:
- Evaluere og dokumentere prosessen som har ført til eksemplariske oppgraderinger til universell utforming.
- Lage en eksempelsamling med konkrete forslag til løsninger på vanlige problemstillinger.
- Utvikle kriteriesett for kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet kriterier som ivaretar barn med ulike kognitive vansker.
- Etablere prosedyrer for valg av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner med hva kommunen kan be om.
- Gjennomgå eksisterende prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel metoder for å innhente brukererfaringer.
Rapporten konkluderer slik: Målene om inkludering og deltakelse, samt elevenes rett til å gå på sin nærskole, bør følges opp med krav eller økonomiske virkemidler for å stimulere kommunene til å prioritere universell utforming i eksisterende skoler.
Studien fra Sintef er finansiert av Bufdir.
Referanse:
Karine Denizou mfl.: Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner. SINTEF Akademisk forlag, 2024