Er dette dyreverdenens sprøeste forkledning?

Bakkroppen til billen Austrospirachtha carrijoi har utviklet seg til en modell av en termitt. (Foto: Bruno Zilberman & Carlos Pires-Silva, doi: 10.11646/zootaxa.5336.3.8)

Billen har en termitt-dukke på ryggen.

Bare bilde A viser en ekte veps. Resten bare hermer. Slik etterligning kalles mimikry. (Foto: (A, C, E, and F) av Rob Knell; (B and D) av Tom Ings, gjort tilgjengelig på Wikimedia Commons)

Det er slett ikke uvanlig at dyr kler seg ut.

Bare tenk på pinnedyret!

I løpet av evolusjonen har dette insektet utviklet seg til å ligne mer og mer på en kvist. Det kan være veldig nyttig. Hvis rovdyr ikke kan se deg, er det lettere å ikke bli spist.

Evolusjon betyr at dyr og planter forandrer seg over veldig lang tid. De som er best tilpasset til å overleve får flere barn, og de små forandringene gjør at de ser annerledes ut etter mange, mange år. 

Det er naturens måte å forbedre og tilpasse seg på.

Et annet eksempel på et dyr som har klart å tilpasse seg på denne måten, er ufarlige blomsterfluer. De kler seg ut som veps for å skremme fiender.

Men en av de aller merkeligste forkledningene, må tilhøre billen med det ville navnet Austrospirachtha carrijoi.

Termitt-dukke

Insektforskeren Bruno Zilberman oppdaget billen under bakken i Australia.

Den ser nesten ut som to insekter oppå hverandre. Det er som om den bærer en termitt på ryggen. Termitter er insekter som bor i store grupper og spiser treverk.

Men den hvite termitt-lignende dukken på toppen, er egentlig en del av billens bakkropp.

Får mat av termitter

Men hvorfor har den utviklet seg til å se sånn ut?

Forskerne tror billen bruker forkledningen til å lure termitter.

Termitter lever i store kolonier, og det er vanlig at arbeidere i kolonien gir mat til andre termitter.

Trolig bor billen i kolonien. Og så overlever den ved å lure termittene til å gi den mat.

Pinnedyret Ctenomorphodes chronus har en fantastisk forkledning. (Fir0002, gjort tilgjengelig på Wikimedia Commons)

Kilder:

Bruno Zilberman er forsker ved Universidade de São Paulo i Brazil.

Zilberman og samarbeidspartneren Carlos Pires-Silva har skrevet om funnet i en artikkel som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Zootaxa i 2023. 

Det vitenskapelige tidsskriftet Science har også lagt ut en artikkel om oppdagelsen.