Enslige forsørgere jobber mer enn før

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

Andelen enslige forsørgere i arbeid har økt jevnt siden 2011. Det er både blant kvinner og menn. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

De som er alene med barn, er nå oftere i full jobb og har høyere inntekt enn tidligere.

I en ny analyse fra NAV har forskere undersøkt utviklingen i antall enslige forsørgere mellom 2011 og 2023. Foreldre som bor alene med barn hele eller deler av tiden, har rett på ytelser fra NAV. Det er som kompensasjon for den ekstra kostnaden det er å forsørge barn alene.

– Siden det finnes flere ytelser som er rettet spesifikt mot enslige forsørgere, er det viktig å følge med på hvordan gruppen utvikler seg over tid. På den måten kan man sikre at ytelsene treffer slik de er ment, sier Åshild Male Kalstø. Hun er en av forskerne bak analysen.

Andelen enslige forsørgere i arbeid har økt jevnt siden 2011. Det er både blant kvinner og menn. 

I 2022 var 77 prosent av enslige forsørgere i arbeid. Andelen var en del høyere blant menn med 84 prosent. Blant kvinner var andelen noe lavere med 75 prosent. 

Menn er fortsatt oftere i full jobb, mens flere kvinner jobber deltid.

Store forskjeller

Det er store forskjeller innad i gruppen selv om det er en positiv utvikling med enslige forsørgere i arbeid over lengre tid.

– Fremdeles mottar en av ti enslige forsørgere sosialhjelp i løpet av året. Det betyr at samtidig som flere av de enslige forsørgere er i arbeid, er fortsatt en like stor andel i en økonomisk sårbar situasjon, sier Kalstø.

Andelen med høy inntekt er størst blant menn, de født i Norge og personer over 30 år. På den andre siden mottar de yngste, kvinner, innvandrere fra typiske fluktland og de som har tre eller flere barn i større grad sosialhjelp.

Mer likestilt foreldreskap?

Fra 2011 til 2023 er det en reduksjon i antall enslige forsørgere fra 135.000 til 125.000. De aller fleste enslige forsørgere er kvinner, men det er blitt flere menn over tid.

– Det er generelt en ønsket utvikling at fedre tar mer ansvar for omsorgsarbeidet for barn. Det er blitt vanligere at foreldre deler ansvaret for barna mer likt mellom seg, også etter et samlivsbrudd. Dette ser vi også i vår analyse, sier Kalstø.

Ved delt bosted kan foreldre dele den utvidede barnetrygden mellom seg. Begge vil dermed defineres som enslige forsørgere. 

Selv om det er flere par der begge regnes som enslige forsørgere, ser vi likevel en nedgang i antall enslige forsørgere. Det kan det være flere årsaker til.

– For det første er utvidet barnetrygd en ytelse man må søke om. Det kan være flere grunner til at det ikke gjøres. En annen viktig forklaring er at det å være enslig forsørger er en livsfase. Mange enslige forsørgere vil få seg ny samboer eller ektefelle. De vil dermed ikke lenger ha rett på ytelsene, sier Kalstø.

Referanse:

Åshild Male Kalstø, Mia Danielsen og Ragnhild Ekelund: Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 – en todelt historie. Arbeid og velferd, 2024.