Ekspert advarer mot kinesiske elbiler - Forsvaret har ingen begrensninger.

– Så har vi et kamera der. Vi har en radar inni der. Vi har en rekke kameraer i skjermen her, i det området her og under her, forklarer sikkerhetsekspert Tor Indstøy.

Han peker og forklarer mens han går rundt sin kinesiske familiebil.

Til daglig jobber han i Telenor. På fritiden har han sammen med syv andre dypdykket inn i familiebilen av merket NIO.

Men dette gjelder ikke bare NIO, men en rekke kinesiske bilmerker som har kommet på det norske markedet de siste årene.

I prosjektet de kaller «Lion Cage», som har fått omtale både internasjonalt og i Norge, har de gått grundig gjennom hvordan bilen fungerer, hva slags data den samler inn og hvor den sender dem.

– Vi finner forbausende mye datatrafikk mellom bilen og Kina. Det var en overraskelse. Vi hadde ikke forventa det, sier han.

Prosjektet har funnet ut at bilen kommuniserer med USA, Canada, Kina, men også Russland og Australia.

– Og så ser vi også hvor mye data som sendes. Det er ganske interessant. Selv om bilen er slått av, så vil bilen kommunisere.

Ingen forbud i Norge

NRK har vært i kontakt med flere norske myndigheter, blant annet Forsvaret, PST og NSM. Det er per i dag ingen forbud mot bruk av slike biler hos norske myndigheter.

– Forsvaret har per dags dato ingen begrensninger for bruken av kinesiske biler eller andre kjøretøy produsert i andre land, skriver talsperson for Forsvaret, Brage Steinson Wiik-Hansen.

De enkelte avdelingene kan derimot lokalt treffe nødvendige forebyggende tiltak for å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Wiik-Hansen understreker også at denne problematikken også gjelder annen type elektronikk som mobiltelefoner og smartklokker.

Avanserte datamaskiner

Familiebilen til Tor Indstøy har et 30-talls datasystemer, kameraer, radar og høyhastighets datanettverk. Alt dette kan potensielt brukes i uærlige hensikter, mener han.

Gruppen han jobber sammen med ser på potensialet i teknologien og det de vet om hva blant annet kinesisk etterretning er kapable til.

Et scenario de har sett på er å bruke kinesiske biler til å blokkere veier eller lage problemer i en presset politisk situasjon.

– Det er ganske klart at for eksempel kinesisk etterretning har kapabilitet til å kunne utføre det. Om de gjør det, er en helt annen problemstilling og det er ikke noe vi ser på.

Årsaken til at sikkerhetsekspertene har sett så grundig på de kinesiske bilene er den kinesiske etterretningsloven.

Den tolkes av mange som at ethvert kinesisk selskap må samarbeide med myndighetene når de blir bedt om det.

PST vil ikke uttale seg om enkeltkontrakter eller enkeltkjøp i norsk handel med Kina, men seniorrådgiver Martin Bernsen skriver følgende i en e-post til NRK.

– Kinesiske myndigheter involverer kommersielle teknologiselskaper i landets militære modernisering. Det betyr at teknologi og kunnskap fra alle kinesiske aktører skal gjøres tilgjengelig for det kinesiske militæret, Folkets frigjøringshær (PLA).

Samtidig viser han til PST og Etterretningstjenesten sine trusselvurderinger.

– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel mot Norge. Forholdet mellom Kina og Vesten har blitt forverret og Kina ønsker økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.

Avvises som konspirasjoner

NRK har vært i kontakt med den Kinesiske ambassaden i Norge. De avviser at de noen gang vil tvinge noe selskap til å samle inn eller overføre data.

– Anklagene om at kinesiske elektriske kjøretøy kan utgjøre en såkalt sikkerhetstrussel har aldri blitt støttet av bevis, noe som ikke gjør det til annet enn ubegrunnet konspirasjon, skriver de i en e-post til NRK.

Den norske importøren av NIO understreker at det kun er brukeren av bilen som kan kontrollere bilens fysiske bevegelser og bestemme hvilke av bilens funksjoner som skal aktiveres.

– Teknisk kjøretøysdata prosesseres, anonymiseres og krypteres utelukkende i kjøretøyet og deles ikke med NIOs skytjeneste med mindre brukeren selv har samtykket til dette, skriver talsperson Vijay Sharma i NIO til NRK.

Han understreker at alle personopplysninger til europeiske brukere lagres i datasentre innenfor EU/EØS, i tråd med GDPR-regelverket.

Ber myndighetene følge med

Sikkerhetsekspert Tor Indstøy understreker at mange av løsningene i de moderne bilene er med på å gjøre de tryggere. Men det har også en sideeffekt.

– Vi må være bevisst på den geopolitiske situasjonen vi i enhver tid er i. Så må vi ha en balanse på hva vi mener er akseptabel risiko og ikke.

Han oppfordrer derfor myndighetene til å kontinuerlig vurdere risikoen denne type teknologi har for samfunnet.

– Det er i dag kompetanse til å forstå all den teknologien som er i disse bilene. Man kan diskutere om man er gode nok til å knytte dette sammen, slik at man systematisk kan forstå den samfunnsrisikoen det innebærer, sier han.