Dramatisk nedgang: Hvor er alle bilene?

Geir Sveinsvoll (74) og Siri Sveinsvoll (50) trasker forbi en stor haug med slitte, ødelagte biler.

De er henholdsvis andre- og tredje generasjon bilopphuggere i Knoks Bildeler, familiebedriften som ga opphav til verbet «å knokse» i Sør-Rogaland.

I dag er det uvanlig tomt og stille på Norges største mottak for bilvrak.

– Vi har mindre å gjøre enn før, sier Siri Sveinsvoll, som tar imot halvparten så mange biler som for fem år siden.

Men det er ikke bare Knoks som har rolige dager. Siden vrakpanten ble innført i 1977, har det aldri vært så lite trøkk hos dem som lever av å vrake kjøretøy.

I 2019 ble rundt 139.000 kjøretøy vraket. I 2024 vil tilsvarende antall biler være godt under 100.000.

Dermed går rundt 40.000 færre kjøretøy gjennom bilopphuggeriene enn for fem år siden.

Billigere å kjøre bilen ut av Norge

Opphuggerne har klødd seg i hodet. Den norske bilparken blir større og større – så hvorfor havner ikke flere av bilene hos dem som skal plukke dem fra hverandre?

Knoks-driftssjef Siri Sveinsvoll tror forklaringen er sammensatt:

• EU-kontroll. Mange vraker bilen når den ikke passerer EU-kontrollen. Men nå går andelen som godkjennes i kontrollen opp, og det tar lengre tid før bilen havner hos bilopphuggerne.
• Vi kjører mindre. Kjørelengden på biler går ned, og dermed lever bilene lengre.
• Svak krone. Det har blitt billigere for utlendinger å kjøpe bruktbil i Norge og kjøre den ut av landet. Dermed havner flere norske biler i for eksempel Øst-Europa.

At norske bruktbiler forsvinner til utlandet har vært relativt uvanlig tidligere.

– Vi konkurrerer i et helt nytt marked om de samme bilene, sier Sveinsvoll.

– Ganske dramatisk

Tommy Bø er blant dem som leverer en bil til Knoks for vraking. Bilen er godt brukt, og har ikke vært på veien på mange år.

– Nå kan «Knoksen» få den. Det er ikke mer å hente, sier Bø.

Når en bil havner hos Knoks eller andre mottak, starter et omfattende arbeid med å gi materialene nytt liv.

Bilen tømmes for miljøfarlige væsker, presses og kuttes opp, før materialet sorteres. Mesteparten av materialene blir brukt om igjen – i blant annet komfyrer, møbler, lyktestolper og kumlokk.

– For at sirkulærøkonomien skal fungere, må bilene komme til godkjente steder som oss, sier Knoks-driftssjef Siri Sveinsvoll.

Far og daglig leder Geir Sveinsvoll har vært i yrket i 56 år. Han legger ikke skjul på at situasjonen er uvanlig med så lite å gjøre.

– Det er ganske dramatisk, sier ringreven.

Han spår at situasjonen vil snu.

– Det må jo gå seg til. Det er jo så mye bil der ute, så på et tidspunkt må de jo inn. Jeg har ikke tro på at alt vil gå til eksport. Vi overlever, sier Sveinsvoll.