Dette argumentet får de unge til å støtte kjønnskvotering

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

For å teste ut tyngden av de ulike argumentene undersøkte Muriaas og Peters befolkningen og folkevalgte politikere gjennom en eksperimentell spørreundersøkelse. (Foto: Colourbox)

En del politikere som er skeptiske til kjønnskvotering i politikken, er positive til kjønnskvotering i ledelsen til religiøse organisasjoner.

Blir holdningene våre til kjønnskvotering påvirket av hvilke argumenter som brukes?

Det har statsvitenskap-professorene Ragnhild Muriaas og Yvette Peters ved Universitetet i Bergen forsket på.

– Effektene av kjønnskvotering har vært kjent lenge, men det har vært lite forskning om hvilke holdninger folk har til det. Nå vet vi mer, sier Muriaas.

Tre hovedargumenter

– Jeg syns det er interessant at blant innbyggerne er det 30 prosent av velgerne til Frp som er positive til kjønnskvotering, sier professor Ragnhild Muriaas. (Foto: Jenny Guo Strømsnes / UiB)

Forskerne har identifisert de tre vanligste argumentene som brukes for kjønnskvotering:

• Innsiktsargumentet: Kvotering bidrar til mer innsikt i ulike typer erfaringer og kunnskaper. Det fører til bedre politikk og mer økonomiske utvikling.
• Rettferdighetsargumentet: Man bør kjønnskvotere fordi det er mer rettferdig med lik balanse mellom kvinner og menn – for eksempel i politikken.
• Talentargumentet: Hvis man bare rekrutterer blant menn, kan man risikere å overse eller miste talent hos kvinner.

For å teste ut tyngden av de ulike argumentene undersøkte Muriaas og Peters befolkningen og folkevalgte politikere gjennom en eksperimentell spørreundersøkelse.

– Noen fikk spørsmål om kjønnskvotering i politikken, noen i børsnoterte selskaper og andre i religiøse organisasjoner. Da var det lett å se forskjellene, og vi finner forskjeller, sier Muriaas.

Forskjell mellom politikere og befolkning

– Generelt finner vi at vanlige folk blir mest påvirket av normative argumenter – argumenter som innebærer en verdimessig vurdering. Men disse argumentene påvirker ikke politikerne, som nok allerede har en klar mening om temaet. Hos dem hadde hvilken organisasjon vi foreslo kvoteringen i, en effekt, sier Muriaas og utdyper:

– Selv om de som plasserer seg til høyre i politikken, generelt er mer negative til kjønnskvotering, er de mer positive til kjønnskvotering i ledelsen av religiøse organisasjoner enn i næringslivet og i politikken.

Muriaas og Peters har undersøkt om støtten til kjønnskvoter i religiøse organisasjoner kunne være motivert av en negativ holdning til innvandring eller muslimer.

– Tross alt, selv om ledelsen i «mainstream»-kirker er ganske kjønnslikestilt i Norge, er noen mindre og spesifikke kirker, inkludert islamske, spesielt ekskluderende for kvinner i ledelsen, sier Muriaas.  

Hun forteller videre at deres undersøkelse viste at mer innvandrerskeptiske folkevalgte og medborgere i større grad støtter kvoter i ledelsen av religiøse organisasjoner. Samtidig tenderer de til å være mer nøytrale eller til og med motsette seg kvoter på andre områder. 

Høy støtte i befolkningen

Generelt er det høyere støtte til kjønnskvotering blant både politikere og befolkningen generelt enn forskerne forventet.

– Jeg syns det er interessant at blant innbyggerne er det 30 prosent av velgerne til Frp som er positive til kjønnskvotering, selv om langt færre av politikerne er det. Og så er 37,5 prosent av velgerne til Høyre positive til kjønnskvotering, mens nesten 50 prosent av deres folkevalgte er det, sier Muriaas.

Undersøkelsen viste også at:

• Kvinner i større grad enn menn allerede hadde gjort seg opp en mening. Flere kvinner var positive til kjønnskvotering.
• Hvilket argument de unge blir presentert for, har en betydning. De blir tydelig mer positive til kjønnskvotering når de hører at det gir mer innsikt enn når de hører et argument om at en kan miste dyktige talenter. For eldre spiller det ikke så stor rolle hvilket argument de får.

Forskjellsargumentasjon

– Hvorfor er dette viktig innsikt?

– Det er jo interessant å vite om de argumentene man bruker, har en effekt. Vi ser her at når man argumenterer med at kvinner er litt annerledes og tilbyr noe annet enn menn, aksepterer mange flere kjønnskvotering enn dersom man argumenterer med at kvinner og menn er like, og appellerer til rettigheter. Kanskje virker dette argumentet mer samlende? Det ser også ut som om unge i større grad tenker dette enn eldre. Kan det være et skifte på gang? spør Muriaas.

Hun syns det ofte kommer påstander om at menn og kvinner har veldig ulike syn på likestilling.

– Men det er faktisk veldig bred støtte til likestilling blant menn. Vi bør ikke tenke at det er en kamp mellom kjønnene. Menn ønsker i stor grad tiltak som skaper kjønnsbalanse, sier hun.

Referanse:

Ragnhild L. Muriaas og Yvette Peters: Attitudes to gender quotas: Why and where to adjust gender imbalance in leadership. European Journal of Political Research, 2024. Doi.org/10.1111/1475-6765.12680