Kortversjonen
- Danmark og Sverige har kommet til åtte mesterskap hver etter 2000. Norge feiler hver gang.
- Åge Hareide peker på mental trygghet hos danskene.
- Solbakken mener det første mesterskapet vil gjøre at flere kommer etter.
- Simon Bank i svenske Aftonbladet minner om at «all utvikling tar tid».
Haaland & Co. får bare være med på et dansk vorspiel. Danskene skal videre på fotballfest, de norske skal se på TV – hvis de orker.
For tolvte gang på rad spilles et sluttspill uten Norge.
Samtidig forbereder Danmark seg til sitt åttende mesterskap siden 2000. Sverige har også vært med i åtte.
Hvordan kan forskjellen være så stor?
– Det der har jeg grublet mye på, sier Åge Hareide, norsk landslagssjef fra 2003 til 2008 – og dansk sjef fra 2015 til 2020.
Han var i to kvaliker med Norge
og snublet på mållinjen i begge.Han var i to kvaliker med Danmark
og kom seg over kvalik-hinderet i begge.– Danskene har en naturlig selvtillit, åpner Hareide, og peker med en gang på det mentale som et sentralt punkt.
Danmarks landslagssjef Kasper Hjulmand er inne på det samme da VG drar inn kvalik-temaet på pressekonferansen før lørdagens møte med Norge.
– Det er noe med mentalitet med tanke på å øve på å vinne og kvalifisere seg. Alle kvalifiseringer er vanskelige. Det er avgjørende minutter hele tiden og de små ting avgjør om man kommer med eller ikke. Landslagsfotball er høy grad mentalitet og «stamina». Der vil jeg rose vårt lag, sier Hjulmand. Danmark EM-åpner mot Slovenia om en uke.
Sluttspill siden 2000
Norge, Danmark og Sverige var alle med i EM i 2000. Deretter har deres fotballveier skiltes.
Norge har ikke vært med i noen nye mesterskap, våre to skandinaviske naboer har åtte hver:
Danmark:
VM 2002 (8-delsfinale)
EM 2004 (kvartfinale)
VM 2010 (gruppespill)
EM 2012 (gruppespill)
VM 2018 (8-delsfinale)
EM 2020 (semifinale)*
VM 2022 (gruppespill)
EM 2024 (?)
Sverige:
VM 2002 (8-delsfinale)
EM 2004 (kvartfinale)
VM 2006 (8-delsfinale)
EM 2008 (gruppespill)
EM 2012 (gruppespill)
EM 2016 (gruppespill)
VM 2018 (kvartfinale)
EM 2020 (8-delsfinale)*
* Spilt i 2021 på grunn av pandemien.
Hjulmands forgjenger Åge Hareide opplevde også at det var en helt annen trygghet og ro i Danmark, fra administrasjonen i forbundslokalene til spillerne og folk flest.
– Det var aldri noe stress, selv etter 0–0 hjemme mot Irland i playoffen (til VM i 2018) var følelsen at «det her skal vi fikse», forteller han. I Dublin vant danskene 5–1.
– For danskene er det en selvfølge at de skal kvalifisere seg, og trykket og stemningen rundt laget gjenspeiler det. Alle tror på det. I Norge blir vi stive av skrekk, til og med hjemme på Ullevaal, sier Hareide og fortsetter engasjert:
– Vi må få i gang heksegryta for motstanderne, vi må ha mer galskap, både på banen og tribunen.
Å komme til Danmark var et mareritt for de fleste under Hareide (og er i og for seg fortsatt det). På 21 hjemmekamper med Danmark tapte han bare én gang.
Regner man snittpoeng pr. kamp er det ikke så stor forskjell på landslagssjefene i Norge, Sverige og Danmark siden 2000. Solbakken er over midten av den «trenertabellen».
Slik har de skandinaviske trenerne gjort det:
Snittpoengene til landslagssjefene i Norge, Sverige og Danmark fra 2000 (basert på at privatkamper også skulle ha gitt poeng):
2,02: Kasper Hjulmand, Danmark
(Fra 2020 – 50 kamper)
1,88: Åge Hareide, Danmark
(2016-20 – 42 kamper)
1,82: Lars Lagerbäck, Norge*
(2017-20 – 34 kamper)
1,80: Erik Hamrén, Sverige
(2009-16 – 86 kamper)
1,77: Ståle Solbakken, Norge
(fra 2020 – 35 kamper)
1,70: Morten Olsen, Danmark
(2000-2015 – 166 kamper)
1,69: Janne Andersson, Sverige
(2016-23 – 94 kamper)
1,69: Egil Olsen, Norge
(2009-13 – 49 kamper)
1,60: Söderberg/Lagerbäck, Sverige
(2000-04 – 68 kamper)
1,59: Nils Johan Semb, Norge
(1998-03 – 68 kamper)
1,55: Åge Hareide, Norge
(2003-08 – 58 kamper)
1,50: Lars Lagerbäck, Sverige
(2004-2009 – 38 kamper)
1,06: Per-Mathias Høgmo, Norge
(2013-16 – 35 kamper)
* I Lagerbäcks tall er ikke disse to kampene medregnet:
Borte mot Romania, ikke spilt på grunn av pandemien. Norge idømt 0–3-tap.
Borte mot Østerrike med det såkalte «nødlandslaget» – Leif Gunnar Smerud ledet laget.
- Sveriges landslagssjef Jon Dahl Tomasson ikke tatt med. Har tre kamper siden han tok over i mars. Det har endt med seier over Albania og tap for Danmark og Portugal.
- I sin første periode, på 90-tallet, ledet Egil Olsen Norge i 88 kamper. Snittpoengfangst: 1,86.
Og selv om Sverige og Danmark har hatt litt tøffere motstand, siden de har kvalifisert seg til mange mesterskap, fremstår Norges kvaliktrøbbel som et mysterium.
– Det er også en gåte at vi ikke gikk til EM denne gangen, parerer Ståle Solbakken og gjentar at all statistikk fra kvalkampene tilsier at Norge burde vært i EM.
Landslagssjefen kjenner også dansk fotball ekstremt godt fra innsiden, etter til sammen 12 år over to perioder og tidvis stor suksess som trener i FC København. Konfrontert med Hareides uttalelser om «den naturlige danske selvtilliten», sier Solbakken.
– Ja, det er riktig, og den har de fordi de har lykkes så mange ganger, selv om det skal sies at et par av de beste danske årgangene hverken gikk til EM eller VM,
påpeker han.– Men jeg avfeier ikke det Åge sier. Hvor stor betydning dette har, er vanskelig å si, men det er helt sikkert en medvirkende årsak. Rutinen du får ved å spille mesterskap, både for spillerne og hele organisasjonen, tar man også med seg videre, påpeker Solbakken.
Hva tenker du?Hvor mange av de tre neste mesterskapene tror du Norge kvalifiserer seg til?aIngen. Norge har noen stjerner, men laget er for ujevnt.bEtt. Det er så mange lag som får være med at til slutt Norge vil klare det,cTo. Norge kommer til å løfte seg kraftig og etablere seg som en nasjon som jevnlig går til sluttspill.dAlle sammen. Det gjelder bare å bryte en barriere.Hareide er inne på det samme.
– Hele laget fikk et løft etter at vi hadde vært sammen i en måned i forbindelse med Russland-VM, sier han. I VM tapte danskene på straffer i 8-delsfinalen mot et Kroatia som tok seg helt til finalen.
Hareide mener mediene har sin del av skylden for at alle de norske mesterskapsbommene blir plagsomme.
– Innad snakket vi aldri om det. Jeg tror heller ikke Ståle og laget hans gjør det. Men media adresserer det hver gang det er en avgjørende kamp. Da kommer hele dødshistorikken. Jeg tror faktisk det hadde hjulpet laget om dere hadde satt en stor svart strek over det, sier den nåværende islandske landslagssjefen.
Solbakken vet selvsagt at historien vil hentes frem, igjen og igjen, helt til den vonde rekken er brutt. Og han vet at spillerne får det med seg.
– Det er helt uunngåelig at det ikke er noen som saumfarer tilbakemeldinger i alle mulige medier. Noen er mer påvirkelige, mens andre gir totalt faen, sier Solbakken.
– Men det er derfor jeg har satt inn en mental trener også. Noen trenger ekstra hjelp til å håndtere det ekstreme presset. Den største hjelpen er at vi hadde klart å komme til et sluttspill. Når vi først lykkes, får vi en helt annen erfaring. Da tror jeg det kommer flere, sier Solbakken.
Simon Bank i svenske Aftonbladet har fulgt det svenske landslaget gjennom alle mesterskapene i dette århundret.
– Jeg er overbevist om at det mentale er en faktor. Det vanskeligste er alltid den første gangen, det å pløye ny mark. Sverige levde lenge
med en forbannelse, men da den var brutt radet de opp mesterskap, sier han.Nå har Norge større stjerner enn noen gang, men Bank mener ikke at store svenske stjerner som Ibrahimovic, Ljungberg og Henrik Larsson var avgjørende for suksessen:
– Sveriges største kvalitet, på godt og vondt, var aldri enkeltspillerne. Ikke engang da laget var som aller best, rundt 2004. Sverige fungerte isteden som et slags klubblag, med tydelige rammer og en satt spillemåte, svarer Bank, som har denne trøsten til Norge:
– All utvikling tar tid. Norge har bygd en grunnmur, med større talentinvesteringer enn Sverige–og fått frem fine spillere. Norge savner Sveriges tradisjon, det skal ikke undervurderes. Men jeg holder Solbakken høyt. Med en etablert spillestil over tid og et par signaturkamper på veien vil Norge snart være der.