– Det man er aller mest glad i, er truet

4 months ago 34

Grunneiere frykter Europas største funn av sjeldne jordarter kan true skogseiendommen deres.

GRUVE HER? Rune Kristoffersen, Hanne Fæhn og Susanne Fæhn eier både gård og skog som er tegnet inn på et kart over mulige gruveområder.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Susanne Fæhn har akkurat flyttet hjem til Nome i Telemark. Etter 17 år med studier og jobb utenbys, ønsker hun å ta over familiebedriften.

Skogseiendommen har vært i slekta i over 400 år. I tillegg til en gård, eier familien tusen mål med skog og en liten innsjø, som ofte brukes til friluftsliv. Familien henter ut tømmer hvert fjerde eller femte år.

Men nå kan området være på spill.

I nærheten er det gjort et enormt funn av sjeldne jordarter. I det som kalles Fensfeltet, finnes metaller som trengs i vindturbiner og elbiler, og som kan gjøre Europa mindre avhengige av Kina.

Kommunen ønsker å starte gruvedrift. Det vil bety arbeidsplasser og ny industri. Men også at landområder må brukes til ankomstveier, kraftnett og deponi.

– Jeg er bekymret for viktige naturområder og rødlista arter, men også min egen arv. Det man er aller mest glad i, er truet, sier Susanne Fæhn.

Susanne Fæhn ønsker å ta over gården og skogen etter foreldrene.

I dag drives gården av hennes foreldre, Rune Kristoffersen og Hanne Fæhn.

Det er bare to uker siden de skjønte at familieeiendommen ligger innenfor området som er foreslått til gruvedrift. Ingen fra kommunen har vært i kontakt med familien. Informasjonen fikk de gjennom lokalavisen.

– Kommunen har førsterett, og kan presse gjennom et salg. Det er ikke noe frivillig valg. De kan ekspropriere eiendommen, ta den med tvang, sier Rune Kristoffersen.

Vil redde Europa

Familien frykter området vil ende opp som den svenske gruvebyen Kiruna. Der er de i ferd med å flytte bysentrum fordi sprekker fra gruvedriften har kommet til overflaten og gjør området utrygt. I 2020 var det også et jordskjelv i byen som knyttes til gruvedriften.

Alf Reistad, daglig leder i det norske gruveselskapet Rare Earths Norway (REN), avviser at noe slikt kan skje i Telemark.

Selskapet, som nylig fikk bekreftet den betydelige forekomsten, vil hente opp mineraler gjennom å utvikle en underjordisk tunnel ca. hundre meter under overflaten.

Det vil bruke elektriske maskiner og en ny teknologi som er testet i Østerrike. Etter utvinning skal de fylle igjen hullene med en blanding av overskuddsmasser og bindemiddel.

– Vi vil føre tilbake rundt 60 prosent av overskuddsmassen og stabilisere grunnen slik at folk fortsatt kan bo trygt på toppen av forekomsten, sier Reistad.

Første byggetrinn av prosessen i Telemark vil koste rundt ti milliarder kroner.

REN planlegger for en underjordisk gruve hvor de vil tilbakefylle over halvparten av overskuddsmassen.

Et anslag viser at 8,8 millioner tonn sjeldne jordarter kan ligge under bakken i Fensfeltet. Enkelte av metallene inneholder magneter som kan brukes til vindturbiner og elbiler.

Det er noe Europa ønsker å bli selvforsynt på, ettersom størsteparten av disse kommer fra Kina i dag.

– Det er stor interesse for dette, sier Reistad.

Inne på kontoret i Ulefoss sentrum viser han frem en stein som inneholder radioaktivt thorium. Det vil han selge til selskaper som driver med kreftbehandling eller kjernekraft.

Daglig leder Alf Reistad i Rare Earth Minerals (REN) viser hvordan et tenkt deponi vil ta minst mulig plass i foreslåtte Bærevann i Ulefoss.

– Det har vært en nærmest unison oppslutning om dette prosjektet. Som forventet møter vi skepsis og motstand fra noen av dem som blir direkte berørt – det som kalles «not in my Backyard». Men det må man forvente uansett hva du skal bygge, sier gruvelederen.

– Hva tenker dere om at det er store bekymringer lokalt?

– Det tar vi på dypeste alvor. Men vi har lojalt fulgt det opplegget som er lagt fra kommunen, sier Reistad.

Han viser til at det er kommunen som skal beslutte hvilket område som til slutt skal utredes og utvikles.

– Vi har respekt for de som fisker, sitter på en jaktpost eller bruker et område til å plukke kantareller. Men vår klare ambisjon er å levere på regjeringens mål om å utvikle verdens mest ansvarlige mineralutvinning.

Bekymret for nærmiljøet

På et allmøte om Fensfeltet i kommunen etterlyste flere av innbyggerne konkret informasjon om prosjektet. Sammen med syv andre startet Linn Obrestad derfor en arbeidsgruppe som søker svar på hva gruvedriften kan bety for kommunen.

– Fensfeltet er kjempespennende og har potensialet til å gjøre bra ting for kommunen vår. Utgangspunktet for arbeidsgruppen er at vi opplevde at prosessen rundt selve utbyggingen er veldig vag, sier hun til E24.

– Vi klarer ikke finne konkret informasjon om prosjektet. Og det synes vi er skummelt.

Linn Obrestad er født og oppvokst i Helgja, en landsby i Nome kommune. Hun er lærer og kunster, og engasjerer seg i gruveprosjektet.

Mest uro er det rundt mulig deponi og prosessanlegg. Hvor skal disse være, og hva kan det få av konsekvenser for natur og miljø?

Obrestad sier flere har reagert på at kommunen kaller gruveprosjektet for en «grønn mineralpark».

– Men det er jo snakk om et deponi. De underkommuniserer de negative konsekvensene, sier hun.

Arbeidsgruppen har spilt inn at utbyggerne bør se nærmere på områder hvor det allerede er industri, fremfor boligområder og naturområder.

Forståelse for bekymringen

– Jeg skjønner at det er mange som reagerer når de ser disse kartene, sier ordfører Linda Thorstensen.

– For noen vil det få store konsekvenser. Det er ikke noen tvil om det.

Hun sier kommunen har jobbet med å inkludere innbyggerne i gruveprosjektet gjennom et bærekraftsråd og gjennom Fensdagene – en slags festival for alle aktører.

Det er ennå ikke bestemt hvor gruvedriften skal foregå, understreker hun. Kommunen har nylig fått innspill til hvilke områder som er aktuelle. Disse skal sees nærmere på før det avgjøres hvilke som skal utredes.

Ordfører Linda Thorstensen (Ap) styrer Nome kommune i Telemark med 6.600 innbyggere.

– Er det slik å forstå at kommunen har rett til å ta områder fra grunneiere?

– Kommunen kan benytte seg av en førsterett, men å komme til enighet gjennom forhandlinger vil være det beste for alle parter, sier Thorstensen.

Grunneiere, som familien Fæhn og Kristoffersen, har ikke fått beskjed på grunn av rutiner i plan- og bygningsloven, forklarer hun. Når områdene er avgrenset, vil grunneiere bli kontaktet.

Omtalen av gruveprosjektet som «grønn mineralpark» er tatt rett fra regjeringens strategi for mineraler. Ordføreren mener det henger sammen med det grønne skiftet og at gruvedriften skal være så skånsom som mulig.

Selv om kommunen har kraftinntekter, sliter de med fraflytting – som flere andre mindre kommuner. Flere store arbeidsplasser har forsvunnet de siste tiårene.

Gruveprosjektet vil ikke gi kommunen noen direkte inntektsstrømmer – mineralloven i Norge er laget slik at økonomisk gevinst tilfaller staten.

– Men ringvirkningene kan gi oss som kommune både arbeidsplasser og nye innbyggere, sier ordføreren.

Frykter en forhastet prosess

På familieeiendommen forteller mamma Hanne Fæhn at hun opplever en slags økosorg. Hun har vokst opp i denne skogen og blir lei seg av tanken på at døtre og barnebarn kanskje vil miste den.

– Jeg er ikke for gruvedrift i det hele tatt, sier hun.

Datteren Susanne Fæhn sier hun har et litt annet syn.

– For jeg forstår at metallene under bakken trengs. Men jeg vil ikke at prosessen skal være forhastet.