For ett år siden tok et bilde av paven i en boblejakke mange på senga. Siden har mange av oss blitt mer oppmerksomme på falsk innhold når vi surfer på nett.
Men teknologien er spådd til å bli 100.000 ganger bedre innen fem år.
Så hvis du synes bildet i toppen virket veldig ekte, forestill deg hvordan det blir i 2029.
Tone Damlis feriebilder ble nylig et eksempel på hvordan Meta forsøker å identifisere og merke KI-innhold.
Samtidig pågår det et stort samarbeid mellom mediehus, store selskaper og regjeringer for å finne en felles kur mot falsk innhold.
Svaret blir en ny måte å kreditere innhold på.
Dette skal gi en sikker informasjon om hvor et bilde eller video kommer fra og hva som er gjort med det. Det gjelder også innhold laget av kunstig intelligens.
– Å informere om innholdets opprinnelse gjør det mulig å få tillit i den digitale tidsalderen, sier Santiago Lyon i Adobe til NRK.
Han legger til:
– Åpenhet er nøkkelen til pålitelig innhold, og derfor er innholdskreditering kritisk. Det vil være som en «digital ernæringsetikett» du ser på matemballasje.
Kommer til en skjerm nær deg
Arbeidet med en felles løsning for «hele internett» er et prosjekt ledet av Adobe og BBC. Norske mediehus er også koblet på gjennom Media City Bergen.
Nylig ble det kjent at TikTok også blir med i samarbeidet.
Målet er at det skal være enklere å se hvem som har tatt et bilde, hvilket utstyr som ble brukt, dato, redigeringshistorikk og så videre. Det samme gjelder for lyd og video.
– Nå jobber de første norske medietech-selskapene med implementering. Og jeg tror vi kan se det første mediehuset i Norge teste dette allerede i år, sier direktør Helge O. Svela i Media City Bergen (MCB).
BBC er allerede i gang med testing av en tidlig utgave av innholdskreditering i noen av sine artikler.
Slik ser det ut:
Fortsatt må en del løses før en felles standard for «hele internett» er på plass. Blant annet må nyhetsmedier sørge for at ikke informasjonen går på bekostning av personvern og kildevern.
– Dette er viktige spørsmål som er en sentral del av diskusjonene, opplyser Svela i Media City Bergen.
Hvordan du skal legge merke til den nye merkingen, jobbes også med. BBC legger sin merking under en video hentet fra TikTok. Adobe jobber med å tagge selve innholdet med et ikon:
– Vi håper at dette ikonet skal bli så utbredt og akseptert at det en dag blir like allment og gjenkjennelig som copyright-symbolet, sier Santiago Lyon i Adobe.
Løsningene har et felles mål: Øke tilliten og troverdigheten til seriøse avsendere.
– En mulighet til å vise at noe er ekte
Alle har behov for å skille om det man ser er ekte eller uekte, mener administrerende direktør Anne Gretland i det Oslo-baserte selskapet Fotoware.
– En ting er hvordan folk opplever det som publikum, men jeg tenker at det aller viktigste er å gi journalister og fotografer, som faktisk dokumenterer ekte hendelser, en mulighet til å vise at det de gjør er ekte.
Fotoware leverer samhandlingsløsninger for digitale mediefiler til blant annet Reuters og Nasjonalmuseet. De er med i det internasjonale samarbeidet, hvor de blant annet jobber med manipulasjonssikring av innhold.
– Hvis det sås tvil om jobben fotografer og journalister gjør av noen som nekter å godta at verden er sånn, er det et problem vi har nødt til å løse, mener Gretland.
Er innholdskreditering en god idé?
– Løser ikke alt
Stipendiat Ståle Grut på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, mener det er på høy tid at vi oppgir mer informasjon om hvor video, lyd og bilder kommer fra.
Men det garanterer ikke at merking vil hjelpe.
– En studie som undersøkte merking av artikler, kommentarer og sponset innhold, så at slik merking alene ikke bidro noe særlig til å øke tilliten, forteller Grut.
Et nylig eksempel på at merking ikke var godt nok, var i Danmark da et politisk parti laget en falsk video av statsministeren og merket den med «AI-generert».
– En ny innholdskreditering løser ikke alt, men er en del av løsningen, sier Santiago Lyon i Adobe.
Han mener dagens utfordringer vil kreve enda mer av oss som forbrukere.
– Folk må forstå at de ikke kan stole på alt de ser og hører på nett. Vi må sikre at publikum er bedre informert om misvisende informasjon, kjenner til innholdskreditering, og at vi hjelper dem ta informerte beslutninger om hvor pålitelig et innhold er.
Les også:
Publisert 07.06.2024, kl. 22.17